Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rester av rundhaug, stein og jordblandet. Haugen er nå sterkt opprotet, særlig i N-delen. Langs N- og V-kanten er det en del stein synlig. Haugen er bevokst med gress og gamle bjørketrær. D 9m, h 0,5m. C24582 stammer etter Erling Schøyens mening fra denne haugen. På samme eiendom - etter deling av gården på bnr 2 - skal det ha vært en gravhaug ca 200m SV for husene. Det skal ha vært kjeller i haugen. Funnet C12102-08 mente Erling Schøyen stammet fra denne haugen.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen ble det oppdaget en rullestolrampe som er anlagt delvis over haugens S del. Rampen står på stolper som er banket ned i bakken og som berører haugen. I NV er det oppført en garasje innenfor haugens sikringssone. Bjørketrærne er fjernet og haugen er nå dekket av gressplen. D 10 m med grøfter, 4 m uten grøfter. Høyde ca. 1 m. Det opplyses om at C24582 stammer fra en annen haug. Gravhaugen ble innmålt uten RTK og gitt ny geometri.
50m N for spissen av Skåltangen: II: Steinalderboplass. Delvis bevart. Funnførende areal: 4 kvadratmeter. På spissen av Skåltangen, langs en sandstrekning: III: Steinalderboplass, utvasket.
I SØ-kant av et holt med forholdsvis høye graner og i en forsenkning mellom knauser: R01. Kvadratisk kullgrop, klart markert og tydelig. Bunnen flat. Nok nedrast, men urørt. Bevokst med lyng og mose. Graner i N-V-kant. Mål 3 x 3 x 0,8m. Påvist av Haakon Bjørnstad, gårdens forrige eier..
Mellom en N-NV-gående sti fra tunet, i V og dyrket mark i Ø, ca 10m S for SSV-enden av gravfeltet 4224 K04 R03 på 147/2: Haugdannelse, langaktig, uregelmessig, orientert NV-SØ. Vanskelig målbar p.g.a. sin form. Kan være Pekstikkhaugen.
2010: Lokaliteten ble kontrollregistrert og det ble slått fast at haugen er en gravhaug.
Den opprinnelige kirken var en romansk kirke med skip, kor og apsis. Apsis ble revet på et tidlig tidspunkt og koret forlenget ca 5,5 m og avsluttet med en rett østmur. Den andre og største ombyggingen i middelalderen innebar at koret ble revet og skipets langmurer forlenget ca 12 m og avsluttet med rett østmur. Kirken ble da ca 30 m lang med skip og kor i samme bredde. De ble brukt tegl ved denne ombyggingen. Ved ombyggingen til korskirke i 1697 ble to korsarmer tilføyet omtrent midt på langkirken, de åpner seg inn mot den med rundbuer i full bredde. Korsarmenes innvendige lengde ca 8,5 m og bredde ca 11 m. Intil Ø-siden av østre korsarm ble det anlagt et ca 4,5 m langt og ca 6,5 m bredt kor. Kirkens innvendige lengde ca 35 m og skipets bredde ca 11 m. De rundbuede S- og V-portalene er bevart og bygd av kalksteinskvadre.
Uregelmessig nedgravning, skåret ned i undergrunn av gulbrun leire med tørkesprekker; ca 180x 150 cm orientert nordøst ¿ sydverst. Fyll: Relativt løs humusholdig silt med innslag av nedbrutt organisk materiale, knust tegl og kalkmøtel. Enkelte biter av ubrent bein, trekull og treverk. Det lå to større stein i overflaten. Funn: Vindusglass, dyrebein og et lite, uidentifisert fragment av Cu-legering.
Nær sirkulær nedgravning, ca 65 x 65 cm. Fyll: Kompakt gråbrunt fyll av humusholdig fin sand med lysere partikler. Funn: Keramikk ¿ mulig jydepotte, vindusglass, dyrebein (også fra fisk), tegl, treverk og keramisk bygningsmateriale, fragment av Pb/Cu. Fyllet er veldig lik F1-F3.
Lokalisering og avgrensing av den middelalderske kirkegården er uavklart. Utgangspunkt for grov stedfesting er kart over Nes kirkegård 1726 og 1879 samt synlige grenser på flyfoto i Askeladden i øst og vest. Nordre grense for middelalderkirkegården antas å ligge et par meter syd for grense i 1879. Nøyaktig lokalisering og avgrensing må gjøres i felt.
Tre vegger i laftebygning delvis avdekket. Diagonal mellom lafteknuter 4,2 meter. Minimum tre omfar bevart. Profilen viser en en markert forsenkning i landskapet med ansamling av kulturlag og blåleirelag med en samlet tykkelse på opp mot 1,5 meter. C14-dateringer grovt sammenfallende med dendrodatering.