Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
2015/20: Ei arkeologisk registrering i området i samband med den store ringleidningen rundt i Haldens perifere strøk kom inn på denne lokaliteten. I den samaheng vart det gjort funn av fleire gravhaugar, moglege flatmarksgraver, groper, kokegroper, stolpehol og kulturlag. Flint og keramikk som lausfunn og funne under oppreins i einskilde strukturar. Jan Berge og Morten Bertheussen, Østfold fylkeskommune.
Feltet består av 2 bautasteiner, minst 7 rundhauger og 1 rund steinsetning. Bautasteinene befinner seg i feltets NV-del. Den største som er en gneishelle, står med bredsidene mot VNV og ØSØ, h 3,5m, br ved roten: 1,35m, ved toppen ca 0,5m, tykkelse 0,42m. Den mindre står ca 45m SV for foregående og ca 7m V for NNV-SSØ-gående skogsvei. Den er en helleformet lavgrodd bruddstein, muligens avslått, NNV-SSØ-orientert. H 0,65m, br 0,65m, t 0,2m. Steinen som står dypt i bakken kan være en gammel delestein (nmot Boberg). Rundhaugene ligger hovedsaklig i SØ-lig retning fra den store bautasteinen. De er alle steinblandede, gressbevokste og mer eller mindre tilgrodde med ungskog. Toppene er avflatet og bærer spor etter gravning. D 6-12m, h 0,3-1m. En haug ligger inntil veidelet mellom veien til Lund og den tidligere nevnte skogsvei. Den runde steinsetningen finnes i feltets SØ-del. Den består av 6, opprinnelig 7 rundkamp. Særlig i SV er den sterkt tilgrodd med småtrær, noe som vanskeliggjør oversikten. Avstand mellom steinene 4-5m, steinh 0,5-0,8m, ringens d ca 11m. En haug og den minste bautasteinen i feltets NV-kant i krysset mellom den tidligere nevnte skogsvei og veien til Lund ligger på Lundestad (4/1). Den mindre bautasteinen ligger på lokaliteten "Fangestykket". Den store bautasteinen står på delet mellom Lundestad/Boberg/Berg prestegård. De øvrige hauger og steinsetningen befinner seg på Prestegårdens grunn. På SV-siden av veien til Lund - på Lundestads eiendom- en mengde gamle grusgroper som har ødelagt de tidligere fredede kulturminner på området. Følgende fredede kulturminner, alle på Lundestad, er forsvunnet pga grusgropene: 2 konsentriske kretser omgitt med reiste stein. (NF 2 f og 714). En "ved kunst" dannet dam. Rund steinsetning. (ØO s. 140 nr 6).
1964: Feltet består av minst 6 rundhauger, alle steinblandede, gressbevokste, mer eller mindre tydelig markerte. Alle synes urørte. Den største og tydeligste finnes i feltets V-del mot S på morenens brink der; de øvrige og mindre finnes spredt Ø-over på moreneplatået. En haug, også av de mindre, ligger ved foten av S-hellingen ned mot mer sumpig mark. Feltets største haug måler: D 13m, h ca 0,75m. Fra inntil dens SØ-side og videre Ø-over finnes 2 forhøyninger, som er klart markerte unntatt mot N der de går i ett med bakken. Muligens naturlige. Alle de mindre haugene på morene terrassen er bygd om en jordfast stein, mål ca 2x1,5m og på de fleste ligger det rydningsstein. Det ser derfor ut som om man har begynt å bryte opp området engang for så å oppgi det. De mindre haugene måler: D 8-9m, h 0,3-0,5m. Gårdens eier 1964 Jon Mustorp hadde i lengre tid planlagt å bryte opp dette beitet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys. I forbindelse med tiltak i området ble røysen målt inn av Østfold fylkeskommune 2012. Det lå opprinnelig to gravrøyser inn under ID81136, men siden kartfestningen ikke var korrekt ble det opprettet et nytt ID-nr får den andre (162218). Det ble ikke observert store endringer i dens tilstand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys, lav- og mosegrodd. Flere spor av roting. Fra SØ-kanten mot NV til midten er det en sjakt, br 2m. Mot dens NV-ende en helleformet bruddstein, 0,75x0,6m. I røysas N-del er det en grop, d ca 2m, dybde 0,4m. D 10m, h ca 1m. Mellom røysene og N-over fra 2, småansamlinger med stein som markerer delet mellom gårdene.
Rundhaug, forholdsvis klart markert, steinblandet. I toppen er det et vidt krater som forholdsvis nylig er fylt med åkerstein. På kantene er det oppkjørt åkerstein som nå er mosegrodd. D 20-25m, h 1,75-2m.
Rundhaug, N-lige del er steinblandet og klart markert. Den S-lige halvpart av haugen forsvinner i en NØ-SV-gående "hulvei". På dette stedet er dybden ca 2m. I skjæringen rundkamp. Svak forsenkning i toppen. Bevokst med gras og mose. D 11m, h 1-1,5m. Stor steinfylling 5m SØ for haugen.
Gravfelt.
2010: Feltet består av 19 gravhauger. Noen av disse kan være rydningsrøyser. I tillegg er det en hulvei og et steingjerde innenfor lokaliteten. Steingjerdet er minst noen hundre år gammel, muligens forhistorisk. De fleste gravminnene er steinblandede rundhauger, noen minner om langhauger. De fleste er klart markerte. Haugen lengst N i feltet ligger på en øy i dyrka mark, d 13m, h 1,5m. De fleste haugene synes urørte, et par har groper i toppen. Inntil SV-kanten av den sydligste er det en gjengrodd dam. En mulig haug i feltets NØ-ligste hjørne er overpløyd, synes som en svak forhøyning på jordet. Denne er ikke registrert eller innmålt.
2024, enkeltminne 20: Det ligger en mulig skålgrop på en jordfast stein sentralt i gravfeltets S-re del. Gropa er grunn, med flere ujevnheter, og vurderes derfor som en mulig, men usikker skålgrop.
På en jordfast stein 30 meter videre mot SSV er det ytterligere 6 mulige skålgroper. Se nærmere beskrivelse under hendelser.
Fornminne: Hustuft, har vært brukt til fjøs, sees nå i terrenget som en forhøyning i det gressbevokste terrenget. Det ble opplyst at fjøset skal ha fungert samtidig med den gamle høyløen på gården som er ansett å være fra midten av forrige århundre og er ca. 40 m SØ for tuften. Tuftens mål: lengde NV-SØ ca. 9 m, bredde NØ-SV ca. 6 m. I NV i tuften ligger en ansamlig småsteiner, og stein fra muren sees i dagen. Ca. 15-20 m Ø for den gamle høyløen skal det ha vært et "bakeri" - en gamme som ble brukt til å bake brød i, på heller, til hele omegnen her. Et NNØ-SSV gående gjerde går over NV-del av tuften.
1964: Rund røys, forholdsvis klart markert, bygd av bruddstein og rundkamp. Hele midten er utrotet ved en avlang NV-SØ-orientert grop, l 6m, br 2m. I dennes NV-ende skimtes et NNØ-SSV-orientert kammer, l 1,2m, br 0,6m, dybde 0,3m som er dekket av en helleformet bruddstein, mål: 1,8x0,75x0,25m. Røysa måler: D 15m, h ca 1m.
2026: Gravrøys. Sirkulær. Tydelig markert, klar avgrenset. Kraftig forstyrret av plyndringsgrop i senter. Her finnes det en helle. Oppbygd av hodestore og tyngre rundkamp. Tildekket av noe mose. Tilnærmet ubevoktet, men det vokser flere trær i avgrensningen. I N-avgrensning har det falt et mellomhøyt furutre som nå ligger ved Ø-avgrensning. Diameter: 15 meter. Høyde: 1,2 meter.
Lengst V på en åkerholme: 1. Oval røys. Tydelig i etrrenget. Klart markert N-SØ. Bygd av jord og stein. Ioverflaten på den avflatede toppen sees mellomstor - stor rundkamp, noe mosegrodde. Rognebusker, gress. Mål: N-S 13m, br 10m, h 0,9m i NØ. 6m Ø for 1: 2. Rundaktig røys. Mellomstor - stor rundkamp. Jordblandet. I SV påført nyere rydningsstein. Mosegrodd. Tvm: 5-6m, h 0,5m. Kan være rydningsrøyser.
I en villahage på en N-S-gående rygg:Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget, samt avrundet profil. Jordhaug med enkelte stein i overflaten. Store stein i veiskjæringa V for haugen, kan skrive seg fra fotkjede. I N er det tatt ut masse, for å få plass til ett stabbur, rundkamp synlig i profilen, l 5m, br 2m. Ett gjerde går over haugen i S. Ett lite masseuttak i SSØ.
Eieren opplyser at det var en Ø-V-gående sjakt i haugen. Dimensjonene husker han ikke, men det er fylt igjen med 30 kubikkmeter masse. Haugen var tydeligvis omrotet til bunns. Vegetasjonen er bjørketrær, gras, urter og mose. D 17m, h 2,5m. Opplyst av Lars Hval, grunneier.
2021: Geometri oppdatert ut fra lidar av Sandodden, fylkeskommunen.
2023: Navn endret fra Hovsmarken til Trøttenløkka. Gårdskart fra 1889 viser at beliggenheten ikke er på Hovsmarken, men Trettenløkken. Hovsmarken ligger øst og NØ for gravhaugen. Denne gravhaugen har sannsynligvis ligget innenfor gravfeltet på Trettenløkka Nicolaysen gravde ut i 1868. https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ka10071006290049.jpg