Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ein slaggklump stakk so vidt opp av mosen, på flatt lende ved myra. Mindre slaggklumpar var tidlegare teke med heim. Det er mange hellande myrar i området. Det vart søkt etter kolgropar, utan resultat. Slaggforekomsten er påvist av Sigurd Ødelien og Sevat Eriksen, Dei var med og fann staden.
I havens nedre del: Lengst SØ: 1. Haug med steinring ved foten. 10 stein på nordsiden av haugen, ellers er ringen visstnok ødelagt. Bare et par spredte stein ligger igjen. Bygd av jord og stein. En del krattskog. Tverrmål N-S 10m, Ø-V 12m, h 1,5m. 5m N for 1: 2. Haug i ytterste hjørne av hagen. Tilgrodd med kjerr. Plyndringskrater i midten, d 2-3m, dybde 0,5m. Tverrmål N-S 10m, Ø-V 8m, h 1m. Ca 2m V for 2: 3. Nå stor søppelhaug - tilgrodd med kjerr. Her ligger muligens en gravhaug under. Mellom haugene 1-3: 4. Haugrest av uregelmessig form. Største tverrmål Ø-V, største bredde 5m. Meget usikker som fornminne. I beitemark: 5. Haug 6-7m nedenfor, Ø for, hjørnet av hagegjerdet. Grav ut fra V, søkk i toppen. Tverrmål N-S 9m, Ø-V 11m, h 1m. Rundt haugen steinring med 20 stein. Syd for 5 registrerte M. Tveitan en haug med tverrmål 9,5m, under 0,5m h. Søkk i toppen. Ikke sikkert identifisert. Usikkert om det er gravhaug. S for 5: 6. Langhaug. Ikke særlig tydelig i terrenget. Stein i SV-enden. Tvilsom. Lengderetning SV-NØ 7m, br 4,5m. Ca 10m rett Ø for 5: 7. Haug med søkk i toppen. Tverrmål NØ-SV 5,5m, NV-SØ 4,5m, h ca 0,5m. Ca 5m rett Ø for 7: 8. Haug med stor furu i toppen. Tvm 10m, h 1m. Mellom 8 og 10: 9. Haug med søkk i toppen. Tvm N-S 6m, Ø-V 8m, h 0,5m. I skråbakke: 10. Haug, gravd ut fra N. Søkk i toppen. Ca 20 stein oppe i toppen i varrierende størrelse. I linje Ø-V er det ca 40m til hjørnet av hagegjerdet og 25-30m til en stor eik nede i lia. Tvm 14m. 11. Haug. Tvm N-S 7m, Ø-V 8,5m, under 0,5m h. Haug 5-10-11 ligger på linje Ø-V 35m. Haug 11-9-8 på linje NNV-SSØ 20m. Ca 9-10m N for 11: 12. Haug med søkk i toppen. En lang heller er synlig. På NØ-siden rester av steinring: 10 stein. Tvm 9m, h under 0,5m. NV for 12: 13. Avlang forhøyning med søkk i toppen 3 steder. Steinring rundt: 34 stein. Tydeligst på Ø-siden. Utydelig avgrensning på V-siden. Ingen steiner i NV. Store stein oppi haugen der det er gravd. Inntil 3 og rett N for hagegjerdet på nedsiden. 14. Tvm N-S 7m, Ø-V 5m, h 1m. Rett Ø for låvens NØ-hjørne: 15. Stor haug. Gravd inn fra S, der har vært drivhusbenker. Flat i toppen med ujevn overflate. Der vokser 4 store furutrær og noe kjerr. Tvm N-S 35m, ø-V 30m, h 2m. Rett N for fjøset: 16. Haug, gravd inn fra S, der lagt en uthus bu - kjeller. Tvm N-S 10m, Ø-V 7m. Tvilsom. 5m NV for 15, under kraftledningen: 17. Rundhaug, uklart markert, men tydelig i terrenget. Nedgravning for to ledningsmaster i haugen. D 7,5m, h 40cm.
1984: Sinderplass; sinder spredt utover ca 2m under høyest regulerte vannstand. Her er også et mulig mønster av steinheller. Med stor velvilje kan en "se" to delvise sirkler: en ytre d 6m og en indre d 4m. 1984: 30m Ø for nr 7, men med betydelig mindre sinder: Sinderplass. 18.06.1987: Vannstanden var senket og slaggforekomster kunne iakttas på to steder. Størkne- og renneslagg. Påstørknet leir-/grusforing av buet form, også stykker av skifrige heller sammen med leir-/grusforing. Trekull ble samlet ved knusing av en slaggklump. Slaggklumper ble innsamlet for knusing.
På låg morenerygg i SØ-hellande lende: Kolgrop med kol i prøvestikk i vollen. Voll mot SØ. Litt langaktig form. Mål i øvre kant: N-S 2m, Ø-V 3,1m, djup 0,7m.
Fornminne: Rundhaug, tydelig i terrenget og klart markert. Haugen er rundaktig, flat og lav. Bygd av jord og stein. Tynt overtorvet. Haugen synes velbevart. Gressbevokst. Haugens mål: Diameter 3 m, høyde 0,3 m.
På tørr, steinfri flate i svak S-helling under Ø-V-gående hylle i terrenget: Tuft, tildels lavere enn bakken rundt, især i NV-re hjørnet. Veggene markeres av enkelte kantstående heller og steiner. I V-re ytterkant stikker ei jordfast, lav blokk inn i tufta. Inngang trolig midt på S-veggen. Mål: N-S 5,2m, Ø-V 5,5m, bredde på muren 0,8-0,9m. Ca 25m NV for tufta, i ein liten dal, har det vore oppmura ein "bås" av lyftestore steinar. Opning mot S. Nedrasa, men ser ut til å ha vore 0,7-0,8m breid innvendig. Total lengde er ca 2m.
1969: Reine seter besto, før den ble flyttet til den nåværende plassen av to setre. Disse lå 400m NNV for nordenden av Stautjern i en østvendt skråning. Her fins nå to tufter, en etter hver av setrene. Tuft I, den nordligste av setrene. Tuften måler 4,3x5,5m (NNV-SSØ, ØSØ-VNV), indre mål. Murens tykkelse er 1,5-1,7m, men den er meget sammenrast og det er lite trolig at muren opprinnelig har vært så tykk. Murteknikk var umulig å avgjøre. Steinene som er benyttet i muren er 40-50cm i diameter. Tufta tegner seg nå bare som en firkant i terrenget. Murhøyden er 20-40cm. Inne i tufta er det også endel stein. I et prøvestikk ble det funnet 2cm gresstorv, 2cm kullførende jord, 4-5cm blekjord, rødbrun aur. Tuft II. Beliggenhet 22m SV for tuft I. Denne tuften er kvadratisk og måler 5,5x5,5m, indre mål, orientering som tuft I. Det indre av tufta ligger nedsenket i forhold til terrenget omkring. Murens tykkelse er vanskelig å anslå. I det vestre hjørnet er det en stor, jordfast stein, og man har benyttet flere jordfaste stein da stølen ble bygd. Målene på det jordfaste, vestre hjørnet er 150x60x60cm. Målene kan gi en pekepinn om at murtykkelsen opprinnelig har vært ca 60cm. Inn fra østre hjørnet er det en kvartsirkelformet oppbygning fylt av stein. Radien er 1,55m. Man har her muligens hatt et ildsted der man har kokt ost. Pga for mye stein i det indre av tufta ble det ikke tatt noe prøvestikk her. Lagfølgen kan forøvrig antas å være omtrent den samme som for tuft I. 22m NØ for tuft II fantes en liten oppmuring i tørrmurteknikk mellom det skifrige fjellet og noen større blokker. Muren dannet et lite le mot Ø. Murhøyde var 1,05m, murtykkelsen var 30-40cm og lengden av muren 1,1m, retning N-S. Hensikten med muren er ukjent. 1987: At disse tuftene skal vera den tidlegare Reine seter er vel en litt usikker tradisjon. 1989: Tuftene ble signalisert, men var dekket av snø.
S for kolle med toppunkt 930m; NV for åpent myrområde i tett skog med mye vindfall Finnes: Felt med 7 registrerte kolgroper. Antagelig er det flere i området. Gropene varierer i størrelse, men de er gjennomgående nokså store, mål: L 2-4,5m, br 1,5-4m, dybde 0,4-1,7m.
Fra N-S-gående rygg fra pkt 930 med myr i NØ og Ø-V-gående myrdrag i N; på en liten haug: Kolgrop, tilnærmet kvadratisk i botnen. Voll rundt. Råtten furustamme i N-re enden av gropa. L N-S 6m, br Ø-V 5,2m, dybde 1m. 50m lengre S: Tuft, rektangulær. Ikke spor av hverken slagg eller kull. Mål 7,5x3,5m.