Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Gravhaug, oval, nå utjevna og overpløyd, men godt synlig i terrenget når enga er slått. I V kant en stor stein synlig. Midt i haugen en forsenkning som deler den i to, bredde ca 3 m, SV enden avflatet. Haugen er grasgrodd. Haugens lengde ØNØ-VSV 12 m, bredde ca 6 m.
Det er registrert et gravfelt bestående av én stor gravrøys, to mindre gravrøyser samt én røys som kan representere en eldre rydningsrøys. I tillegg er det registrert to steinalderlokaliteter innenfor området. Disse lokalitetene er i Askeladden knyttet til gravfeltet og omgjort til enkeltminner, men må undersøkes nærmere gjennom prøvestikking for å avklare karakter og utstrekning.
Området fremstår som rikt på kulturminner og er ikke ferdig registrert. Det kan derfor ikke utelukkes at ytterligere kulturminner kan påtreffes, både innenfor og i randsonen av gravfeltets avgrensning.
Funn av flintavslag i prøvestikk. 1993: Lokaliteten ligger rett Ø og S for knauser, og trolig rett opp for gammel strand i Hålebukta, på tørr flate i gammel dyrka mark (i dag slått og beite). Ca 20 meter S for lokaliteten krysses beitet av bekken fra Jøllestjønn, som her er steinsatt langs begge sider og tydelig regulert. Omkring bekken er det relativt fuktig. Funnområdet er ikke avgrenset, men synes å konsentrere seg til området Ø og S for knausene. Lokaliteten er S-vendt, og har godt le for vind fra V til N. Terrenget er åpent, med vid utsikt alle veier. Lokaliteten er gressbevokst. Rett N for prøvestikkene krysses flaten av et steingjerde. Langs dette finnes noe leplanting av gran. Prøvestikk: 3 Kommentar: Sikkert fornminne. Reltativt rik på flint, men trolig en del omrotet ved pløying.
40m NØ for gravrøysen 3520 A14 R19 på samme eiendom og i SV-kanten av en lysning i skogen: Rundrøys, klart markert, bygd av 0,2-0,6m store rundkamp. urørt. Steinene mosegrodd. I SV- og Ø-kant noen høye graner. I Ø-kant 2 høye rogner. Rundt kanten blåbærlyng. D 10m, h 0,5m. Funnet og påvist av Ola Breen, 2032 Maura. For beliggenhet: Se også CQ 053-5-2. Utsnitt 12
Rundhaug. Klart markert. Krater i toppen, d 3,5m, dybde 0,4m. Også noe inngravd fra V, br 1m. Berg i S-kant. Bevokst med lyng og gress. D 8-9m, h 0,7m. Tidligere registrert som steinlegning og X'et.
Ghattas Sayej (AFK) kontrollregistrerte lokaliteten den 20 mars 2024. Den ble målt inn på nytt, og lokaliteten ble flyttet fem meter mot øst, hvor røysen egentlig befinner seg. Den sørlige delen av røysen er ødelagt pga. springen og gravingen i nabotomten (gnr/bnr 16/138), og mange steiner er rast ned.
Ø for og kant i kant med gårdsveien på et lite N-S-gående høydedrag: Langhaug, orientert NØ-SV. Klart markert og lett synlig. Bygget av jord og stein. 5m NØ for haugens SV-ende, undersøkte H Gjessing i 1920 en gravkiste, orientert NØ-SV, l 3,5m, br 0,6m. Bygd av kantstilte heller. I dag er kun en grop gjenfylt med vedkubber synlig på dette stedet. Fra gropas NØ- og SV-ende går sjakter mot SØ, l henoldsvis 2m og 1m, br 0,5m. Begge gjenfylt med vedkubber. Ved NØ-enden av gropa, reist stein med flatsidene mot NØ og SV, h 1m, br 0,3m, tykkelse 0,1m, muligens reist i nyere tid. Haugen er bevokst med bar- og løvtrær. Lyng og mose i bunnsjiktet. L 15m, br på midten 5,5m, noe smalere mot endene, h 1,3m.
På delet mellom 96/6, i sør, og 96/35: 1. Rundrøys. Klart markert. Består av bruddstein. På S-siden er det fjernet en del stein, trolig til steingjerdet som går tvers over røysa. Bevokst med litt mose. D 17m, h 1,5m. 25m VSV for 1 og trolig på 96/44: 2. Rundrøys. Mer uklart markert enn 1. Bevokst med bjørkekratt. Steingjerde inntil røysa i Ø. D 8m, h 0,5m.
Kontrollregistrering utført 26.03.2025 av Morten Kutschera og Gjermund Christensen, Agder fylkeskommune:
Lokalitet med stor rundhaug, samt en stein med skålgrop. Haugen ble gravd ut i perioden 1848-1862 og det er fortsatt tydelige spor etter disse inngrepene, da det har endret haugens form, slik at den er noe utflytende. I sørlig del er det spesielt tydelige spor etter graving og flytting av masser.
Mål: 24 x 21 meter, om lag 3,5 meter høy. Utstrekningen gjøres noe usikker grunnet masseforflytting fra tidligere utgravinger. Haugen er oppbygd av jord og stein og bevokst med mose og torv. En kraftig gran og noen mindre trær vokser på haugens nordvestside. Hellekisten i haugen ligger åpen slik at man ser oppbygningen av denne; stor steinhelle i tak og i kortenden (inn mot senter av haugen), mens pent stablet stein med flate sider utgjør veggene.
Ca. 20 meter rett vest for haugen ligger en større steinblokk, i et steingjerde, med én skålgrop.
Innmåling ble gjort med CPOS og justert etter LiDAR. Haugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
-----------------------
Eldre beskrivelse:
I steingjerdet som er eiendomsgrense: 1. Stein med 1 skålgrop. Steinen måler 5x4x1,5m. 40m SØ for 1: 2. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. Formen er uregelmessig på grun av utgravninger, bl a i årene 1848-1862. 5m inn fra foten sees NV-delen av en kiste. Langsidene består av tørrmurte flate steiner, samt dekkehelle. Andre halvdel er bare delvis bevart. D 20m, h 3,5m.
Per og Eva Fett 1934, publisert 1941: Langeland Felt VII. Stor stein i skiftet mellem bnr. 3 og bnr. 11, 150-200 m. østnordøst for gårdene, 40-50 m. nord for veien og 100-150 m. øst for Langeland VI. 3x4 m. stor, 1,5 m. høi, flat oppå, meget ujevn overflate. En normal grop nær vestre kant, dyp. Her kan det ha vært mere.
På høyeste del av en liten bergkolle: Rundhaug. Klart markert bortsett fra i N-ØSØ der den går i ett med terrenget. Lett synlig. I SØ-SV ytterkant, tørrmur, h 0,3m, delvis overtorvet. Bestårav flate bruddstein for det meste i 2 lag. Antydning til fortsettelse av muren i SV-V der stein stikker i dagen og kan ligne en fotkjede. Haugen er bygget av jord og stein. 12m V-NV for og 1m N-NØ for haugen, steinmurer, l 2-3m, br 0,3m, h 0,2m. Består av bruddstein, tvm 0,2-0,3m. Gårdens eier, Erling Mjåland, Oslo, mener disse stammer fra nyere tid. Antagelig er stein hentet fra gravhaugen Haugen virker ellers urørt. Bevokst med furu og grantrær. Gress og mose i bunnsjiktet. D 8m, h 1,5m.
Fornminne: Gravrøys, sterkt utkasta, sees som ei oppmuring med et stort krater i midten. Delvis gressbevokst og mye stein er tydelig i dagen. Diameter 5,0 m utvendig mål. Kratrets diameter 3,0 m. Dybde inntil 0,4 m.