Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten består i utgangspunktet av gravhaug -1. Ved kontrollregistrering 217 ble det i tillegg registrert en gravhaug, -2, og en grop, -3. Ny geometri er lagt inn på alle tre. Lokaliteten ligger inntil Sætrevegen, som kutter gravhaug -2, og rett under høyspentlinje.
ØK-registrering 1966: 30m N for Ø-V-gående vei over Vollane: 1. Stein, 4x2,5x1m. På denne finnes 1 skålgrop, d 9cm. 25m SV for 1: 2. Stein, 3x3x1m. På denne finnes 3 skålgroper.
Per og Eva Fett 1934, publisert 1941: III-1: Stein 250-300 m. sydsydøst for gården, 250 m. sydsydvest for bnr. 15 (med felt VIII), på et lavt høidedrag. 4x2,5 m. stor, 1 m. høi, avrundet. 9 cm. vid grop på toppen nærmere østre ende. III-2: Stein 25-30 m. sydvest for III-1, på samme høidedraget. 3x3 m. sto, nesten 1 m. høi, flat oppå, med naturlige fordypninger. Tre normale groper litt syd for midten.
På en knaus, på NØ-brinken av et høydedrag og 24m V for N-Sgående steingjerde som deler mot 39/6,7,8: Rundhaug. Relativt klart, men ujevnt markert. Lett synlig. Bygget av jord og liten til middels stor bruddstein. V i midtpartiet, rektangulær grop, orientert NNØ-SSV, l 1m, br 0,5m, dybde 0,3m. Fra gropens N-ende og mot Ø, rektangulær grop, l 1m, br 0,7m, dybde 0,2m. SØ for denne, rektangulær grop, orientert NNØ-SSV, l 1m, br 0,5m, dybde 0,2m. Haugen er bevokst med løvtrær. Lyng i bunnsjiktet. D 7m, h 0,4m.
På toppen av en liten knaus: Rundrøys, klart markert. Består av rundkamp og bruddstein. Betydelig redusert i høyde ved gravning. I toppen en fordypning, d 5m, dybde 0,5m. I N-del et krater, d 1,5m, dybde 1m. Inne i røya sees en stor jordfast stein som kan være fast fjell. Røysa er gressbevokst. D ca 10m, h ca 1,5m. Ca 50m VSV for røysa på en tørr slette som skråner litt mot SV, ligger noe som ligner en kvadratisk hustuft med rundkamp synlig i veggene og omgitt av 0,5m br voller. Ifølge Tønnes Torkildsen er dette fra den tyske okkupasjonen, 1940-45.
På en flate, i en lyngbevokst lysning: Rundrøys, nokså klart markert. Består av bruddstein. I midten fordypning, d 2m, dybde 0,5m. Røysas d ca 5m, h ca 0,6m. Ca 6m S dor 1: 2. Rundrøys som 1. I midten fordypning, d 2m, dybde 0,5m. D 4m, h ca 0,3m. Begge røysene er bevokst med lyng.
Kontrollregistrering utført 04.05.23 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune:
Stor og fin gravrøys beliggende på høy bergknaus i landskapet. Røysa er 1 - 2 meter høy, med mye synlig rundkamp i dagen. Noe utrast og utflytende i skråningen i nordøst. En varde er stablet opp midt i røysa. Bevokst med mose og lyng. Det er god utsikt fra røysa, hvor man kan se flere røyser og varder på de andre toppene i landskapet rundt. Røysen fikk ny kartfesting og ble målt inn med CPOS. Den ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
----------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Rundrøys, klart markert. Består av rundkamp som ligger åpent i dagen. På toppen er bygd en varde, h 0,5m. D 15m, h 2m.
Gravrøys, uregelmessig form, uklart markert, tydelig i terrenget. Røysa er bygd av bruddstein og er naken. Stein fra røysa er reist i en liten haug/varde i røysas SØ del (visstnok av barn omkr. 1920). Røysas d. ca. 6m, h. 0,2m (ser da bort fra haugen som er røyst).
På 84/4 ca 40m V for hulveien 757 D4 R06 på bla 84/2 : 84/4: 1. Rundrøys, klart markert. Bygd av rundkamp og bruddstein. Endel ødelagt. Bevokst med gress, lyng og løvtrær. 50m NV for våningshuset på 84/2: 2. Rundrøys. Markering, materiale og bevoksning som 1. I midten krater, d 4-5m, dybde 0,5m. Røys 1 og 2's d 12 og 15m, h 1 og 1,5m. På 84/1 og 84/2, ca 90m SØ for våningshuset på 84/2: 3. To rundrøyser, den ene klart markert, den andre uklart markert, men lett synlige. Består av rundkamp. Begge en del redusert, særlig den Ø-lige. Den V-lige har en liten varde. Bevokst med gress. D 10m og 12m, h 0,5-1m. På 84/2, 45m S for våningshuset på gården og omtrent der foran nevnte hulvei har gått, fant Oskar Grødem under grøfting: 4. 5 avslagstykker av flint. De lå under en jordfast stein med mål 1,5 x 1,5m som nå knapt er synlig over bakken. Stykkene lå i overgangen mellom fet muldjord og gress 0,75m under overflaten. De har gul overflate, og flere har bruksspor. Den femte som måler 7,5 x 3,5cm, har retusj langs kanten. Flinten oppbevares av Oskar Grødem. På 84/2 og på det N-Ø-hellende beite 150m S for våningshuset og innenfor et område Ø-V 30m, N-S 20m. 5. 6-8 rundrøyser, forholdsvis klart markert. Består av rundkamp og bruddstein. Bevokst med gress og lyng. D 3-7m, h 0,5m. Det er uvisst om disse er gravrøyser eller rydningsrøyser fordi flere av dem har en nokså ujevn form. Nevnte hulvei har etter all sannsynlighet gått gjennom feltet.
-----
I forbindelse med kontrollregistreringsarbeidet utført av Snorre Haukalid og Ghattas Sayej den 10. mars 2026, ble gravfeltet befart. Feltet består av et titalls enkeltminner som strekker seg fra nord til sør. Alle enkeltminnene ble målt inn, dokumentert og oppdatert i Askeladden.
Området er sterkt preget av jordbruk og tidligere dyrking. I den sammenheng er store mengder stein ryddet fra åkrene og brukt til å bygge lange steingjerder rundt dyrkingsflatene. Mange av steinene som inngår i disse steingjerdene ser ut til å være hentet fra gravrøysene, noe som kan observeres flere steder i gravfeltet.
Det finnes også flere mindre røyser i området som likner på de som ble funnet ved Pennefeltet på Lista. Disse er trolig av tilsvarende alder, det vil si fra overgangen til bronsealderen.
Kontrollregistrering av skålgropfelt 2022: På Nordberg Fort, 25 m. nord for Hervollveien ved 87/2, på østsiden av et skar i fjellet, 7 m. SV for el-mast: 2 skålgroper. Fjellpartiet har helning mot S i flere små avsatser. På den øverste avsatsen er det hugget 2 skålgroper, hvorav den ene uvanlig stor. 15 cm. vid og 3 cm. dyp. 20 cm vest for denne, ytterligere en normalt stor grop, 5 cm. vid og 1 cm. dyp. På en plan flate med helning mot S, 2 m. sør for skålgropene, flere naturlige fordypninger.
ØK-registrering 1965: På 87/6: 15m N for veien til Hervoll, gnr. 85, finnes et fjellparti med et N-S-gående, 1,5m br. skar. På kanten av skaret: 1 skålgrop. Lite forvitret. D 13cm, dybde 5cm. 2,5m V for denne noen tvilsomme groper. På 87/2,3, 18m S for skålgropene: Rundhaug, tydelig i terrenget, men ikke klart markert. Rundkamp stikker i dagen. Avflatet. Gressbevokst. D 10m, h 0,5m.