Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1. Rundhaug, klart markert. I midten krater, tvm 4m, dybde 1,5m. Synes å gå til bunns i haugen, som er bevokst med kratt, mose og lyng. Midt i haugen 1 bjerk. D 13m, h 1,5m. 18m S for 1: 2. Rundhaug, klart markert. Midten helt utrotet. D 10m, h 0,8m. Mot N er høyden vanskelig å bedømme, da terrenget her heller sterkt mot elvebredden. 1m ØSØ for 3: 3. Rundhaug, klart markert. I midten krater, tvm 5m, dybde 1,5m. Ser ut til å gå til bunns. Her oppgravd trekull. D 10m, h 1,5m. 4m ØSØ for 3: 4. Rundhaug, klart markert. I midten 2 0,6m dype krater. D 6m, h 0,6m. Haugene 2-4 ligger på rekke litt lenger inn fra elvebredden og høyere i skogen. Vegetasjon stort sett som haug 1. I haugene 2-3 grevlinghi/revehi.
Innerst på en berghylle, N for og 10m ovenfor det relativt flate skogsterrenget: Heller. Delvis hvelvet tak. Flatt og tørt gulv. Enkelte bruddstein ligger strødd rundt et ildsted som er plassert 1,5m ut fra bergveggen. I bergveggen diverse rundaktige fordypninger, tvm 0,1-0,3m, dybde inntil 0,5m. Dette er naturdannelser.Prøvestikk viste forekomster av kull ned til 0,5m under overflaten. Dråpefallets l 8m. Avstand fra denne inn til bergveggen 5,2m. Hellerens h 10m.
På en NNØ-SSV-gående terrasse i hellingen, 2m SV for villaen Bråtanv 3 og lengst i NNØ: 1. Rest av rundhaug. Uklart markert. Bygd av sandjord og rundkamp. Toppen avflatet. Grantre i NØ-kant. D 5m, h 0,5m. Kant i kant og SSV for 1.: 2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sandjord og rundkamp. Toppen avflatet og noe omrotet. I Ø-kant ett furu- og ett grantre. D 8m, h 0,75m. 4m SSV for 2.:3. Rundhaug. Markering og byggemateriale som 2. Fra SSVkanten sjakt 2x1m. Toppen omrotet. D 9m, h 1m. 5m SV for 3 og adskilt fra denne med et bekkefar: Rundaktig forhøyning. Klart markert, unntatt mot Ø, der den går så å si i ett med terrenget. I toppen et søkk, 1x1m. D 4m, h i N 0,2m, i S ca 2m. Haugen er en naturdannelse som består av steril sand. Dette vises i en gravet sjakt fra NØ-kanten og inn mot midten. Samtlige hauger er bevokst med grantrær, ubetydelig bunnvegetasjon. Tillegg 1992: I tett kratt: 4. Rundhaug. Som de øvrige. D 5m, h 0,5m.
Fornminne: Gårdshaug, oval, uklart markert og utydelig i terrenget pga beliggenheten på en strandterrasse. Haugen er ca 60 m lang orientert Ø-V, bredde ca 40 m. Kulturlaget er ca 1 m dypt. På bruket 69/3 har Peder Torstensen ved vannledningsgrøfting funnet hvalbein og klebergryteskår, ikke tatt vare på, og Ts. 4875 a-h stort skår av klebergryte og 7 mynter. Han opplyser at det på hans tun kjennes stein 30 cm under overflata, og stein finnes ellers ikke i jordsmonnet. Ludvig Johansen på 69/4 opplyste at på hans eiendom var det ved fjøsbygging funnet klebersteinssøkke og murrester. Dette var i 1921 og ingenting ble tatt vare på. I området finnes et kulturlag på 1 m på 69/3. Dybden ellers var vanskelig å få greie på, men haugens område strekker seg muligens lengre vestover på bruksnr. 1 og 8.
I NØ-kant av lite granholt: 1. Rundhaug.Klart markert, i NNV-Ø-S med fotgrøft, br 2-3m, dybde 0,51m, bredest og dypest i Ø. Bygget av sandjord. Fra midtpartiet og mot NØ, sjakt br 1,5m, dybde 0,2-0,5m. Fra midtpartiet og mot N, en rektangulær forsenkning, l 2,5m, br 1m, dybde 0,6m. Sjakta og gropa synes å være oppgravd i senere år. I SØ, rund grop, d 1m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med bartrær, løvtrær, lyng og mose. D 20m, h fra V 1,8m. 10m Ø for 1: 2. Rundhaug. Klart markert med antydning til fotgrøft, br 1m, dybde 0,1m. Bygd av sandjord. En sjakt orientert ØNØ-VSV går gjennom midtpartiet, l 8,5m, br 0,5m, dybde 0,4m. Ellers godt bevart. Bevokst med bartrær, lyng og mose. D 11m, h 1m.
Tillegg juli 2009: Nærmere Fantehola ligger ytterligere 2 gravhauger. Befaring utført våren 2025 viste at dette ikke er hauger men fjellknatter.
50m ØNØ for VNV-kanten av den VNV-ligste skytestillingen på skytebanen og på NØ-brinken av en rygg som faller bratt av mot en fuktig forsenkning. Oval fangstgrop, orientert N-S, markert med en inntil 1m h voll. Urørt. Bevokst med unggran, noen høye furuer og bjerk samt ubetydelig mose. Mål 5,4 x 4,7 x 0,9m. Elgtråkk i S-kant av vollen, for tiden ikke brukt pga vindfall. Mye brukt elgtråkk kloss i N-siden av vollen. Yndet tilholdssted for elg om vinteren. 80m NØ for gropen ile, nå for en stor del ødelagt av grøfting. Har vært/er elgens vannkilde. Vannet har jern- og svovelsmak. Påvist av almenningsbestyrer Alfred Sexe for Ola Breen, 2032 Maura.
Gropa ble kontrollregistrert i 2020 i forbindelse med en arkeologisk registrering i området. Det er ingen store avvik i beskrivelsen i forhold til hvordan gropa fremstår i dag, men geometrien var noe feil og ble rettet opp med ny geometri.
Rest av gravhaug. Opprinnelig form usikker. Tvers over haugen går et steingjerde i retning NØ-SV. Dette er delet mellom 6/1 og 6/59. Haugen er fjernet på begge side av dette, slik at bare et 2m bredt parti ligger igjen. Bevokst med trær og gress. Utstrekning NØ-SV 7m. Hjalmar Hansen opplyste at haugen besto av jord. Brente nevestore stein, et brannlag og et leirkar. Sistnevnte sendt til UO.