Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På NNØ-brinken av ryggen og lengst i N og ca 15m N for skogsveien: 1. Rundhaug. Klart markert. Flat. Eventuelle skader er vanskelig å beskrive p.g.a. kvist lagt på haugen. Antageligvis en forsenkning i V. Løvkratt, trestubber. D 10m, h 0,75m. 2m SØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert med fotgrøft? Flat. Grop i midtpartiet, d ca 1m, dybde ca 0,3m. Kvister, stubber, løvkratt. D 8m, h 0,5m. Ca 50m SØ for haugene finnes 2-3 forsenkninger i bakken, som muligens kan være dyregraver. Den størstes mål; l 1,75m, br 1m, dybde 0,75m. Haugene kan være usikre som fornminner. Kan være kullmiler. 2005: Lokaliteten besår av 1 sikker gravhaug, 3 mer usikre gravhauger, 2 kullgroper samt 2 groper.
På brinken mot NV-SØ-orientert ravinedal: Rundhaug av sandblandet leirjord. Gjennomgående klart markert, men noe uklar i N-Ø. Bratte sider. I haugen har vært inngravd en jordkjeller. Toppartiet derfor avflatet. Her større rundaktig forsenkning, d 6m, dybde 0,7, med åpning mot SV. Liten sjakt i NV-kant av toppartiet, orientert NV-SØ, l 5m, br 0,5-1m, dybde 0,1-0,35m. Noe masse har sklidd ut langs kanten i N og Ø. Gresstorvdekke. Ospe-, bjørke- og rognetrær på haugen. En gran i NV-kant. D 20m, h 2m i SV, 3m i NØ. 45m N for foregående, i N-hellende terreng, nesten i bunnen av ravinedal: Rund haug av leirjord. Klart markert. Området omkring den er fylt ut ved bakkeplanering, slik at den nå ligger i en rundaktig forsenkning hvor terrenget er høyere på alle kanter. I NV-kant en inngravning, l 3m, br 2m, dybde 0,7m. Gresstorvdekke, bjørketrær. D 8m, h 0,7m. Ikke fornminne. Rester av lite ras.
Ved registreringen i 2011 ble en av haugene avskrevet som gravminne. Haugen i bunnen av ravinedalen er rester av et ras og ikke en gravhaug. Den andre haugen er derimot en gravhaug, og kalles lokalt for «Nissehaugen».
Lokalitetstype er endret fra gravfelt til gravminne. Innmålt og gitt ny geometri.
Kontrollregistrering 2017:
Stor ruvende gravhaug, bevokst med løvtrær. Haugen er perforert av dyrehi, da spesielt i nordøstre kant, men aktiviteten har påvirket haugen rundt det hele. Dyreaktiviteten har gravd ut store mengder masse, og det kan ses kull i noe av massene som er gravd ut fra hiene. Diameter på haugen er om lag 25 meter.
Rundhaug, uklart markert. Av sandjord og tydelig i terrenget. Den er sterkt skadet av en potetkjeller som er plassert midt i . Regnet fra grunnfjell i Ø, d 6-7m, h 2m. Påvist av Robert Kaasa. Ved byggingen av potetkjeller ble det funnet 2 kvernsteiner. Lokalt ble det hevdet at funnet var en beltespenne av bronse. S. Grieg nevnte en mulig gravhaug 50m lenger N, l 30m, b 10m, h 2m, men dette er åpenbart en naturdannelse.
Langs V-siden av N-S-gående sti som tar av mot S fra Tverrbekkveien: Slaggklumper sammen med jord og stein sees i en lett synlig NNV-SSØ-gående voll. Dekket av er tykt lag med mose og lyng. Flere store kraftige trær vokser på vollen. Rimeligvis er vollen en del av omkretsen på en jernvinneplass, midten vil da ha ligget i stien, hvor det nå er en tydelig konsentrasjon av slagg. Vollens mål NØ-SSV 5m, br 2,7m, h i SV 1,5m, i NØ 0,95m. Påvist av Aksel Thomassen, 2610 MESNALI. Slaggprøver levert avdelings konservator, 26.10.1976.
Kollen faller bratt av mot NØ-Ø-S-SV. I N ved eneste mulige adkomst finnes en mur med retning Ø-V lagt opp av rundkamp og bruddstein. For det meste bevokst med mose furu. L ca 25m, br 2m, ytre h 0,5m-1m. Innsiden flukter med terrenget. På N-siden er muren rast ned/kastet ut på et lavere platå. Det indre borgområdet er småknauset. Tvers over det i retning NV-SØ går det en kløft. Det finnes ingen vannkilde på platået men sannsynligvis er det mulig å samle vann i kløften.
Fire fangstgraver.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse og rapport/kart, sett i lys av ortofoto, LIDAR og terreng. Den Ø-ligste fangstgropa har trolig blitt fjernet. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Innen dette området er funnet: C25299: Liten tynnakket øks av grålig bergart. Gave fra avdøde Kr. Hansen, Hidrasund. C25303: Stk av grovt leirkar. Gave fra ovennevnte Kr. Hansen. C25293: Klebersteinsgryte. Gave fra avdøde Lauritz Ulland, Kirkehavn. I denne lå det ei jernskei. C25286. Økseblad av jern. Gave fra Kr. Hansen, innsendt av Lauritz Ulland, Kirkehavn. C25391: Stk av slipestein. Gave fra Kr. Hansen. Ingrid Vågens avskrift fra UiO inneholder opplysninger om 12 avslag funnet på en steinalderboplass på Våge.
Lengst V: 1. Rundhaug av jord, uklart markert og lite synlig i terrenget. Haugen er overpløyd og tegner seg derfor bare som en svak forhøyning i åkeren. Tvm ca 15m. 15m Ø for 1: 2. Rundhaug. Helt som 1. Tvm ca 15m.
På det flateste partiet av Sletta er funnet: C27300 a: 2 sammenhørende stkr av sandstein til saging av skifersaker. b: Langaktig flintskraper, nå ildskjørnet. Skraperen ble funnet av Gunnar Sønnevik ca 1935, ca 0,2m under overflaten.