Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Oval røys, noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygd av 0,2-0,4m store bruddstein. Noe skadet i Ø. Bevokst med reinlav og lyng. Litt Ø for midten stor stubbe. Mål: N-S 5m, Ø-V 4m, h 0,4m.
------------
2010: Diameter 5 meter, høyde 0,25 meter. Helt overgrodd av mose og planter.
------------
2023: Røys i sørenden av bergskjær. Oldtidsveien sneier over vestre kant av røysen og det går et svakt tråkk over østkanten. Røysen består av sten i forskjellige størrelser fra knyttnevestore til ca. 35 cm. Målene fra 2010 stemmer.
Midt inne i vidt skogsområde ligger en bygdeborg forskanset med 5 murer - se skissen. Åsen avgrenses mot Ø av bratt ur av skallberg. I N faller knausen av i mindre N-vendte platåer og avsatser. I V stupbratt, høy hammer og mot S små avsatser og hyller før en får ur helt ned til dalbunnen. Fra dalbunnen Ø for åsen går en smal gangsti opp til borgområdet. Denne passerer mur I gjennom en NV-SØ-gående "port", br 1,5m. I porten er muren særlig kraftig med forlengelse på hver side nedåssiden. Fra porten strekker muren seg ca 50m S-over langs berghellingen. Fra "porten" fortsetter muren i N-lig retning og svinger etter ca 10m i NV-lig retning til den forsvinner på ei hylle lengst V på kollen. Langs muren går et delegjerde i Ø-V-lig retning. Herfra og Ø-over ligger 2 murer som en ytre forskansning. De danner 2 mindre, rundaktige rom - se skisse. I den Ø-ligste av disse en tydelig "port", men hit fører ingen tydelig sti. Hver murs lengde er ca 35m. Lengst S langs kollens SØ-side en kort mur, l 20m NØ-SV. Denne ender lengst S på et skarpt fremspring som faller av til lavereliggende smal hylle. Langs denne fra V til Ø går en ca 50m l mur i bue og sperrer adkomsten fra denne sida. Lengst SV forsvinner denne. Lengst NØ er den særdeles utydelig, men stein under bergplatået indikerer utrasing. Mellom mur IV og V en mindre mur, som er sterkt utrast - VII. Den ligner en bratt ur av større bruddstein og blokker. Alle murene er lagt opp av skarpkanta bruddstein og blokker. Antydning til tørrmuring i mur V - se skisse. Ellers også spor av samme. Murene er sterkt utraste, men er likevel tydelige. Br 0,5-6m, h 0,3-2m. Åsens topplatå er ganske jevnt med mindre NNV-SSØ-gående små skar og svaberg. Midt inne på området en mindre naturlig gryte. Her kan man tenke seg at det har vært mulig å samle vann, selv om det ikke er tilsig. Inntil Ø-foten av åsen finnes en liten myr.
Rundrøys, klart markert men utydelig i terrenget. Bygd av små og middels store rundkamp. Torvdekket. Jevnt avrunda profil. N-S-gående forsenkning i midten, l 3,5m, br 1,5m og dybde 0,5-0,6m. Bevokst med tett løvkratt og gras. D 8m, h 1,5m. Påvist av Kåre Krosby, 3080 Holmestrand.
I fjellets stupbratte Ø-vegg: Hule med åpningen vendt mot Ø. Taket er rundbueforma og skråner av til bunnen av hula. "Golvet" består av små bruddstein og i åpningen, under dråpefallet ligger en forhøyning som danner en "voll" mot den fallende hammeren. L Ø-V 5m, br 1,75m, h 0,5-2m. En sti fører til hulen fra foten av berget. I området N og S for huleåpningen er terrenget sterkt urpreget med mye løs bruddstein. Hula har neppe vært benytta som boplass, da den er for lita og har en vanskelig adkomst.
I SØ-hjørnet av en stor glenne i skogen: Rundhaug. Klart markert i NV. I SV går den nesten i ett med terrenget. Bygd av jord. Flere ujevnheter på haugen. En grop i NV der det kan ha vært en sjakt dybde 0,8m. Bevokst med gress, lyng og kratt. D 13m, h 1,5m.
30m N for den gamle veien mellom Åmot og Eggedal, 15m Ø for dyrket mark på 9/3: Rundrøys. Bygd av grov og noe mindre rundkamp. I midtpartiet grop, orientert NØ-SV, 4,5x1,5x0,7m. Bevokst med gress, einer og 2 furuer. D 8,5m, h 1,3m.
Steinsetningen består av 11 rundkamp i en uregelmessig oval ring, orientert NNV-SSØ. Steinene er til dels falt over ende og er tildels overgrodd med lyng og mose. Tydelige likevel. Den gamle bygdeveien går gjennom steinsetningen i retning NNV-SSØ. Det kan derfor ha vært nok en stein i N-enden. Denne er imidlertid ikke å se. Steinenes mål: l 0,5-0,9m, br 0,3-0,6m, h 0,4-0,6m. Ringens tvm: 8-16m. Steinavstand 3-4m.
Fjellet faller stupbratt ned mot S, på de andre sidene er hellingen noe slakere, men likevel bratt. Toppen av kollen er tilnærmet oval og gjennomskåret av en 10m l og 20m br NØ-SV-gående senkning somdeler kollen i to. Denne senkninga er i NØ delvis sperret av kampestein. Midt på Ø-delen av kollen ligger en gryteformet fordypningskjermet på alle kanter bortsett fra i S av fjellknauser. Hele bergkollen bortsett fra S-siden har en lav mur langs kanten ut mot skråningen. Denne muren løper helt bort til senkningen og fortsetter på den andre siden helt ned til S-siden. Muren består av bruddstein og en del mindre kampestein. På enkelte steder er bruddsteinen helt oppsmuldret. Muren er meget utrast og dens nåværende br er ca 2m. H fra 0,2-1m. Murens samlede l er ca 95m. På det indre borgområdet er det tilsynelatende ikke muligheter for vann. Det tyder på at N-siden av senkningen er bygdeborgens inngang. På N-siden er fjellet slakest og en kan ane den letteste innfartsveien nedover bergsiden. Andreas Mørch fortalte at det var populært blant gjetergutter å velte stein fra bygdeborgens murer nedover fjellsidene. Mørch har snakket med folk som har vært med på dette. På den V-ligste kanten av muren står et trig.pkt. som har skadet murresten en del. Når sola stod rett bak fjelltoppen pleide man nedenunder i dalen å gå til dugurds. Derav navnet "Dugurdsmålnatten". Opplyst v/ Andreas Mørch, Prestfoss.
Steinblandet haug, opprinnelig rund, godt markert og lett synlig. Haugen synes urørt, men er noe uregelmessig formen p.g.a. pløying.Dens Ø- og V-kant noe avskåret. En del mindre rundkamp på overflaten kan være ryddet ut av åkeren omkring. Haugen er tett bevokst med gress og lyng, samt et par seljekjerr. Tvm N-S 7m, Ø-V 5m, h 1m. Haugen kalles "Kjempehaugen".