Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I SØ-kant av skogen og 10m NV for skogsvei: Rundrøys. Tydelig i terrenget, men noe uklart markert pga seinere påkastet stein, spesielt mye i NØ-delen. Stein kjennes under torva, og røysa er overgrodd av løvtrær og lyng. D 8m, h 0,5m.
Lokalitet med 82 eller flere fangstgroper. Lokaliteten er registrert av Øystein Mølmen (reg. 407), ØK-registrert og registrert av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). NINA registrerte i området i 2001-2002. Dyregravene de fant ble målt inn med håndholdt GPS. Enkeltminnene viser innmålingene til NINA, med referanse til løpenr. i NINA sitt system og refreanse til Mølmens lokalitet 407, der en slik finnes. Beskrivelse hentet fra ØK-registreringen: R02: Fangstanlegg bestående av minst 60 dyregraver, alle fangstgroper. Anlegget starter i VSV ved sentrum. Det strekker seg mot ØNØ nærmest i rett linje midt i lia, hvor den stort sett følger midtpartiet av en terrasse. Den ender på en liten morenetopp, høyeste parti ved Gardsbekken. 16 av dyregravene er runde, 8 er traktformet og resten er rektangulære. 25 av gravene har U-formet tverrprofil, 6 har V-formet mens 10 har tverrprofil med tydelig bunnflate. Pga svært tett kratt av einer og vidje er det vanskelig å se en eventuell jordvoll på de fleste dyregravene. 5 av gravene er stort sett godt bevart, 2 virker gjenfylt, mens resten er svært sammenrast og gjenvokst. Dyregravene i VSV-enden er grasdekt. De i ØNØ og midtpartiet er dekket av tett bjørkeskog og VSV-enden nærmest er skjult av einer og vidjekratt. L 2,9m-5m, br 2,3-4m, dybde 0,2-1,4m. Fangstanlegget er ifølge Ø. Mølmen, en del av et større fangstanlegg som strekker seg fra Hondyrju til Kongsvollen. X01: Gjenfylte dyregraver, minst 5 stykker. Synlige som runde ringer i bakken. De er dekket av gras. D 2,9-6m, dybde 0,1-0,3m. Ifølge Ø. Mølmen skal det ha vært minst 10 dyregraver mellom R01 og R02, men av disse fant vi kun rester av 5 stykker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirkulær. Dette er en svak grop med relativt tydelige voller. Funn av kullag i bunnen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirkulær. Dett er en svak grop med relativt tydelige voller. Funn av kullag i bunnen.
Fangstanlegg. Den innlagte geometrien omfatter to fangstgroper og to små, murte fordypninger i ei røys, - trolig kjøttgjemmer. John Heggeriset opplyste at fangstanlegget skal fortsette videre vestover. Fangstgropene er relativt grunne, men svært tydelige, og med klar rektangulær (kasse) bunn