Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Skålgropsfelt.
1994: 41 skålgroper hugget på et oppsprukket bergskjær av gneis. Gropene er markerte og måler 2-8 cm i diameter. Dybde 2-4 cm.
2020: 25-42 skålgroper på en lav, liten bergknaus i beitemark. Knausen er del av et større, lavt bergparti helt S i et beiteområde S for gårdstunet. Berget ender i en 60 cm høy, loddrett kant ned mot V 1,5 meter V for ristningene. Beitet er forholdsvis åpent med en del berg i dagen og enkelte spredte trær og busker. Det er en rydningsrøys 1-2 meter S for ristningsflata, samt en del spredte steinblokker.
Skålgropene er hugget samlet og ligger delvis på horisontalt berg og delvis på slakt, ØSØ-vendt berg. Flere av skålgropene er tydelige og store, men det er også mange ujevne og usikre groper. En del av disse er uvanlig små og danner en ca. N-S orientert linje. En grop helt NØ på flata er halv, enten ødelagt eller intensjonelt hugget på kanten av berget. Feltets totale utstrekning er 1,7 meter N-S og 0,7 meter Ø-V. De sikre skålgropene har diameter 3-9 cm og dybde 0,4-3 cm.
Kontrollregistrering utført 21.02.2024 av Emma Norbakk og Marita Fleseland, Agder fylkeskommune.
Gravfelt med tre gravrøyser.
Lokaliteten lå registrert med to enkeltminner uten geometri, og i lokalitetsbeskrivelsen sto det nevnt en tredje. Alle tre var lett synlige i felt.
Det går en traktorvei i hele søndre del av lokalitetens utstrekning, fortsatt i bruk i dag. Ca. 60 meter nordøstover ligger en krigsminnelokalitet og et uttak av rullestein.
Innmåling i felt med CPOS.
Gravhaugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
-----------------------------------------------
Eldre beskrivelse:
Rundrøys, nokså tydelig markert til tross for raseringen. Ytterkanten er markert av store rundkamp som er jevnt murt. Det indre fylt med steinpakning og en lavere forhøyning av rundkamp og små strandstener. Yttermuren er i N- og NØ-kanten en regelmessig halvsirkel og i NØ står en liten skalk igjen av selve røysen. Nåv d 23m, h ca 1m,. 23m VSV for 1: 2. Steinsamlingen med noe uklar markering, men antydning av sirkelrund muring med steinpakning i N og S-lige ytterkante. Det indre oppfylt av store rundkamp og en rektangulær murrest Ø-V ca 9x3m. D 11m, h 0,6m. Røysene kalles Obmundsrøysa. Ifølge "Litteraturen" skal det ha ligget 3 gravrøyser her. Kant i kant med og V for 2: Steinansamling, bestående av middelsstor rullestein. D 1,5m, h 0,4m. Kan være fornminne. Iflg. hjemmelsmann Ragnvald Tønnessen, Borhaug, skal det i sin tid utover høyderyggen av Steinodden fra den store Obmundsrøysa ha ligget 14 små røyser på rad, med regelmessig mellomrom. Muligens den omtalte steinvollen. Alt er nå helt utjevnet. --- Røys 1 er temmelig sikkert oppkalt etter Obmund som er omtalt på runesteinen C 3612 fra Skollevoll, gnr 38. Innskriftern som er fra ca 1000 e.Kr, tyder: "Rannveig reiste stein etter Ogmund Hreppsson, sin mann. Skog hugg (runene)." (Rannveig reiste stein etter Obmund Ravnsson, sin mann. Skog rissa runene). Runesteinen lå over en bekk siden før 1639 og var 1,9m lang, men det antas at den en gang har stått på Obmundsrøysa. Agmund eller Ogmund heter i dag Obmund på gammelt listemål; det er det samme som Ommund, Amund eller Åmund. Se også Skollevollsteinen som IDnr. 139498.
1994: Skrånende bakke med store grantrær og stubber. Grunnen besto av sand, men også mye rundkamp like under sandlaget. 2 flintstkr i prøvestikket.
2018: Befaring i forbindelse med kommende hogst. Lokaliteten ligger innenfor hogstfeltet, og ble markert med miljøvennlig kulturminnebånd.
Rundhaug, klart markert. I toppen krater, d 3,5m, dybde 1m. Haugen er gresskledt. D 15m, h 2-3m. Har vært brukt til bunkers under den tyske okkupasjonen 1940-1945.
Fornminne: Gravhaug, sterkt ødelagt. Synlig som en svak forhøyning i terrenget. Resten av haugen er ca 6 m i diameter, høyde inntil 0,3 m. Målene er noe vanskelig å fastslå, da haugen ligger i eng som enda ikke er slått. Ca 20 m Ø for denne skal funnsted for Ts. 4874 jernøks fra Merovingertid være.
Gravfelt bestående av 9 Gravhauger/Røyser. Samtlige bestående av rundkamp og samtlige forstyret av tyske okupasjonen.
Det ble også funnet en skålgropstein med flere skålgroper på.
Eldre Beskrivelse: 1. Rundrøys, klart markert. I midten Ø-V-gående krater, 3x2x0,5m. D 12m, h 1m. 50m Ø for 1: 2. Rundrøys. Toppen avflatet. I NØ-siden krater, d 5m, dybde 1m. D 23m, h 1,5m. 20m Ø for 2: 3. Rundrøys, klart markert. I midten krater, d 2,5m, dybde 0,5m. Brukt til bunkers under den tyske okkupasjonen 1940-1945. D 10m, h 0,7m. 40m Ø for 3: 4. Langrøys, orientert NØ-SV. Mål: 10x2,5x0,5m. Kant i kant med NØ-enden av 4: 5. Rundrøys, klart markert. I midten krater, d 3m, dybde 0,7m. D 12m, h 1m. Samtlige røyser beståe av rundkamp. Røys 3 er delvis bevokst med grus, røys 4 har sparsomt grusdekke, røys 5 er delvis bevokst med lyng. De tre større røysene, nemlig nr. 1, 2 og 5, kalles Trihauan.
Kontrollregistrering utført 19.02.24 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fk.
Opprinnelig en gravrøys som nå er en jordkjeller. Potetkjelleren er stor, pent stablet med rundkamp og er gressbevokst i topp. Den måler omtrent 4 meter i høyde og med inngang fra sør. Det er uvisst hvor mye som gjenstår av den opprinnelige gravrøysen, men trolig er den skadet i stor grad. Det ble også gjort mindre justeringer av geometrien.
Røysa ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
--------------------
Eldre beskrivelser.
Rundhaug, klart markert. Brukt som potetkjeller. I V-kant murrester fra en bygning. Haugen er gressbevokst. D 15m h 2m. 15m Ø for denne og på 42/50 ligger en annen gravhaug, 031528.
Kontrollregistrering utført 19.02.24 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune.
Utflytende og noe utydelig gravhaug bestående av rundkamp og jord, bevokst med gress. Haugen måler omtrent 11x7 meter og er rundt 0,5 meter høy. Den befinner seg i dyrka mark i svakt hellende terreng ned mot vest. Haugens utstrekning i vestlig retning er svært utflytende og derfor noe usikker.
Et steingjerde ligger over haugen i retning nord-nordøst - sør-sørvest, hvor det på østsiden av steingjerdet er planert. Kun vestlige del av haugen er igjen. Stedvis noen synlige stein i dagen, og i vest er det en liten skjæring hvor man kan se inn til steinfyllingen. Fra haugen er det god utsikt til havet i vest.
Målt inn med CPOS. Haugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
---------------------------------
Eldre beskrivelser:
Gravhaug, utydelig markert. Gressbevokst. Bare halve haugen på Ø-siden gjenstår. Mål vanskelig å angi. L N-S 7-9m, Ø-V 2m, h 0,3m.
2m NNØ for steingarden som deler mot 44/7: Kilde, orientert N-S. På N-siden en 1,5m lang, 0,75m h stein. I kilden er det alltid vann, selv under tørke. Gress rundt kanten. kildens mål: 4 x 2,5m.
Helleristningslokalitet med flere grupper med skålgroper og figurer.
1917: Oppdaget av Otto Penne 1. pinsedag 1917.
Undersøkt av Gjessing og Hauer 1917-18. Gjessing bemerker at Gjerdberget har vært innhegnet med steingjerde og tolker dette til at stedet er fredhellig.
Jan Petersen 1926: Lengst vest på Lista er en bergknat som kaldes Gjerdberget, som er 50 skridt langt og 3m. høit. Oppaa dette har der i umindelige tider været brændt Jonsokbaal. Like indtil baalpladsen vendt mot V.S.V. er den egentlige helleristningsflate. Her er hugget ind 10 helt fuldførte skibsfigurer og 1 ufærdig. Det er vel utførte skiber eller baater med opadbøiet, tildels spiralbøiet stavn, med baade kjøllinje og rælingslinje iethvertfald paa de fleste av dem og med flere mands besætning. Mandskapet er betegnet bare med ret opstaaende streker. Av disse streker kan man se at der paa det største av skibene har været 20 mands besætning, paa det mindste bare 4 mand. Det største av skibene er 1,45 m. langt, det mindste har en længde av bare 33 cm og er hittil det mindste av de helleristningsskiber som er fundet på Lista. Desuten er her 15 av de skaalformede fordypninger og 2 ormlignende figurer. Ovenfor denne ristning er der mindst 28 skaalformede fordypninger og en bredbuket fiskelignende figur med nebformet mundparti. Tilsammen er her altsaa 52 skaalformede fordypninger.
Per og Eva Fett 1934: Lendet stiger stort sett jevnt fra sjøen mot heiene i nord. Knapt 1 km fra sjøen ligger det en stor knaus, Gjerdberget/Jærberget, som er oppdelt i flere partier. Toppen er flat og steinen har skallet av over et stort område, fordi det har vært brent St.Hans-bål. Dette er jo i og for seg meget interessant, men det er dessverre sannsynlig at det har gått ut over ristningen der oppe. Det er rester av en gammel steingard som kanskje har innhegnet ristningsplassen. Berget er svært vitret og har en grovkornet overflate. Helleristningsfigurene er fordelt på fire grupper:
Gruppe 1: Ligger på en sydvestvendt skråflate i helling på 30-40 grader. Flaten er stort sett jevn, men knudret og med mindre naturlige fordypninger og ujevnheter. Ristningslinjene er vitret, de er mange steder rue i bunnen, så at hugningen ikke lenger kan merkes. Opprinnelig har de nok vært dypt hugget, da berget som nevnt er nokså grovkornet. 23 båtfigurer. Av disse; 17 med mannskapsstreker, 6 uten. 1 liten buet linje med skålgrop i hver ende. 19 skålgroper hvorav 2 er forbundet.
Gruppe 2: Ligger på toppen, på en flate som skråner 10-15 grader mot sydøst, omtrent 1 m. vest for øverste del av gr. 1. Et fotsålepar og 3 groper ligger delvis inne på avbrent område, men brannen har ikke skadet bunnen, derimot konturene. Opprinnelig kontur på fotsålene er fulgt på tegningen. Fra først må ristningene være ganske dypt hugget, hugningen er meget tydelig. Adskilt ved en sprekk ligger en større samling groper. Berget er her mere vitret og ujevnt, gropene rue i bunnen og kan lett forveksles med naturlige. En 9 cm vid, dyp grop ligger 52 cm. nordnordøst for nordøstligste grop på tegningen. Det østligste partiet av gr. 2 er ikke med på tegningen. Det ligger på en flate for seg omtrent 1 m. fra det øvrige, adskilt fra dette ved en sprekk. Her er det 10 skålgroper.
Gruppe 3: Ligger på nordvestre side av toppen. 3 skålgroper ligger sydvest for selve bålplassen. Like nordvest for bålplassen ligger et fotsålepar og 2 skålgroper på svakt skrånende flate, også disse litt ødelagt av brann. Nordvest for disse er det et større flatt parti med 13 skålgroper nokså spredt. Lengst i nordvest skråner berget igjen og her finner vi en oval grop på 5x20 cm.
Gruppe 4: Ligger i to partier. Det første omtrent 5 m. nordnordvest for gr.3 i jevn skråning. Her ligger det 10 skålgroper, og 2 nedenfor kanten. Det andre partiet ligger nokså langt nede på en flate som skråner ca 45 grader mot vest-sydvest, 12 m. nordnordvest for gr. 1, og vender i samme retning. Her finnes 2 båtfigurer.
Se tegning og beskrivelse for detaljer og mål.
Sigrid Hillern-Hansen, ØK-registrering 1965: På det flate toppartiet og på NV- og SV-siden finnes helleristningsfeltet som omfatter 22 skip eller deler av slike, bortimot 70 skålgroper og 1 par fotsåler. Dette er den eneste helleristning i Vest-Agder av skip. Ellers må en til Jæren i vest og til Vestfold i øst for å finne skipshelleristninger.
Leidulf Mydland, Listaprosjektet 1991: Helleristningene som ble funnet på Penne, representerte det største feltet i Sørlandsfylkene, og har i tiden etterpå flere ganger blitt undersøkt, og kartlagt. Ristningen består av en rekke skip, fotsåler og skålgroper. På toppen av berget er det innhugget en fotsåle som vender nøyaktig mot stedet hvor solen går ned i havet midtsommernatten. Selve bergarten i Jærberget er relativt grovkornet. Dette medfører at det ikke naturlig foregår avskalling på berget. Et større problem er forvitring, og flere av motivene som ikke er oppmalt er vanskelige å se.
David og Elisabeth Vogt 2001: En ny gruppe oppdaget. Ca 20 m. ØNØ for hovedfeltet finnes en liten konsentrasjon av skålgroper. Feltet ligger på bergets fot i overgangen til beitemarken og består av 7 tydelige skålgroper.
2006: "I Vest-Agder finnes helleristningene fra bronsealderen stort sett bare på Lista, der det finnes nesten 100 lokaliteter med bergkunst. På Jærberget på Penne ligger et av de største helleristningsfeltene på Lista. Her finnes 22 skipsristninger og bortimot 70 skålgroper fra perioden 1500-500 f.Kr. samlet på et bergskjær i Pennemarka. Listasamfunnet i bronsealderen ser ut til å ha vært stabilt og preget av velstand for det lokale aristokratiet. De levningene vi ser i kulturlandskapet i dag, med alle de store gravhaugene og helleristningsfeltene, vitner om et velorganisert overskuddssamfunn. Det nye metallet i denne perioden, bronsen, spilte en viktig rolle i samfunnet. Gjennom kontrollen over tilgangen til bronseprodukter, våpen, redskaper og smykker konsoliderte det fremvoksende stormannssjiktet sin posisjon i samfunnet. Bronsefunnene fra Lista har i mange tilfeller sin opprinnelse langt borte, enten i Danmark eller på Kontinentet. Kanskje er det den viktige kontakten over havet med mektige slekter på Jylland og lenger sør som uttrykkes i skipsristningene. Pennefeltet er blant de aller mest verdifulle kulturminnene fra bronsealderen i Vest-Agder. På sletten foran Jærberget finnes også et stort antall kulturminner. En hustuft, trolig fra eldre jernalder, og ellers er her enkelte gravminner og en mengde rydningsrøyser. Til sammen utgjør disse minnene levningene etter en jernaldergård som har ligget ved Jærberget. Kanskje var dette datidens Pennegård? Fornminneområdet eies i dag av Universitetet i Oslo. I 2005 ble det åpnet en tursti fra Lista fyr til Lofjell. Den passerer gjennom fornminnefeltet ved Jærberget." (etter artikkel av Frans-Arne Stylegar, januar 2006).
Kontrollregistrering, Magnus Tangen 2022: Skjøtselstiltak i 2021 har bedret situasjonen på lokaliteten, og tidligere oppmalte figurer fremstår tydelig. Undersøkt både på dagtid, i solnedgang og i mørke med lykt. Mye sauemøkk på fjellet.
------------------------------------
Som en del av bergkunst prosjektet på Lista, og i regi av AFK og KHM med støtte fra RA, ble det gjennomført skjøtselsarbeid i form av spriting og børstning av bergflaten i perioden 2021-2024. Ny skilt skal plasseres ved lokaliteten i løpet av 2025 , med Q-R kode som tar besøkende til serveren. Der kan man se 3D-modell som viser helleristningene og skålgroper fra forskjellige vinkler og på forskjellige tidspunkter.