Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På beitet i NV-hellinga sees minst 20 rydningsrøyser som er tydelig i terrenget. Består av rundkamp og bruddstein i alle størrelser. Bevokst med kratt og gress. D 3-6m, h 0,3-0,5m. Trolig myere rydning.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ved sjakting ble det påvist ei kokegrop og en hellelagt steinsetning. Steinsetningen kan muligens være en flatmarksgrav/hellegrav.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop, diameter ca 90 cm. Etter sjakting bestod overflaten av en del skjørbrent stein og kull, samt noe spraglete jordoverflate. Kokegropa ligger kant i kant med en mulig flatmarksgrav. Tolkningen av flatmarksgraven kan være noe usikkert, siden dette også kan være mulige rester etter et steinlagt dike.
Flatmarksgrav bestående av to flate heller. Disse lå etterhverandre, og det skal også ha ligget to mindre stein på hver side av midten av disse to steinhellene. Opplysningen er gitt av huseier Tormod Fossli, da det var han som påviste steinhellene for en tid tilbake. Perry Rolfsen gjorde den gang også uttrykk for at dette var en flatmarksgrav.
Det ble gravd ut 21 prøvestikk hvor av 8 var positiv. Mange avslag og flekker/mikroflekker av flint og kvarts ble funnet (totalt 98 stikker). I forhold til typologi, lokaliteten er fra sein-mesolitikum / tidlig neolitikum. Prøve stikkene ble foretatt bare på Gnr 21, Bnr 7 som er tiltaksområdet.
avgrensing endret for å samsvare med rapport 21.09 2020 av G J S
2026: Avgrensingen noe justert til å passe topografien og bergskjærene.
På toppen av neset: Langrøys. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygget av større og og mindre rullestein. Grop i toppen, N-S 1,5m, Ø-V 1m, dybde 0,7m. I S-del av røysa, samling småstykker av kvarts. Røysa er uten bevoksning. L N-S 8m, br 7m, h 1,2m. I området omkring røysa finnes ikke kvarts i dagen.
Samling av 13-17 sikre tufter og groper; benevnelsen a, b, c osv viser til skisse av HDB fra 1984; dette kan være samme lokalitetene som ID 28940 og ID 18898. Tuftene representerer flere bosettingsfaser: Jernalder, middelalder og nyere tid. Her er også en sikker hellegrop helt i N (muligens to stk.). Vi kunne ikke identifisere klare steinaldertufter, men her er stort potensial for funn av steinalder. Jernaldertuften (A) var også svært vanskelig å se i landskapet.
2021: Dublettlokaliteten ID 18898 slettet da den åpenbart refererer til nr. 5 og 8-11 her. Ellers er enkeltminnegeometriene noe endret ut fra LIDAR. Teksten fra den slettede lokaliteten her:
"Feltet består av 5 dyregraver, hvorav den S-ligste ligger ca midt på morenen, oppå denne, de 4 andre NV for denne, på strandflaten. Den på terrassekanten er oval, uklart markert forsenkning 1,5 x 1 m, dybde 0,6 m, ingen voller. De fire øvrige er og tilnærmet oval, lengde mellom 3,2 og 2,5 m, bredde mellom 3 og 2 m, dybde mellom 0,5 og 1 m, alle med uklart markerte lave voller.
2008: Det så ikke ut som om gropene i området var dyregraver. De nordligste gropene ser ut til å være hellegroper."
Terrengbeskrivelsen i ID 18898: "N-S gående morene som demmer opp for lite vann få meter over havet. Mellom morenen og sjøen en smal stripe land."
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - uten voll, mn med steiner etter reisverk, 3,6 m i diameter. Ildstedet synes som en forhøyning og er bevokst med et annet gresslag enn rundt om. Dørsteinen viser at døra har vært i vest. Registrator fant plassen i forbindelse med registrering i området.
Steinring på en lav åsrygg. Ringen er 2,5 m i diameter. Ved stikk med jordbor kjennes det at det ligger steiner mellom steinene som stikker opp av jorda. Det ligger også steiner innenfor steinringen. Midt i ringen vokser det einebusker. Registrator fant lokaliteten i forbindelse med registrering i området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppbevaringssted.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boerne - melkegrop - midt på en åsrygg. Gropa er tydelig selv om den er gjenvokst. Ved stikk med jordbor kjentes steiner. En stein synes og det ligger steiner inne i gropa under torv. Det vokser ei bjørk og einebusker like ved melkegropa. Bengt Jåma fant gropa i forbindelse med registrering i området.