Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1994: 4 prøvestikk, hvorav 2 positive. Funn av flint. Det kan se ut som om det er en liten nedskjæring 2-3m NØ for feltet. Sanden i prøvestikket er grågul. litt siltholdig? 1996: Ø for dette området ble det gjort ytterligere funn av flint i 4 prøvestikk Prøvestikk 4,5,28 og 29.
Langhaug, nå i hele sin utstrekning jevnet fra grunnen bortsett fra en liten skalk i NV-ende, som danner en halvsirkel med d ca 6m. Noe ujevn, bestående av store steiner med mindre innblandet. Haugens oppr. l, NV-SØ, ca 55m, br anslagsvis 8-9m. En rekke bombekrater langs S-siden, langs brinken. Av hjmmelsmann kalt "Langhaug - Døset". Jfr. dog 757 G2 X03 på 28/4 (?), 29/31. Bunkersrør.
5-10 rydningsrøyser og 2 steingjerder. I S-hellende skråning: gammelt beite. Lengst i N finns et Ø-V-gående steingjerde. Tydelig i terrenget. Bygd av stor rundkamp. Gjedet ligger på gårdsgrensa. L Ø-V 70m. I V-ligste ytterkant av området finnes et steingjerde og flere rydningsrøyser. Steinen er kastet ned fra beitet. Kasserøys i SV-re hjørne av området. Ø for denne finnes flere mindre rydningsrøyser. Steinen i disse er også kastet ned fra beitet ovenfor. Det tidligere beitet er bevokst med einer og blandingsskog.
Lengst i N: 1. Bauta, h 1,45m. Br ved foten 0,84m, i toppen 0,63m. Tykkelse i foten 0,30m, i toppen 0,15m. Ujevne bredsider som virker avskallet. 6m S for 1: 2. Bauta. H 1,55m. Br ved foten 0,86m, i toppen 0,60m. Br på N-siden 0,37m, på S-siden 0,26m. Plane sider. 6m NØ for 2: 3. Bauta. H 1,55m. Tykkelse ved foten 0,34m, br 0,50m. Smalner av mot toppen der den er 0,35m bred. Plane sider. Alle er av bruddstein, smalsidene orientert N-S. 1 og 2 ble flyttet og satt opp her da riksveien ble anlagt. Tidligere sto de midt på jordet.
Fornminne: Gravhaug (langhaug), klart markert og tydelig i terrenget. Haugen er bygget av skjellsand. Den er omgitt av grøft, bredde ca 1 m. Haugen er omrota i toppen og har flere felt uten vegetasjon, ellers er den bevokst med gress, einer og spredte bjørketrær. Det er flere dyrehi i den. Lengde 31 m Ø-V, bredde 9 m, høyde ca 1 m.
Gravhaug.
1968: Rundhaug, klart markert. Urørt. Gress- og krattbevokst. 4 store bjerketrær på toppen. D 12m, h 1,5m.
1959: Klart markert, kratt og gressbevokst rundhaug. 4 store bjørketrær på toppen. Urørt. 12 m i dm og 1,5 m høy.
I dike i jordkant: Markant konsentrasjon av kokstein/skjørbrent stein og noe kull. Steinen var rødbrent og noen med markant svartbrent farge. SØ-delen av røysen var skadet av dike: her kunne sees et tynt kullag under et grått sandlag 20cm ned i haugen. Det steinblandede laget var på ca 30cm. Røysen virket utkastet og ødelagt.
På terrasse nede i lia: Gravhaug. Klart markert i NV-N-NØ med fotkjede. Tydelig i terrenget. I Ø, SØ og S noe utrotet i kanten. I SV og V er det dype traktorspor langs kanten. På haugen står det fra gammelt av en støpul, ca 4x4m, ØSØ-VNV-orientert. Gulvet i denne er avflatet og påfylt noe småstein og jord. Vanskelig å si hva som er skjøvet fra midtpartiet og ut på siden/eller eventuelt påfylt. Haugen virker ellers urørt. Bjørk- og rognetrær omkranser haugen. Den er dekket av gress og lyng. D ca 11m, h ca 1m. 1993: Traktorsporene ikke lenger synlig. Et uthus står kloss inntil fotkjeden i NV. Dette sammen med påfylte masser inn mot muren ved vegen bør fjernes.