Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På ryggens høyeste punkt, lagt direkte på berget: Rundrøys, klar markering, men noe utrast i Ø. Lite tydelig i terrenget. Flat profil. Bygd av middels og stor bruddstein. Flere omrotinger i midtpartiet. Oppreist blokk SV for sentrum, h 0,45m, maks br nederst 0,6m. Tett lyngvegetasjon med noen store furutrær. D 8m, h 0,5m.
2016: Uendret, men nå også bevokst med bresk
På toppen av et lavt drag, 9m N for dyrket mark og kant i kant og V for grustak: 1. Rundhaug. Klart markert og lett synlig. Bygd av jord og bruddstein. Toppen avflatet med spor av nedgraving. Grop i N, d 2m, dybde 0,3m. Grop i S 2x1x0,3m. Her er det synlig en stor rundkamp. I haugens Ø-ende en stor blokk, 1,2x1m. Haugen er bevokst med gress, løv- og bartrær. D 11m, h 1,1m. Svein Grøteig opplyste at masse ble fjernet i 1950-årene. 15m Ø for 1: 2. Rundhaug. Som 1, men består av mer stein. Grop i midtpartiet, d 1,5m, dybde 0,2m. Grunn sjakt ut over V-siden. Tett lyng, grantrær. Gammelt piggtrådgjerde går over haugens V-side. D 8m, h 1,3m. Kant i kant og N for 2: 3. Rest av rundhaug. Ø-lige del danner en sirkulær voll mot fallende terreng. Haugen er fjernet av grustak. Stort grantre i sentrum. Antatt d 6m. Haug 1 ligger på 22/1 og haug 2 på 22/5.
På toppen av åsen: Rundhaug. Klart markert unntatt i NØ der den går i ett med terrenget.Lite tydelig i terrenget. Lagt direkte på berg. Bygd av mellomstor rundkamp og jord. Forsenkning i midten d 1,5m, dybde 0,3m. Tykt gressdekke med lyng. D 4m, h 0,2m. Kan være noe usikker som fornminne, kan være naturdannelse.
Gravrøys, tilnærmet rund, diam.9 m. Bygd av hodestore bruddstein som danner en ufullstendig ring oppå en delvis ubevokst fjellknaus. Mest stein i N der knausen er brattest, ca. 1 m høy. Uklart markert, særlig i S, lite tydelig i terrenget. Mose og lyngbevokst, furu i midten.
30m S for Ø-V-gående sti: Rundhaug. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. bygd av stein og jord. Forsenkning i midtpartiet, d 2m, dybde 0,1m. Bevokst med gress og mose. Grantre i NV og NØ. D 8m, h 0,2m. Gunhild Erlandsen opplyste at hennes bror hadde gravd i haugen da han var ung. Han hadde funnet bein og kull.
På toppen av åsen og 3m Ø for den gamle presteveien: Rundrøys. Klart markert, men lite tydelig i terrenget pga vegetasjon.Bygd av mellomstore rundkamp og bruddstein. I midten en Ø-Vgående sjakt, 6x1x0,6m. I N-kant av denne sees store blokker. Stein fra sjakta ligger på S-kanten. Denne skaden er påført i nyere tid av Christian Myre. Intet ble funnet. Sparsomt mosedekke. Gran- og løvtrær. D 9m, h 0,4-0,5m.
I Skogen, på toppen av en knatt og utnyttende denne: Rundhaug. Klart markert, men går i ett med fallende terreng i N. Lett synlig. Bygd av jord og stein. Brattsidet i N og Ø. Bare N-lige brem av midtpartiet er intakt. Resten er utgravd, d 8m, dybde 0,5-1m. Masse herfra er trolig kastet over S-siden. I midtpartiet ligger flere betongblokker. I kraterets N-lige del sees en del store blokker. Tykt gressdekke. Løv- og bartrær. D 22m, h 2,5-3m.
Rundhaug. Klart markert og lett synlig. Bygd av leire og bruddstein. Sjakt, 3x1,5x0,6m, gravd fra SØ-siden og inn mot midten hvor det er et krater d 3,5m, dybde 0,6m. I dettes S-side sees en flatsidet jordfast blokk ellerfast fjell. I sjaktkanten kompakt steinpakning synlig. Haugen er gressbevokst. Rundt kanten eiketrær. D 12m, h 1,6m.
Kontrollregistrering 19.20.2021: Gravhaugen lik beskrivelsen, men noe avfall lagt i toppen. Geometri oppdatert.
I det noe ujevne området SØ for dyrket mark: 1. Rundrøys, i NV og SØ markert av eldre jordekant, ellers nokså klart markert. Relativt lett synlig. Består av rundkamp med jord innimellom. En del større stein med tvm opptil 0,80m, i overflaten, er antakelig påført i seinere tid. Overflaten virker noe tilrotet og midtpartiet er muligens avflatet. Bevokst med små løvtrær, gress og mose. Lav på steinene. D ca 6m, h ca 0,80m. Ca 10m NØ for 1: 2. Rundrøys, uklart markert fra SØ til V, ellers klart markert og relativt lett synlig. Materiale som 1. En del rydningsstein påført i VNV. Fra midtpartiet og ut mot SV, vid sjakt 12x3x0,2m. Muligens er masse herfra kastet ut i S. Bevokst med små løvtrær, einer, gress og mose. Lav på steinene. D ca 7m, h i NØ ca 1m. Ca 5m NNØ for 2: 3. Rundrøys, klart markert, materiale som 1. I midtpartiet en forsenkning, tvm ca 3m, dybde ca 0,4m. Rundkamp i midtpartiet og ellers spredt rundt på røysa. Antakelig rydningsstein påført i seinere tid. Tett tilvokst med gran, løvtreklynger, busker og kjerr. Gress, lyng og mose i bunnskiktet. D ca 8m, h ca 1m. Ca 5m NV for 3 og ca 15m N for 2: 4. Rundrøys, klart markert. Materiale som 1. I midtpartiet vid grop, tvm ca 3m, dybde ca 0,6m, delvis gjenfylt av rundkamp, som forøvrig også ligger spredt over hele røysa, antakelig rydningsstein påført i nyere tid. Bevokst med grantre, halvstore løvtrær, tornekratt, gress og mose. D ca9m, h ca 0,9m. Ca 30m SØ for 3: 5. Røys, avlang, orientert VNV-ØSØ. Uklart markert i VNV-enden. Består av større rundkamp, delvis dekket med jord. Fra VNV-enden til godt og vel midt på røysa er den tett bevokst med løvkjerr, ØSØ-enden gressbevokst. L ca 11m, br ca 3m, h ca 0,4m. Røysa består antakelig av stein fra dyrkning, og er meget usikker som gravrøys. Ca 15m VSV for 5 innved mulig gammelt bekkefar: 6. Røys, noe avlang, orientert NØ-SV. Uklart markert. Rundkamp og bruddstein i dagen, men det meste av røysa er dekket av jord. Et nettinggjerde går over røysa i SØ-kanten. Gressbevokst, tett løvkjerr på NV-delen mot bekkefaret. L 7,5, br ca 5,5m, h i NV ca 1m, h i ØSØ ca 0,4m. Meget usikker som gravrøys. Nærmere Bygdaråi ca 30m SØ for 6, skjult inni tett løvkjerr: 7. Røys, antakelig fra rydning, rundaktig men uklart markert i SØ og VSV. Mye rundkamp i SV og fra V til Ø, der den er påkastet rydningsstein med største tvm ca 0,7m. Røysa er bevokst med tett bringebærkratt i SØ, noen få mindre løvbusker, og tett løvkjerr rundt hele kanten. D ca 11m, h ca 0,4-1m. Meget usikker som gravrøys.
Gravrøysen er først registrert i 1933 av Sverre Marstrander. Den består av en ytre steinring bygd opp av større og regulære blokker som er fylt igjen med mindre stein. Røysen ligger på en liten kolle øst for en større jordbruksslette, og vest for en bratt skrent. Den er lagt direkte på fjellet og synes urørt. Diameter 6 m, høyde 0,3-0,4 m. Lokaliteten inkluderes her siden den er et viktig og synlig monument i landskapet og at traseen og plangrensen nå er like ved.