Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Under befaring i 1979 fant Perry Rolfsen og Per Oscar Nybruget: C35663: Flintavslag og redskaper av flint. Funnet i kjerreveien, der vegetasjonsdekket var slitt bort. Utstrekningen av boplassen er usikker da det ikke er foretatt nærmere undersøkelser. Skal være i ei slak sør-hellende glove mellom mindre bergdrag.
På toppen, lagt direkte på berget: Rundrøys. Klart markert unntatt i SSV der den går i ett med terrenget. Lett synlig. Består av mellomstor rundkamp og blokker. I SV-kanten vag forsenkning, d 2m, dybde 0,2m. Tynt gressdekke. D 7m, h 0,2-0,3m.
Fornminne: Gammetuft, klart markert, rektangulær med avrundede hjørner. Vollene består av stein og torv. Gressbevokst. Noen stein i dagen. Tufta er todelt av en tverrgående voll. Tufta virker urørt. Den er trolig av nyere dato. Lengde 5 m, bredde 4 m, høyde inntil 0,4 m, vollens bredde ca. 1 m.
20m N for strandkanten: Røys, nok opprinnelig rund. Består av nevestore - blokkstore bruddstein. Sterkt utkastet. Bevokst med furutrær og lyng. Mål: VNV-ØSØ 8m, NNØ-SSV 7m, h 0,3m.
Basisregistrering 1971: Inne i plantefelt: Rund steinsetning som består av 8 heller og delvis skarpkantede blokker reist i en avstand av ca 2m. Den N-ligste er nedramlet og ligger littutenfor ringens omkrets. Steinene rager ca 0,8m over bakken. En i SVsida nesten helt nedgrodd, de andre svært tydelige. Flat helle eller berg stikker opp i sentrum. Tynt grasdekke, trær langs kanten. D 5m. Steinsetningen gjennomskjæres av en NNØ-SSV-gående gangsti. Steinsetningen er restaurert ca 1970 av Historielaget i Stokke. Dette synes på steinene da de virker nyoppsatte.
Kontroll 2012: I januar 2012 var det ikke mulig å gjenfinne så mange som 8 heller sikkert tilhørende kulturminnet. Vi lokaliserte to av de åtte steinene, og målte inn disse (se figur 2, side 4). Videre kunne vi observere en tydelig skjøttet flate i landskapet øst og nord for rotveltet. Dette tolket vi som området som må ha vært skjøttet gjennom en del år av Stokke historielag. Denne flaten ble målt inn i håp om at steinsetningens utbredning var tydelig ved restaureringen i 1970. Denne innmålte flaten legges i Askeladden som ny lokalitets- og enkeltminneavgrensning. Den nye avgrensningen måler 302 m².
4m fra veikanten: Blæsterovn. Klart markert og tydelig i terrenget. Oval, murt opp av opptil 9 synlige lag av mellomstore, helleforma steiner. Muringa noe utrast i V. Største d (N-S) 1m, minste d (Ø-V) 0,7m, dybde 0,8m. Rundt ovnen er det en oval voll med stein i. Br i N 1m, i Ø 1,5m, i V 1,5m, i S 3m. H i Ø og V 0,2m, i N og S litt lavere. Ved vollens slutt i S ligger 3 mindre heller i dagen. Ei helle er reist på høykant N for ovnen, av Edv og Thorleif Løchen.
På en åkerholme: Rundrøys, klart markert. Dekket av kraftig vegetasjon og antageligvis også påført en del fyllmasse i forbindelse med nydyrkingen i området rundt røysa. D 15m, h 1,75m. På grunn av at det ved registreringen sto korn på området er beskrivelsen bygget på avstandsobservasjon og flybildetolkning.
Lokaliet bestående av tre gravminner. I skogbrynet, 10 m. SØ for dyrket mark, 20 m. V for N-S-gående skogsvei: 1. Rundhaug. Klart markert og lett synlig. Brattsidet. Hele midtpartiet utgravd til bunns, d. 4,5m. Dette skjærer ut over sidekaten i SV. Her prismeformet blokk, 1,5x0,4x0,2m. I kraterets SV-S-side sees flere store blokker. Mye stein i sidene, ellers jord. Gran- og løvtrær. Over haugens V-kant, N-S-gående piggtrådgjerde. D 13m, h 1m. 9 m. S for 1: 2. Rundhaug. Som 1. Forsenkning i midtpartiet, d. 1,5 m., dybde 0,5 m. I N-siden er fjernet en del stein i senere tid. Stein sees spredt i overflaten. D. 7 m., h. 0,6 m. 1 m. SØ for 1: 3. Rundhaug. Som 1. Søkk i midtpartiet med grunn grøft ut over N-kanten. D. 7,5 m., h. 0,6 m. 2000: 1: Rundhaug, fem meter i diameter og ca 1,3 meter høy. Plyndringsgrop ca. 5 x 6 meter, og ca. 1 meter dyp. Funn av flintfragment i sørlige del på innsiden av plyndringsgrop. Haugen ligger ca. 12 meter vest for traktorvei og 10 meter sør for jorde til Adal østre og ØV gående hestevei. 2: Rundhaug, 10 meter i diameter, steinblandet, rund. Haugen ligger på østsiden, ca. 14 meter fra traktorvei og ca. 28 meter ØSØ for 1. 3: Rundhaug, ca. 8 meter i diameter med synlig stein i overflate. Plyndringsgrop/søkk i midten. Kant i kant og nord for ØV gående sti, vest for skogsbilvei og 2 meter SV for 1.