Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Alle røysene er runde, lagt opp av brudd- og rullestein, tvm opptil 0,5m og de er delvis kledd med kratt og små trær. Lengst S: 1. Rundrøys. Klart markert. I sentrum et vesentlig krater, d 3m, dybde 1,5m. Flere steder i røysas overflate er det foretatt omrotinger og en del stein er kastet utover siden. D 10.12m, h 1,5m. 18m N for 1.: 2. Rundrøys. Klart markert. Flere omrotinger, mest i midten, men ikke som noe egentlig krater. D ca 12m, h 1,5m. 18m NØ for 2., på en liten knaus: 3. Rundrøys. Klart markert. Sterkt beskadiget av et N-S-gående krater, l 6m, br 2-2,5m, dybde 0,5-0,7m. En del stein har rast ned på Ø- og V-kanten av knausen. D 8-10, h 0,5m. 5m S for røysa, i en glove, ligger restene av et brukar fra siste verdenskrig. 20m NV for 3., på en N-S-gående knaus: 4. Rundrøys. Delvis klart markert. Nokså sterkt beskadiget. I sentrum et søkk, d 2,5m, dybde 0,5m. D 8m, h 0,5m.
Ca 10m S for Vadumveien, på et lite platå i N-hellinga: Rundhaug. Nokså klart markert. Byggemateriale umulig å angi. I N-del forsenkning, d 0,5m, dybde 0,3m. Haugen er overvokst med løvkratt og mindre trær. D 8m, h 0,5-0,6m. Kan være noe usikker som fornminne.
Ute på SØ-brinken av topplatået, trolig åsens høyeste parti: Røys, nok opprinnelig rund? Nokså klart markert, bygget av middels bruddstein. Røysa er i nyere tid helt rasert og ombygd til en slags steinhytte. Hele røysas midtparti er utkastet og her er oppført i tørrmur et tilnærmet kvadratisk rom 2,3 x 2,3m; h 1,3 - 1,5m. Arbeidet er pent og solid utført når man ser bort fra enkelte partier øverst i veggene som tydelig er lagt opp senere enn resten av hytta. Fra NØ er det murt en 3m lang og 0,5m bred inngang gjennom "veggen". "Gulvet" består av sandblandet jord og små bruddstein slik man vanligvis ser i bunnlaget på utkastede gravrøyser. I N- og S-hjørnet er det spor etter bål. I røysas SV-kant er en god del stein kastet utover. Likeens ligger en god del stein nedover den bratte skråningen i NV ( Skisser). I NV-hjørnet en av rommet en furu, ellers er røysa praktisk talt uten vegetasjon. Mål:N-S 9m, Ø-V 7m, nuv h 1,5m. Å gi en plausibel forklaring på selve "hytta" er vanskelig. Røverteorien virker lite troverdig. Å slepe sammen så mye stein på toppen av en av de høyeste åsene i området for å bygge seg en hytte må ha vært uhyre irrasjonelt, særlig når skogen omkring må ha vært full av tømmer som det ville ha vært adskillig lettere og raskere å utnytte. Dessuten må en hytte på toppen av Tjuvstuåsen ha vært omtrent det mest utsatte sted som var mulig å finne, idet røyk herfra ville sees over store deler av Rælingen, Fet og kanskje til og med helt S i Båstad. Kanskje kan rommet ha tjent som vakthytte for vardevakt i forbindelse med svenskekrigene. Utsikten Ø- og S-over er meget god. Både veien over Aurskog-Høland og S-fra gjennom Østfold på begge sider av Øyeren kunne bevoktes. Vanskeligere er det med kontakten N- og V-over som også må ha vært viktig idet det var disse områdene som skulle varsles. Olaf Svensen opplyste i 1977 at veggene var mer enn mannshøye noen tiår tidligere, og at det var lagt opp et ildsted i et hjørne. 2008: Dette er et spesielt kulturminne som har hatt flere ulike funksjoner opp gjennom tiden. Det består i dag av en sammenrast steinhytte beliggende på toppen av den høye Tjuvstuåsen. Kulturminnet måler omlag 9 x 7 meter. Høyden på veggene er mellom 90 cm og 1,3 meter, tidligere var den angitt å være 1,5 meter. Det ligger en del spredte stein på platået og de nedenforliggenede brattere sidene. Målene på steinkonstruksjonen stemmer overens med registreringsdataene fra 1977, bortsett fra høyden som er vestentlig mye lavere i dag. Også ved den tidligere registreringen ble det opplyst at veggene på hytta hadde vært over en mannshøyde noen tiår tidligere, og at det var lagt opp et ildsted i et hjørne. Dette ble fortalt av Olaf Svensen i 1977. Det er sannsynlig at dette opprinnelig har vært en gravrøys, særlig med tanke på beliggenhet og den jevne størrelsen på steinen. Dessuten mener Arild E. Pettersen og Elisabeth Skjelsvik at gulvet inne i hytten ligner bunnlaget i utkastede gravrøyser med sandblandet jord og rester av små bruddstein. Den eventuelle gravrøysen har senere blitt bygget om til en steinhytte, sannsynligvis en vardehytte. Fra registreringen i 1977 er ikke tolkningen av R80279 som en bygdeborg nevnt. Imidlertid er dette del av informasjonen som står på skiltet på toppen av Tjuvstuåsen. Tjuvstuåsens søndre, østre og vestre side er spesielt bratte og ulendte, den nordre nedstigningen er også kupert, men noe slakere. Åsens bratte terreng og dens avsideliggende beliggenhet i forhold til gårdene i Rælingen i tillegg til god oversikt over området og over store deler av Øyern, gjør at den ikke ville være unaturlig å bruke som bygdeborg. Bygdeborger har ofte rester etter murer der landskapet ikke i seg selv er uinntagelig nok. Som nevn ligger det en del spredt stein i området, men det er ikke tydelige tegn til murer.
Lengst i N og på berg ned mot myra: 1) Uklart markert rund steinlegning, utydelig i terrenget. Bygd av små bruddstein. Synes en del omrotet. Nesten overgrodd av mose og lyng. Diam. 3 m, høyde inntil 0,4 m. 15 m SØ for 1) på berget og noe høyere i terrenget: 2) Klart markert rund røys, tydelig i terrenget. Bygd av tildels store bruddstein. Omrotet og en del av steinen brukt til stolpehull 5 m SØ for røysa. Delvis mose og lyngdekt. Diam. 8 m, høyde inntil 0,8 m.
Lav rundrøys. Nokså klart markert og godt synlig i terrenget. Bygget av middelsstor rullestein. I Ø-kanten ligger en stor steinblokk med noe ujevn form, l 1,45, st br 0,19m, t 0,2m. Røysa er delvis overtorvet og bevokst med røsslyng og einer, især i S-lige halvpart. Synes urørt. D 7m, h 0,5m.
Rundrøys, klart markert, godt synlig i terrenget. Bygget av stor og middelsstor rullestein. Forsenkning i toppen, orientert N-V, l 3m, br 2m, dybde 0,5m. En del stein er fjernet i røysas S-kant. I NØ står en klynge med furutrær. Forøvrig delvis bevokst med mose. D 12m, h 1,7m.
I Ø-kanten av en av toppene på åsdraget finnes: 4 synker som ligger på rekke NNV-SSØ og med samme orientering. Lengst i NNV: 1.Synk, mål: 4-5 x inntil 2 x ca.1m. Adskilt fra 1.ved en voll ca.1 x 1m av jord og stein: 2.Synk eller sjakt, mål: l.ca.17m, br i NNV 2m, br mot SSØ-enden ca 4m,dybde ikke målbar. Adskilt fra 2 ved en del av berget, l.ca.4m: 3.Synk,mål:ca.3 x 2 x 0,4m. Adskilt fra 3.ved berget i en l.ca.2,6m: 4.Synk,mål:ca.7 x 2 x minst 1m. Inntil Ø-kanten av 2: 5.Avfallshaug med flat topp.Avlang grop i N-siden,mindre groper i S-siden. Mål: Ø-V ca 19m, N-S ca 18m, st h i Ø minst 3m. Mindre avfallshauger finnes inntil Ø-kanten av de øvrige synk. Påvist av Hjalmar Berget, Vollane, Saggrenda.' Han opplyste at noe av gårdens vannforsyning blir tatt fra synken eller sjakten nr.2.Heverten går til 10m`s dyp,og han antok at dybden kunne være det dobbelte.Han mente også å ha registrert en tverrgang -ort- inn i berget på en av sidene. I tilknytning til den registrerte gruben må nevnes kobberverket 2060 B10 R01 på 108/36 som ligger ca.350m NNN for denne.
Lengst i NNØ: 1. Rundrøys, nokså klart markert. Bygd av bruddstein og rundkamp, tvm 0,4-0,5m. Til dels ødelagt og utkastet, krater i sentrum, 2,5x1m, dybde 0,3m. Overtorvet langs kanten. D 6m, h 0,3m. 50m SSV for 1., på holmens høyeste punkt: 2. Rundrøys, noe uklart markert. Bygd av bruddstein og rundkamp. Mye stein er utkastet og ligger nedover og rundt knausen. I midten en varde, tvm 1m, h 0,75m. Overtorvet, bevokst med lyng og gress, noe stein i dagen. D 5m, h 0,3m. 3m S for 2., på berget: Varde. H 0,5m.
Kant i kant med den gamle riksvegen: 1. Rundhaug, uklart markert og nesten usynlig i terrenget. Flat form. Bygd av steinblandet morenegrus. Hele midtpartiet virker utgravd. Tynt grasdekke med løvkratt. D 9m, h 0,4m. Kant i kant, SSV for 1.: 2. Rundhaug, ganske godt markert, tydelig i terrenget, avrundet profil. Bygd av morenegrus og stein. Midtpartiet synes urørt, avskavet på alle sider, med unntak av N-siden av haugen. D 4,5m, h 0,75m. Inne på hageområdet, 25m S for 2.: 3. Rundhaug, noe uklart markert, særlig i S-V-siden. Synlig i terrenget fra N-Ø-siden. Bygd av morenegrus og stein. Jevnt avflatet profil, synes som den er noe planert ut på toppen. Tynt grasdekke med 1 bjørketre. D 10m, h 0,1-0,3m. 10m V for 3.: 4. Rester av gravhaug. Markert i SØ-S-V. Tydelig i terrenget, avrundet profil. Bygd av steinblandet morenegrus. Skåret av på N-siden inntil midten i ØSØ-VNV retning. Grasbevokst med stort furutre. Antatte mål: D 4,5m, h 0,6m. 9m SSØ for 4., på Nordly, 78/8: 5. Rundhaug, noe utflytende markering, lett synlig i terrenget. Ujevn, flat form. Bygd av morengrus med mye middels og små rundkamp. Sentrum og haugens Ø-lige del totalt utgravd, d 3-4m. Gjenfylt medløv og småstein. Trolig bare bunnlaget igjen av haugen. Tynt grasdekke med 2 store bjørketrær. D 9m, h 0,1-0,5m.