Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst mot NV: 1. Rundhaug. Halvparten fjernet ved anlegg av vei til bryggen. D 8m, h 1,5m. 10m ØSØ for 1: 2. Rundhaug. NØ-delen av toppen litt utgravd. Bevokst med to grantrær. D 9m, h 1,5m. Kant i kant og NØ for 2: 3. Rundhaug. Bevokst med en gran. D 3,5m, h 0,4m. Mellom 1 og 2 ligger noen uklart markerte forhøyninger. Mellom Norsjø og dyrket mark, S for bryggen, ligger det også noen uklart markerte forhøyninger.
Lengst i N: 1. Rundaktig haug. Søkk i toppen. Tilgrodd. Ligger på fjellgrunn. D 8m, h 1m. 16m Ø for 1: 2. Rundaktig haug. Dypt søkk i toppen. Gravd inn fra NØ. Stein i gropa og i haugens overflat. Tilgrodd. D 16m, h 1,5-2m. 18m SØ for 1, 20m V for 2: 3. Rundhaug. I SØ-kant stikker det opp en helle. Søkk i toppen. Bevokst med 4 bartrær. Kan være tvilsom som fornminne. D 4m, h 0,4m. 17m SØ for 2: 4. Rundhaug. Tydelig i terrenget. Lite søkk i toppen. I S utkastet stein. D 6m, h 0,75. 16m SØ for 4: 5. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Søkk i toppen, ujevn overflate. D 6m, h 0,75m. Haug 4 og 5 ligger på 63/4. Iflg ajourført utgave av ØK (1991), stemmer ikke dette.
Beskrivelse fra lokalitet:
Basisregistrering 11.07.1979, Per Haavaldsen, KHM:
På bergpartiets flate topp, men ikke høyeste punkt, med vid utsikt over sjøen. Rundrøys, klart markert. Bygget av rullestein. En del utkastet, særlig mot S. Midtpartiet omrotet, og i NØ-delen er det bygget to små varder med d 1m, h 0,75m. Bevokst med et par mindre busker, ellers uten vegetasjon. D 12m, h 1 - 1,5m (uten vardene).
Kontrollregistrering 04.07.2012, Julie Askjem, VFK:
Røysa er fremdeles som beskrevet av Haavaldsen i 1979, men det har skjedd endringer i vardene: Den søndre varden er større enn beskrevet og ser ut til å være tillagt stein i NV, mens den nordvestre varden er lavere enn beskrevet og ganske uklart markert.
Det ligger en del utkastet stein i SØ og Ø. Det ligger også noe stein i fjellsprekken SV for røysa, disse har trolig trillet ned dit i forbindelse med plyndring av røysa.
Det vokser lav på de fleste steinene, og mose på noen. Inntil nordkanten av røysa vokser det einer og rogn, ellers er det lite vegetasjon.
Røysa ligger på et rent bergskjær med noen små vannslipte groper S for røysa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På bergpartiets flate topp, men ikke høyeste punkt, med vid utsikt over sjøen. Røysa ligger på et rent bergskjær med noen små vannslipte groper S for røysa. Opprinnelig rundrøys, klart markert, men nå noe ujevn i formen. Bygget av rullestein. En del utkastet, særlig mot S. Midtpartiet omrotet, og i NØ-delen er det bygget to små varder med diameter 1-1,5 meter, og høyde 0,5-1 meter. Det vokser lav på de fleste steinene, og mose på noen. Inntil nordkanten av røysa vokser det einer og rogn, ellers er det lite vegetasjon.
Største tverrmål 15 meter, h 1 - 1,5 m (uten vardene).
Det ligger en del utkastet stein i SØ og Ø. Det ligger også noe stein i fjellsprekken SV for røysa, disse har trolig trillet ned dit i forbindelse med plyndring av røysa.
I N-kant av dyrket mark: Rundhaug. Uklart markert. Består av jord. Uklart markert. Det er pløyd inn i haugen fra S, ca 5m. D 15m, h 0,5m. Rett V for haugen ligger nok en haug av samme type, usikker som fornminne. Da eieren ønsket å planere området, var det nødvendig å foreta en nærmere undersøkelse av haugen for å få bekreftet om det var en gravhaug. Dette ble gjort 13.10.1973: 3 prøvestikk ble tatt i utkanten av haugen. Alle stikkene ble tatt ca 5m fra haugens midtpunkt. Stikk 1 som ble tatt i S-kant av haugen, viste matjordlag, leirlag og 20-30cm ned ble det påtruffet et lag med matjord og kullrester. Laget var 10 cm tykt. Stikket i VSV viste samme lagdeling. Her ble også påtruffet en liten stein. Stikket i ØSØ viste samme lagdeling, men laget med kullrester lå 50cm under overflaten, og var 10-15cm tykt.
På NØ-brinken av en knaus på kollens Ø-del ca 5m SV for et steingjerde, hovedretning VNV-ØSØ, som deler mellom 14/1 og 129/1, 1. Noe oval haug, forholdsvis klart markert. Noe toppet. Består av jord og noen stein hvorav enkelte stikker i dagen. Kan være urørt, men dette er ikke mulig å avgjøre sikkert pga vegetasjonen. Tett tilgrodd med gress, ellers bevokst med en del løvtrær og busker. På NØ-delen frodig kaprifolium. NV-SØ 10m, NØ-SV 7m, h 0,3-0,4m. På Ø-brinken av bergkollen, 20m SØ for 1 og ca 15m SV for dyrket mark. 2. Noe oval haug, forholdsvis klart markert unntatt i V hvor den går i ett med bakken. Består av større og mindre rundkamp. I midtpartiet krater, orientert N-S. 3,5 x 2,5 x 0,5m. Der er fylt med rustne blikkbokser og annet avfall. Bevokst med løvtrær, gress. Mose på steinene. Mål 8 x 7m, h i Ø 0,75. Ca 1m S for 2, og på samme brink, 3. Haug, form som 1, men markeringen noe uklarere, går i ett med bakken i V. Imidtpartiet kjellerhull med oppmurte vegger og åpning mot S. I dette blikkog plastavfall. Haugen er bevokst med løvtrær og gress. Mål 14 x 6m, h i Ø 1,0m. I følge litteraturen har det stått hus/kjellere på begge hauger. Kjellerne er neppe lagt i gravhauger, men bygget inn i den naturlige bakken. Bare haug 1, som er den eneste sikre gravhaugen, er avmerket på flyfoto.
På Ø-brinken av blokkrik forhøyning: Tilnærmet oval gravhaug, klart markert, unntatt mot Ø-SØ. Godt synlig i terrenget. Sterkt steinblandet, rundkamp, hvorav enkelte i dagen. Toppen er flat, og med svak skrånende sider. Urørt? Bevokst med gress og 8 store bjerketrær. I haugens SØ-kant en del stein utrast, og større kampestein i dagen ved forhøyningens fot her. I NV-kant av haugen, en rundaktig oppmuret gresskledd flate som ligger i tilknytning til låvebroen. Tvm. 12m, I Ø-SV går den nesten i ett med terrenget, h i V ca 0,5m, i NØ 3-4m.
Kontrollregistrering Buskerud fylkeskommune, Vanja Tørhaug Nes kommunedelplan for kulturminner. Juni 2019.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Tydelig i terrenget og klart markert. Toppen er flat med svakt søkk i N-kanten. Trolig rester av fotgrøft i NØ, Ø og S. Bevokst med furu- og grantrær. D 10m, h 1m. Kant i kant og S for 1: 2. Lav rundhaug. Trolig utkastet masse i N og V. Søkk i overflaten. I NØ stikker berget frem. D 10m, h 1m. 3m SSØ for 2: 3. Rundhaug. Uklart markert især mot S. Gran i toppen. D 3,5m, h 1,5m. 2m Ø for 3: 4. Rundhaug. Noe skadet i overflaten. Store stein stikker opp. D 15m, h 0,5-1m. 9m S for 4: 5. Rundhaug. Svakt søkk i NØ. Rester av fotgrøft i S. D 11m, h 1m. 2m SSV for 5 og ut mot dyrket mark i S: 6. Rundhaug. Svakt søkk i toppen. D 5m, h 0,5m.
Ved foten av helling, S for lite myrholt, halvmåneformet haug som består av slagg, jord og stein. Endel større og mindre steinblokker i V og Ø. NV-SØ-gående sti avgrenser haugen i S. I N-siden grantre omgitt av mindre bjerketrær. Haugen er sterkt overtorvet av lyng og mose og er ikke lett synlig. L Ø-V ca 4m, b ca 1,5m, h 0,35m. Påvist av A.Woll. Prøve av slagget er tatt med og levert avdelingskonservator 31.10.1974. En lignende slagghaug skal finnes langs samme myrdrag, men kunne ikke påvises. Kontroll 1987: Prøvestikk viste slaggbiter av opptil 5cm tykkelse, alle med avtrykk av undergrunnen som slagget har størknet på.
Kontrollregistrert ved Nes kommunedelplan for kulturminner, Buskerud fylkeskommune v/ Vanja Tørhaug juli 2019. Gjenfunnet. Ikke synlig slagghaug. Svært overgrodd. Ligger i utkant av myra synes i stie med noen små slagg klumper. Av type tappeslagg av yngre type.