Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ca 6m Ø for, ca 2m S for "Skolejordet", og inntil V-kanten av gml Krokfossvn: 1. Rundhaug, toppet, klart markert mot alle kanter, minst mot N. I midten krater med en ca 2m br sjakt ut til NNØ-kanten. Kraterets d 4m, dybde ca 2,5m. Haugen er bevokst med gress og smått løvkjerr. En del trestubber står igjen på den. Tvm N-S 15m, Ø-V ca 12m, st h mot V ca 5,5m, h i N ca 2m. Ca 15m S for 1 og inntil Ø-kanten av samme vei: 2. Nærmest trekantet haug, toppet, klart markert, med svakt innsvungne sider. De butte "armene" peker mot N, Ø og SV. Toppen av haugen som er avflatet. skråner jevnt ut i armene, unntatt i Ø hvor en del jord er fjernet. Ellers er haugen trolig urørt, men overflaten er noe ujevn. Bevokst med en liten ener, noe gress og en liten granbusk. Noe løvkjerr i NØ og SV kant. Sidenes lengde ca 21m, 19m og 25m hhv mot NØ, V og S. Haug 2 er noe usikker som fornminne da den grenser i N, Ø og S mot en typisk bekkedal. Haug 2 slettet 1973.
Tilstandsregistrering 2008: Klart markert rundhaug på smal rygg mellom gårdsveien og ‘Skoleåkeren’. Ved ØK-registrering i 1970 ble det opplyst at haugen var skadet av et ‘krater med en ca 2m bred sjakt ut til NNØ-kanten’. Plyndringssjakten er i dag synlig som et svakt søkk i haugens overflate (Gaut 2008).
Etter kontrollregistrering i forbindelse med opprydning i spredt avløp 2011: Da den nye lokalitetsgeometrien ble lagt inn i Askeladden ble avgrensingen for hele gravfeltet gjort noe større i nord for å få med hele høydedraget gravhaug 1 ligger på. Resten av lokalitetsgeometrien ble beholdt, selv om den andre haugen er fjernet. Dette for å sikre eventuelle rester etter haugen som kan ligge under overflaten.
Kontrollregistrering 2019: Det ble sjaktet der haug 2 skal ha ligget. Det ble ikke funnet rester etter haugen og geometrien er endret til å omfatte den gjenværende gravhaug 1.
????: Litteraturen oppgir: Rødsberget ved Urdal Kirkøy. Her ligger en av de store gravrøys på 62m høiden. Den er sterkt skadet og forflatet.
2021: Gravrøys.Tydelig markert, klar avgrenset. Røysa dominerer landskapet, men er sterkt preget av nyere tids aktivitet i område. Forstyrret av plyndringsgrop. Ca 50 m i NØ-retning er det et sanduttak, og mellom røys og uttak er det flere terrasser med steinbrudd. Terrenget forstyrres av flere bruddstein, og enkelte steindepoter. Enkelte av disse er også V for gravminne. Steinbruddet går også helt inntil foten av røys. D: 18 m. H: 1,4 m.
Ved graving på stedet for ca 50 år siden ble det funnet neverlag mellom hellekantsatt kammer.
Lokaliteten ble besøkt i 2016 sammen med lokalkjent informant. På grunn av funn av skjelettdeler i never ble stedet ikke pløyd under nyrydding. Det ble heller plantet skog rundt funnstedet for å beskytte lokaliteten. I dag fremstår dette som et skogholt midt i dyrket mark. Man kan se at jorden er omrotet her og det er vanskelig å avgjøre nøyaktig funnsted. Punkt satt midt i skogholtet med radius 5 meter.
2007: Trolig Hvalertufter (?)
2025: Trolig hvalertufter, inkluderer minst 5 tufter og høyst trolig flere. Lokalisert i et område hvor det ligger hundrevis av steiner spredt ut. De 5 tydeligste tuftene (enk.1-5) ble innmålt. Noen av dem virker noe små, men kan kanskje ha fungert som steinhytter til oppbevaring av mat (som tørket sjøfugl og egg), torv, høy, eller utstyr, noe som var vanlig på isolerte øyer. Lokaliteten er tidl. ryddet, men det vokser fremdeles lav tett vegetasjon, særlig i Ø. Avgrenset av berg i N og S. Lokaliteten er orientert V/Ø-retning, og skråner svakt i retning V. Ligger mellom 3 og 10 moh.
????: Mangler beskrivelse.
2025: Hvalertuft. Utydelig markert, klart avgrenset. Avgrenset av bergknatt i S-del. Det går en rektangulær steinmur ut fra denne. Tildekket og bevokst med lav kratt. Enkelte steiner kan skimtes, særlig i N-del hvor det går en tursti, orientert V/Ø-retning. Mål: Ca. 5 x 4 m. Høyde: 0,6 m. Det kan mulig skimtes en tilnærmet lik tuft i V, men utfordrende å observere grunnet vegetasjon. Tidl. geometri målte ca. 24 x 12 m, som vitner om at det kanskje er registrert flere tufter i nærhet som er utfordrende å observere i dag grunnet vegetasjon.
Et tyvetalls tufter beliggende på begge sider av tursti/skogsvei. Noen er mer eller mindre kvadratiske, spesielt de som ligger vest for stien. Noen rom/tufter er vanskeligere å avgrense. Ble innmålt i 2014 av Johansen & Csisar fra ØFK. Det er 20 tufter i området, mange lett synlige og godt avgrenset. Digitalisert i Askeladden sept. 2017 ut ifra innmålingene (cpos rtk fix og float).