Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samtlige groper er tilvokst med einer og er forholdsvis vanskelig å få øye på. 1. Kullgrop, rund. D 7,5m, dybde 1,5m. 2m SSØ for 1: 2. Kullgrop, rund og markert med voll. Et tråkk krysser denne i Ø. Slaggklumper ligger i dagen. D 8,5m, dybde 1,7m. 3m SV for 2: 3. Kullgrop, rund. Overvokst med einer. D 8,5m, dybde 1,5m.
Grop, ubestemmeleg form. Nærast rund. V-re sida ser ut til å vera nedsigen. NØ-re sida har bratt vegg. Kol i boten under 20 cm myrjord. D ca 2m i øvre kant og ca 0,7m djup no
1823: (Klüvert, gjengitt av Nicolaysen 1866), Feltet har vært større og det store antall bautasteiner og steinsetninger gjorde feltet svært bemerkelsesverdig.
1869: De første utgravninger ble foretatt av Lorange i 1869. Han lot utgrave 6 hauger. Av disse ga 4 funn fra yngre jernlader, mens de to siste var funntomme. Vedrørende utstrekningen S-over kunne gårdbruker Olav Opstad (2072/2) opplyse: På 2072/1 (fylkesveiens V-side) på dyrket mark inntil S-kanten av feltet kunne man på flyfoto se flere haugspor. Dette bekreftes ved at to hauger ble undersøkt her i 1869, merket X06 på 1378 F16. Husene på 2072/2 ble bygget ca 1850-1860, og en rekke hauger ble da fjernet, bl.a. en stor haug, for å gi plass for bua. Merket X07 på F16. For avmerkning se 018720.
1898-1902: Antikvar Nicolaysen brukte 4 gravningssesonger i 1898-99 og 1901-02. I alt 44 gravanlegg ble undersøkt og funnene kan dateres til fra tidig del av jernalderen, kanskje førromersk jernalder, til vikingtid. Siden Nicolaysen grov på Opstad, er haugene Ab 1898 s 62 ff nr 1-5 (mellom husene og kart 1:1000 nr 89) fjernet. Videre mente Opstad at en del kampestein som dels stikker i dagen, dels ligger under torven på beite i S-enden av det N-S-gående bergdraget som ellers danner feltets begrensning mot Ø, kan markere eller avgrense fornminne. Stedet ligger ca 225m SØ for husene. Merket X08 på F16. For avmerkning se 018721
1916: 1-110. Det finnes nå (1916) ca. 110 større og mindre hauger, enkelte ganske små. Noen få av disse er tvilsomme. Ca. 60 er enten utgravd eller har et større/mindre hull i toppen. Enkelte er skadet ved at det er tatt sand fra dem. Ingen bautasteiner står lenger reist på noen haug. Omtrent 10 av haugene er langhauger, de øvrige runde og varierende høyde. Omtrent 10 er forsynt med stein, enten står en eller et par små like i kanten, eller det ligger en større eller mindre veltet oppe på toppen. Rundt de steile hauger ses en tydelig grav. Den størst haug er ca. 20 skritt i dm. 73 hauger ligger på østsiden av veien, 37 på vestsiden. 111-114. Det finnes på gravfeltet 4 steinringer, to på hver side av veien. De to nordligste, som nesten ligger på bakketoppen, synes å begrense gravfeltet denne vei. Den nordligste, på østsiden av veien, vestår nå av 7 stein (heller) hvorav en er omfalt. De danner nærmest et rektangel. Steinene er ca. 1 m høye. Lenger mot S, like Ø for veien, hvorfra den kan sees, ligger den største steinring. Denne har 6 reiste stenheller. Den støsrste er betydelig over mannshøyde og over 1 m bred. Dm er 10 skritt. Et kort stykke mot N, 2 reiste stein og rett Ø en ca. 1 m høy stein. Steinene i kretsen på den annen side av veien er runde og ikke synderlig høy (ca. 0,5 m). Den nordligste består av 9 stein, ca. 12 skritt i dm. Den ligger ike ved veien. Den sørligste består av 8 ganske lave, nokså små steiner. Den ligger temmelig langt fra veien. 115. På sørsiden av veien, rett N for den sørligste steinring, står 4 bautasteiner, alle av mannshøyde eller derover, alle omtrent på linje. Alle med bredsiden mot S. I nærheten av denne ligger 4-5 mindre stein, veltet".
1932: Om gravfeltet i Østfolds Oldtidsminner (ØO).1932, s.219 ff under Opstad nordre (teksten er hentet fra registreringene i fylket i 1916-1917): "Gravplassen ligger i et skogholdt nord for husene. Bare en mindre del tilhører nu gården Opstad, det meste hører under Haraldstad. De under gården Opstad hørende er alle utgravet av Nicolaysen. Senere er tre av dem bortpløyet. Feltet ligger på en skogbevokst slette med en bratt bakke i N og en steil skrent i Ø. I V begrenses det til del av en steil skrent, i S er det dyrket mark. en del av haugene er ødelagt av veier som gjennomskjærer feltet.
1967: Består feltet av ialt minst 170 fornminner, herav ca 130 rundhauger, ca 10 langhauger, 1 trekantet haug, ca 8 høye bautasteiner og 3 steinsetninger. Samtlige av disse er avmerket på kartet 1:1000. I tillegg kommer 2 mulige steinsetninger, 4 rundhauger, ca. 5 hulveispor, 10-15 runde groper og rad med lave bautasteiner, (uten sammenheng med gravhauger og andre fornminner). Ved kontrollen ble omkring 9 slike observert. Tidligere hadde et par av haugene ornerte klotstein på toppen. Det er sikkert at feltet hadde enda større utstrekning S-over, men også N-over innover i grustaket. Av litteraturen fremgår det også at fornminnene på Opstadfeltet opprinnelig må ha vært tallrikere enn i dag. Dette gjelder både hauger og reiste stein på og uavhengig av slike. Fornminnene fordeler seg i dag som følger på de forskjelligebruk. Nr henviser til kart 1:1000. 2072/1. V-siden av fylkesveien fra S mot N. Feltets naturlige avgrensning: Mot Ø: N-S-gående bergdrag, i V et dalsøkk med bratte sider. Dette skjærer seg vinkelformet inn i det høyereliggende lende og har skjæringspunktet i NØ. Foruten disse naturlige avgrensinger begrensesfeltet i dag av dyrket mark i S på begge sider av fylkesveien, på Ø-siden på 2072/2, på V-siden på 2072/1. I den N-ligste delen ligger et stort grustak. Midt i feltets S-lige del på 2072/2 ligger en minkfarm (anlagt ca 1957). Fylkesveien gjennomskjærer, som nevnt, feltet. I den NV-lige del har det form av en trekant, begrenset av den N-S-gående vei bl.a. til Viste i N og NV-SØ-gående vei fra fylkesveien til Visteveien. Denne trekanten deles igjen i retning NNV-SSØ av en vei som er eldre enn sistnevnte. Ikke på kartet: Mellom 2 og 3; grop i bakken, nok etter fjerning av bauta. Inntil ca 5m Ø for nr 4 ca 3; helleformede bruddstein, som rager 0,2-0,3m over bakken, nok små bautasteiner. 5m Ø for nr 3; rektangulær helle avslått i bakkenivå, nok opprinnelig av samme type som 3. Mellom haug nr 155 og haug nr 8, 8m SØ for nr 3; rest av rund steinsetning. Består av 3 rundkamp. Den i S står. Godt synlig og litt mosegrodd. Mål 0,5 x 0,5 x 0,4m. I VSV nedsunket rundkamp. Synlige mål 0,6 x 0,3 x 0,2m, i N toppen såvidt synlig, synlige mål 0,25 x 0,25 x 0,1m. Steinavstand opprinnelig trolig ca 3m. Ringens tvm ca 7m. S for steinsetningen, inntil den NV-SØ-gående veien som utgjør "trekantens" SV-side og inntil V-siden av eldre NNV-SSØ-gående vei (ikke på kartet); rundhaug, d ca 5m. Denne synes ikke å være avmerket på kartet. S for nr 17; liten bauta. N for nr 17 og 31; 2-3 små bautaer, h som steinene i rest av steinsetning. Kan være nok en rund steinsetning. Inntil SØ-siden av nr 15; liten bauta. 2072/2. Fylkesveiens Ø-side. Fra S mot N: På åpent lende, beite. Rundhauger: nr 95, 94, 93 (muligens tegnet noe for langt mot Ø, da det V-forliggende hus står på en haug) 96, 97,92, 98, 158, 103, 102, 100. På kronen av N-S-gående bergknaus nr 89, i S-kant av haugen i bakkenivå, helleformetbruddstein med tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Dekkhelle til gravkammer eller omfallen bauta. (Steinen ikke på kartet). Videre N-over nr 90, 105, 106, 104, 107, 108.
Langhaug: nr 101 orientert NNV-SSØ. Ifølge Opstad visstnok ikke gravhaug, men en haug hvor man gravet ned kål. I barskog: mellom fylkesveien og minkfarm. Rundhauger: nr 132, 131, 130, 129, 114 (overskåret av Ø-V-gående vei til minkfarmen), 113, 110, 111, sistnevnte S for farmen. Ø for farmen: nr 117, 119. På delet 2072/2 : 2072/3 N for farmen nr 116 og lengst mot Ø nr 124. Ikke på kartet: På tunet lengst i S mellom våningshuset og låven: bu på stor haug - slettet ca 1860. På N-S-gående bergknaus ca 75m NNØ for våningshuset: lite hus på rundhaug - spor av denne, særlig på husets S-Ø-side.På knausens Ø-helling, inntil Ø-kant av N-S-gående steingjerde, ca 25m SØ for forannevnte hus: del av nesten slettet rund?haug. 2073/3. Fylkesveiens Ø-side. Fra delet mot 2072/2 og N-over. Barskog. Delvis planteskog. Rundhauger: nr 75, S-kanten overskåret av veien til minkfarmen, nr 72, 71, 88, 87, 115, 122, 125 - sistnevnte lengst i Ø - nr 123, 121, 120, 86, 70, 74, 73, 76, 84, 83, 82, 87, 96, 160, 159, 85, 127, 126 - sistnevnte lengst i Ø - nr 59, 60, 64, 58, 57, 56, 55, 54, - sistnevnte lengst i Ø - nr 62, 68, 79, 80, 156, 27, 67, 66, 63, 64, 54a, 53, sistnevnte lengst i Ø - nr 52, 50, 49, 65, 48. Nr 54a, 50,49, på N-siden av vei, fremkommet antagelig ved tømmerkjøring til fylkesveien, nr 65, 48 på S-siden av samme vei. Nr 44, 45, 46. Lengst i N på fylkesveiens S-side: nr 37, 38. Trekantet haug med svakt innbuede sider og bautastein på toppen. Kun sistnevnte avmerket på kartet. Nr 51. Spissene peker mot NNØ, SØ og V. Toppflaten plan, bratte sider ogmarkert kant. Noe S for midten stående, helleformet bruddstein med tilnærmet rektangulært tverrsnitt, vender flatsidene mot NNØ og SSV. Mål: 1,70 x 1,40 x 1,1m. Trekanten er godt synlig vår og høst, om sommeren tilgrodd med gress og einstape. Sidenes l 11m, h 0,5m. Bautastein: nr 91. Flyttblokk, noe tilspisset mot toppen, flatsiden mot Ø. H 0,6m, br 0,5m, t 0,3m. Ikke på kartet: Trekanten (se foran). Inntil V-siden av nr 49; grop omgitt av voll, d 4m. Rundhaug? Et par m S for nr 47; rund grop etter fjerning av bauta? Inntil Ø-siden av nr 47; rundhaug, d 4-5m. I N-kanten av denne liten bauta. De dypeste og mest markerte hulveispor går i hovedretning N-S bl.a. gjennom denne del av feltets NØ-del. 2073/2. Rundhaug: nr 41. Fotkjeden som er avdekket, består av 0,3 x 0,2m - 0,85 x 0,55m store rundkamp. På toppen ligger en mindre flyttblokk. Rundhaugene nr 34, 33, 36 er fjernet for utvidelse av grustaket etter forutgående undersøkelse v/Universitetets Oldsaksamling. Generelle kommentarer til de ulike fornminnene på hele feltet. Rundhaugene: De fleste er klart markert, toppede og har større og mindre plyndringsgroper i toppen, enkelte er det bare rester igjen av, f.eks. lengst i S på beitet på 2072/2 og den største haugen, nr 30, d 24m, lengst i N på 2072/1. De største har større blokker eller omfalne bautaer på toppen. D 5-20m, h 0,4-2,5m. Langhaugene: Hovedsakelig konsentrert på veiens V-side på 2072/1. De fleste urørte. Orientering se foran. L 6-15m, br 3,5-9m, h 0,6-2m. Trekantet haug: Se foran. Steinsetningene: Se foran. Høye bautasteiner: Alle enkeltstående på flat mark, alle unnatt nr 91 (se foran) helleformede bruddstein med tilnærmet rektangulær tverrsnitt, orientert med bredsidene N-S. Alle finnes i trekanten. Med eksisterende stein, grop eller fjernet stein og avslått stein er det 8 ialt, som står omtrent på rekke Ø-V. Mål: H 1,52-2,5m, br 0,8-1,38m, t 0,2-0,3m. Det sies forøvrig at det skal ha stått slike bautasteiner på rekke helt ned til Visterflo. At det kan forholde seg slik, tyder bautasteinen på Viste østre (2071/1 1378 F16 R18) på. Lave bautasteiner: Spredt over hele feltet, enten på flat mark eller nær eller inntil hauger. Som oftest helleformede bruddstein, ragende 0,1-0,3m over bakken. Ca 9 er konstatert, men antallet er uten tvil større. Runde groper: Spredt over hele feltet. Enkelte er sikkert merker etter fjernede stein, andre ikke. Bestemmelse uviss. Konstatert særlig på større gravfelt i de ytre Østfoldbygdene, f.eks. på Hunn i Borge. D 2,5-6m, dybde 0,3-0,5m. Hulveispor: Flere steder på feltet, orientert enten Ø-V eller NNØ-SSV. De viktigste synes å være: 1) i NØ langs rekken av bautasteiner 2) ved trekanten (nr 51) i feltets Ø-kant. Hulveien er her orientert NNØ-SSV og kan følges i en l av ca 40m, br 1,5-2m, dybde 0,3-0,4m 3) ca 10m Ø for og omtrent parallelt med fylkesveien, retning som 2). Her i hvert fall 2 parallelle spor, mål som 2). Sporene er vanskelige å følge p.g.a. tett vegetasjon.
1974-76: I forbindelse med omlegging av fylkesveien gjennom feltetble det i tiden 1974-1976 undersøkt 16 hauger eller haugrester og en frittstående bautastein under ledelse av Trond Løken. Under markoverflaten ble det funnet graver, husrester og andre bosetningsspor. I det følgende skal summarisk gjennomgås resultatene av utgravningen. Videre undersøkte man haugene 134, 128, 129, 130, 132, 147 og 148, men disse ga få funn. Under 4 av haugene fremkom 12 graver som var eldre enn haugene og opprinnelig hadde vært anlagt under markoverflaten uten haug over. I tillegg fantes 4 graver ved bautasteiner som nå var dekket av haugene. Med unntak av 1 var de groper gravet ned i undergrunnen, d 0,25-0,6m, dybde inntil 0,4m. 5 graver var dekket av heller. C-14 prøver fra gravene ga dateringer fra bronsealder og eldre jernalder, særlig f. Kr. f. I tillegg ble den frittstående bautasteinen 81 undersøkt. Her fremkom ingen grav. Her må også trekkes fram at det under haugene 79 og 80 ble funnet rester etter et langhus samt ardfurer fra åkeren. Restene av huset besto av ildsteder, leirgulv og stolpehull. Det har vært minst 20m langt. Huset er C-14 datert til førromersk jernalder. I forbindelse med utgravingene i 1975-76, regnet Løken med at gravfeltet besto av 150 synlige gravanlegg; 10 enkeltstående og en rekke på 8 bautasteiner, 4 steinsetninger, ca. 130 runde gravhauger, 10 langhauger, 1 trekantet haug og 5 hulveisspor. Flere av gropene under haugene 38 og 79 som bare inneholdt kull, kan være graver. Men av flatmarksgravene som Løken fant, regnet han kun de han fant bein i som graver. Men bare en eventuell påvisning av menneskebein kan gi en sikker avgjørelse poengterer Løken.
2010: Morten Bertheussen, Østfold fylkeskommune: Registert i forbindelse med Ny parkeringsplass ved Opstadfeltet: Steinring (nr. 178) bestående av syv, godt synlige kampesteiner. Ytre diameter ca 13 meter. Steinenes høyde over torva: opp til ca 0,5 m. Minst to steiner mangler i sør. Ligger like ved tilkjørselsvei til grustak, kun få meter vest for Opstadveien. Lå tidligere utenfor avmerket gravfelt. Godt synlig steinring (nr. 179) bestående av ni lave steiner i flatt skogsterreng. Ytre diameter ca 15 meter. Steinenes høyde: opp til ca 40 cm. Ligger mot toppen av Raet, rundt 30 m norvest for Opstadveien. Lå tidligere utenfor avmerket gravfelt. I forbindelse med samme plan ble det påvist en hulvei (nr. 180) under asfalt og veifyllmasser, i Opstadveiens gamle trase - noen få meter vest for dagens. Hulveien var synlig i markoverflata, og sikkert også i bruk før gamle Opstadvei ble anlagt over den. Orientering: NØ - SV. Sørlig skrånende terreng i søndre del, flater av mot toppen av raryggen i nordre del. Synlig lengde: 88,5 meter. Bredde: opp til 1,7 meter. På motsatt (østsiden) av Opstadveien sees tilsvarende hulveiløp i markoverflata.
2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; parkering i tillegg til skilt/informasjon.
2018: Samtlige enkeltminner ble digitalt innmålt i felt. I tillegg ble det gjort forberedelser av hvor det skal bli oppført naturtomter. Planlagt området for beplantning av trær ble digitalt innmålt og dokumentert med foto.
2019: Lokaliteten ble utvidet i V, for å inkludere enkeltminne 19, 21 og 136. Geometrien til ca. 80 enkeltminner ble lagt inn digitalt grunnet manglende kartfesting.
Morten Bertheussen Saksnr. 2024/12828 Sikring av Bauta på Opstad: Liten utgraving rundt vestligste bauta i steinring, enkeltminne nr. 47. Funn av brent bein, derav menneske, litt keramikk og bergartsøks. Bautaen lutet inn mot senter i ringen, er nå reist loddrett og fundmentert. For detaljer, se enkeltminne nr. 47.
1950: Feltet besto i 1950-52 av minst 49 fornminner (nr 104-143 på kartet).
1951: Nr er ifølge kart 1951-52 v/A. Liestøl. Under utgravningen i 1951 fantes 2 steinfylte fordypninger ved nr 112 og nr 117, d 1 og 1,3m. 2 mindre sumper ligger i feltets S-del, den ene på skogsveiens Ø-side mellom nr 126 og 129, den andre på veiens V-side mellom nr 129 og nr 132-133. Begge finnes på riksveiens N-side. De ringene som ble utgravd, nr 113, 114, 115, 116 og nr 118 der det ble tatt en prøvesjakt, viste at kantene er markert med en steinpakning, br 1,2-1,7m som de reiste steinene er plassert i. Det er temmelig sikkert at de øvrige ringene, unntatt nr 129 og 130 er markert på samme måte. De reiste steinene i nr 129 og 130 er forbundet med en rad mindre rundkamp i bakkehøyde. I midten av nr 129 ligger en rundhaug med fotkjede, d 8,5-9m, h ca 0,8m. I de øvrige steinsetningene er midtpartiet flatt og virker urørt.
1966: Av 49 forminnene fra 1950-52 er pr 1966 minst 4, alle hauger fjernet ved villabebyggelse og 1, rund steinsetning, sterkt ødelagt i forbindelse med vei til villaer. (Kartet, nr 137, 138, 139, 140, 130). 7 enkeltstående lave bautasteiner og en gruppe på 3 bautaer som står i en tilnærmet trekant. Alle de enkeltstående bautaene er bruddstein, unntatt en, (nr 112g) som nærmest har form som en rundkamp. Alle står eller de heller ubetydelig SØ-over. Overveiende orientering NØ-SV. Steinene måler: 0,18 x 0,27- 0,3-0,6 m, h gjennomgående 0,10-0,25m, den høyeste (112a) 0,56m. De tre bautaene som står i tilnærmet trekant (nr 128) er alle bruddstein, den ene er falt over ende, en annen står og den tredje er seget utover. H 0,45m. (nr 112a-g, 128). 11 runde steinsetninger. Alle består av reiste rundkamp som stort sett vender flatsiden inn. Ringenes d gjennomgående 9-13m; D nr 129 og 130: ca 12 og 18m. Det er ihvertfall 2 runde steinlegninger, nr 115a og 119. Ytterkanten er markert med en 0,4-1,5m bred steinpakning. D 7 og 8m. En uregelmessig, tvilsom steinlegning. En helle omtrent midt i denne dekket en flatmarksgrav, nr 116a. Steinavstand er gjennomgående 1,5-1,6m. For nr 129 og 130 er steinavstand ca 5m. H 0,5-1,6m, for nr 129 og 130: h 0,3-0,5m. 13 røyser finnes, alle er runde, bygget av større og mindre, men også grov rundkamp. Mesteparten er lave og flate, tydelige i terrenget, men ikke alltid klart markerte. Nr 125 og 126 er nærmest jordblandede; de øvrige er mer eller mindre overtorvet. Nr 125 har en kraftig fotkjede av svære blokker, l 1,5m, h 0,5-1m. 6-7 er bygget om en større eller mindre jordfast blokk som enten rager over eller går i ett med røysenes overflate: Nr 105, 106, 108? 109, 110, 111, 117. I 11 er det 2 blokker. På en løs, mindre stein på toppen av nr 120 ble det under iakttatt 2 skålgroper (ID215452). 3 av røysene, nr 104, 111, 124, 126 har større eller mindre fordypninger i toppen, resten er urørte. D 3-10m, h 0,2-1m. Haugenes antall er 11; 4 til er fjernet ved villabebyggelse. (Nr 137, 138, 139, 140) Av nr 137 er en snipp igjen på riksveiens S-side. Hertil kommer 3 eller 4 som ble fjernet før 1950, (På kartet avmerket med x og uten nr). Blant steinene i haugresten merket med x fantes en stein med 7 tydelige skålgroper (ID215453). Alle haugene er runde, alle trolig steinblandede, nokså klart markerte, et par N for den vestre villabebyggelsen er meget utydelige. 3 har groper eller søkk i toppen eller siden (nr 133, 134, 136), resten er urørte. D 5-10m, h 0,3-1,5m. Foruten flatmarksgraven 116a, er det funnet en rekke flatmarksgraver i forbindelse med villabebyggelsen på riksveiens N-side, både Ø- og V-for den N-S-gående skogsveien her. Rektangulær innhegning med avrundede hjørner, hustuft? nr 127 finnes lengst Ø og S i feltet på riksveiens N-side inntil en liten bergknaus. Ytre mål: L NØ-SV ca 30m, br ca 18m. (Se også særskilt beskrivelse). Hulveispor, N-S-gående i feltets N-ligste del og do hulveispor, Ø-V-gående i feltets S-del og på N-siden av riksveien; dette siste var antagelig fjernet av villabebyggelse allerede ved reg 1965. Videre V-over på begge sider av Tverrbekken finnes 2-3 særdeles tydelige og dype veispor. En mengde tydelige runde groper i bakken finnes i feltets midtre del Ø for nr 124 og 126. D 2-2,5m, dybde 0,2-0,3m.Fornminnene grupperer seg som følger: På Ø-siden av den N-S-gående skogsvei og regnet fra N mot S til riksveiens N-side: nr 104-108, hulveisporet, nr 112, 112a-g, nr 113-128, gropene, og den ene sumpen og og det ene felt med flatmarksgraver. Lengst N mellom skogsveien i Ø og grustaket: nr 109-111. Lengst S på skogsveiens V-side og delvis i denne: nr 129-131. V for disse på riksveiens N-side, dels i, dels N for villabebyggelsen her: nr 132-135, 136, den andre sumpen og det andre flatmarksfeltet. På riksveiens S-side og delvis på "Kveldsol"s grunn: nr 141-43 samt snipp av haug uten nr eller del av nr 137, som ellers er fjernet. Fornminne nr 105-110, 112, 112a-g, 113-123, hulveisporet tilhører 58/5,6. Nr 104, 11, 124-135, gropene, sumpene og flatmarksfeltene ligger på 58/1. Nr 136 ligger på leietomt under 58/1, eier 1965 Harald Juliussen, Skiviken. De fjernede nr 137-138 lå på leietomter under 58/1. Nr 141-143 ligger på 57/1 og 57/6,8. De fjernede nr 139-140 lå på leietomter under 57/1 og 2. Haugene som man vet var fjernet før 1950 lå alle på riksveiens S-side. Det er de følgende (uten nr på kartet): Rundhaug. Inntil butikken i Skiviken, 58/1. D ca 10m. Ditto haug ved Bensinstasjonen på Solhøyden av Hunn søndre, 57/3. D ca 11m. Ditto haug (merket x på kartet) hvori funnet skålgropstein. Lå på 57/1,2. Ditto haug, lå ca 30m V for Tverrbekken, antagelig på 56/1. D ca 11m. I Tverrbekken var det ørretoppdrett i 1860-70-årene. I E. Skjelsviks gravningsberetning 1951 s 9 omtales "enda en steinring?" 40m N for nr 113 og 40m --NØ for 112. Dette er kun tilfeldig liggende rundkamp. Neppe fornminne.
2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; parkering i tillegg til skilt/informasjon.
2019: 18 enkeltminner har fått ny geometri grunnet manglende kartfestning, og fått navn/nummer etter utgravningsrapport (se referanse). Lokaliteten ble utvidet noen få meter i N- del, for å inkludere enkeltminne 47. Det ble også tatt en opprydning i «utfyllende beskrivelser», og tidligere beskrivelser lastet opp som vedlegg i Hendelser.
Rasert rundhaug, gress- og mosekledt. Utgravningen danner to forhøyninger i Ø- og S-del, helt avflatet i N hvor det er plassert en kraftsledningsmast. Forøvrig vanskelig å angi haugens opprinnelige form. D 6-8m, h ca 1m.
Klart markert rundhaug, bevokst med gress og løvtrær. I midten krater, d 3m, dybde 1m. D 9m, h 1m. Ca 30m N for denne har det ligget en gravhaug. Nå utplanert. Ved åkerarbeide pløyes det opp rester etter trekull.
I Ø-hellende skråning, V og ovenfor de gamle naustbygninger: Fornminne 1: Gravrøys, avlang, orientert NV-SØ. Klart markert i S og SØ, i N og NØ noe utydelig. Overtorva av lyng, løse steinerkjennbar og delvis synlig. Lengst i S berg i dagen. I røysas NØligste ende står ei bjørk. NNØ-SSV gående sti krysser røysa på tvers. Lengde ca 11 m, bredde ca 5 m, høyde ca 0,8 m. Ca 10 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Gravrøys, rund, kraftig overtorva, lite synlig i terrenget. I V avgrensa av sti. I S-ende en lysmast. Diameter 6 m, høyde inntil ca 0,5 m.
Lengst S: 1. Klart markert rundhaug, bevokst med gress og mose. En del furu i SØ-enden. Sterkt utgravd i den V-lige del D 12m, h 1,5-2m. N for og kant i kant med 1: 2. Klart markert rundhaug bevokst med gress og bjørketrær. Endel avflatet. D 12m, h 0,5-1m.
Rundhaug, forholdsvis klart markert. Pga vegetasjonen ikke særlig tydelig i terrenget. Utgravet med ca 2m br. N-S-gående sjakt fra midten. I bunnenav denne noen store rundkamp som kan ha dannet en kiste. Haugen er bevokst med lyng, gress og en del mindre løvtrær, hovedsaklig bjerk. D ca 9m, h ca 1m.
I NV-ligste del av feltet: 1. Klart markert rundhaug, Gressbevokst med enkelte trær. Bare den N-lige del bevart, resten bortpløyd D 14m, h 1,5m. 5m SØ for 1: 2. Klart markert rundhaug, litt utplanert. Ligger på dyrket mark. D ca 30m, h ca 1m. 35m SSV for 1 og 35m SV for 2: 3. Klart markert rundhaug med meget stort krater, bare den S-lige del igjen. Gressbevokst med tett småskog. D 22m, h 0,2m. V for disse haugene ligger ligger i åkeren fem sterkt utplanerte hauger. Dessuten har det ligget en haug der hvor det nå er grustak. I denne haugen fant man C 32010, bolle av kleberstein fra vikingtid. Stedet kalt Hauan som tilhører 163/ 8. I en av de utplanerte haugene skal det være funnet en steinkiste inneholdende endel keramikk som nå er tapt. Se forøvrig 1734 N18 R01 på 163/ 17 : 163/ 18 : 163/ 21,22 og R02 på 163/ 12 : 163/ 90 : 163/ 94,95. Området har sikkert opprinnelig vært et sammenhengende gravfelt.