Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
PÅ en høyde i dyrket mark: Rundhaug, uklart markert og tydelig i terrenget. Da det var byggåker på stedet, var det vanskelig å bestemme høyden og utstrekning. D 15-20m, h 1m. Anne Strand opplyste at hennes far, Torstein Sundet lot haugen grave ut ca 1903-04. Han trodde at det lå en skatt her. Intet ble funnet, men nederst i haugen lå en steinkiste. I hennes ungdom var her et hull med stein i. Ca 1945 ble jordstykket hvor haugen ligger ryddet av Anton Land. Videre opplyste Anne Strand at det ved låven ble funnet ei steinøks ca 1945. den ble levert til nå avdøde lærer Borgenvik. Øksa har de ikke hørt mer om. Tvilsom som fornminne
På halvøyas SØ-ligste odde: Rundrøys, uklart markert - går nesten i ett med terrenget. En ca 2m bred fjellkant skjermer røysa mot vannet i Ø-S. Mot N står vannet til røysrota ved høy vannstand. Bygd av små og mellomstor rundkamp i 1-2 lag. Sterkt overgrodd av lyng. D 4-5m, h 0,2-0,3m. Der røysa blir vasket ut, i N, ble det ved registreringen funnet 1 flintavslag og 15 kvartsavslag.
Feltet består av 5 steinblandede rundhauger, alle noe uklart markerte. De ligger på linje i retning NNV-SSØ. Haugene ligger i to grupper, de tre N-ligste på en bergknaus tett samlet, de to S-ligste ca 20m S for og lavere i terrenget.Alle haugene synes forholdsvis urørte. De er gress- og krattbevokste med endel store lauvtrær. D 7-11m, h 0,5-1m.
1964: Feltet består av 5 rundhauger hvorav den største som ligger lengst i Ø brukes som potetkjeller. Haugene er temmelig klart markert og 2 av haugene midt i feltet har fotkjede og en flat sten i toppen. Haugene er jord- og steinblandet og gressbevokst. 3 av dem er svært lave og utflytende. Alle haugene bærer spor graving med uregelmessige fordypninger i toppen og/eller i sidene. Haugen med potetkjelleren er størst, mål: D ca 8m, h 2m. De øvrige måler: D ca 6m, h 0,1-0,6m. Haugen med potetkjeller ligger på 29/1,6 De øvrige på 29/3,10.
2022: Gravfelt, inkluderer minst 2 gravhauger. Lokaliteten er oversiktlig og med lite vegetasjon, men trolig feil kartfestet (?). Flere gravminner fra 1964 beskrivelser ble ikke gjenfunnet. Blant annet potetkjeller er ikke innenfor lokalitetsavgrensingen. Sannsynlig har potetkjeller/gravminner være lengre SV og V, men er forstyrret/fjernet. Det ble målt inn et gravminne med tydelig fotkjede (enkeltminne 2), lokalisert innenfor beiteområdet. Nåværende lokalitet er delt av Nygårdsgata, orientert NNØ/SSV-retning. I V er det en liten kolle med gravminne (enkeltminne 1), mens beite er i Ø-del. SSV for enkeltminne 2 er det en liten forhøyning. Ifølge historisk kart har det stått en bygning her på 60-tallet.
På flat plen i hagens NV-del: Rundhaug. Ganske klart markert. Bygd av jord og stein. Jevne sider. Flatt topparti med d 6m, en hekk langs kanten, åpning i S. Flaggstang på toppen. Gressbevokst. D 14m, h 1,5. På gården oppbevares en del oldsaker av jern som skal være funnet i haugen for ca 100 år siden: Sverd, underhjalt og grep av sverd, odd av spydspiss, jernstykke, muligens spydspiss, øks avbrutt ved nakken,kort og bred meisel, deler av bissel, stigbøyle, pilspiss.
Terrassen ligger åpent og er bare skjermet mot SØ-vind, men det er temmelig lunt her innerst i den lange, smale Båtsfjorden. Hele platået består av morenegrus og små til mellomstore rullesteiner. Flekkvis er overflaten dekketav et tynt jordlag med lavbevoksning, lyngflekker og flatt-krypende dvergbjørker. Ekebergvikvannet er bare ca. 300 m SV for boplassen. Det og andre vann i området er fiskerike. Fra vannet går en vannrik bekk ned til Ekebergvika ca. 165 m borte. Boplassen er ca. 125 m i N-S, størst bredde i Ø-V er ca. 90 m. Langs boplassens indre, SV-lige kant ble noe materiale oppsamlet og medtatt til Tromsø Museum i 1971. Det er av melkekvarts og rød, grov kvartsitt, liksom det i 1929-30 oppsamlede. Omtrent midt på boplassen ligger noen steiner som kan være et forstyrret ildsted av komsatype: 2 parallelle steinrekker i NØ-SV. Boplassen stammer uten tvil fra Komsakulturen.
I N-delen av en åkerholme og på høyeste punkt: Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Består av mellomstor rundkamp med enkelte bruddstein. Stein sees i nedgravning på toppen, d 2m, dybde 0,5m. Løvtrær, busker og gress. D 10m, h 1,5m.
Lengst i N, 5m S for N-brinken av platået: 1. Rundhaug. Klart markert. I midten grop, d 2m, dybde 0,3-0,5m, med smal sjakt mot NNV. Antydning til fotgrøft i Ø og V. Den er bevokst med gress, lyng og lave busker og en stor furu. D 7m, h 1m. 7m S-SSØ for 1 og på platåets Ø-brink:2. Haug, nok opprinnelig rund. Noe ujevn og uklart markert. Halvkretsformet utgravning i haugens V-del. Ø- og S-del også skadet ved gravning slik at det står igjen to små og en større "haug". I sistnevnte et krater, d 2m. Bevokst med store furuer, løvkratt og gress. St utstrekning NV-SØ 20m, h 1-1,5m. Haug 2 kan muligens være to eller flere selvstendige hauger.
1964: Gravfeltet består av 4 steinblandede rundhauger samt 1 avlang haug omgitt av en mur. Rundhaugene er klart markerte, gress- og skogbevokst med fordypninger i midten og/eller i sidene. Gropenes d 1-2m, dybde 0,1-0,3m. Rundhaugenes mål: D 5-6m, h 0,5-1m. Langhaugen ligger kant i kant med gammel N-S-gående ferdselsvei. Den er klart markert, gress- og trebevokst. Største utstrekning N-S ca 11m, Ø-V ca 8m, h ca 0,8m. Toppen som er avflatet har en forsenkning, 5x4x0,5m. 2m fra kanten er langhaugen omgitt av en "ringmur". På Ø-siden finnes en åpning, br 1m, som på hver side er markert med en reist stein med jernbolt i. Det er mulig at det har stått en bygning på haugen med en port mot N. Ytre tvm ca 26m, h ca 1m.
2022: Gravfelt, inkluderer 5 gravhauger og 1 steinmur/steingard-gjerde. Samtlige gravminner er tydelig markerte. Samtlige ligger meget utsatt til innenfor inngjerding med kuer/hester. Det kan være flere kulturminner i område, men terrenget er forstyrret av tråkk og nyere tids aktivitet. Det største gravminnet (enkeltminne 2) er kraftig forstyrret av en konstruert steinmur som omkranser haugen. Gravfeltet ligger i åpent gresslandskap, og skråner jevnt i retning SSV.
Beskrivelse fra lokalitet:
GARVIK, gnr. 17 Garvik (Seljord sogn). Kirke nedlagt før ca. 1590. Kapellet stod på (gnr. 17) Garvik, ifølge Kraft på Store Garvik (NG 346f). ”Gaarden Garvig; hvor der sees Levning af et Capel fra de catholske Tider, hvis Nøgel man der endnu kan fremvise” (Wille 1786:24). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I N-hellingen av en liten knaus: Rektangulær tuft, orientert Ø-V, klart markert men ujevnt avgrenset av mange store rundkamp og flyttblokker som muligens kan ha hørt til en mur. Muren er sammenhengende med en ca 3m br åpning i S. NV-hjørnet synes klart markert med en tørrmurt kant i ett lag. Materialet er større rundkamp og flyttblokker med største tvm ca 1,5m, men det er også påkastet mye knyttneve- og mellomstore rydningsstein særlig i N og Ø. Murene er svært uregelmessige og når unntas NV-hjørnet, sees idag ingen tegn til klar oppmuring. I Ø-enden er det bygd opp et slags bord av en flyttblokk, større rundkamp og mindre bruddstein med en stor flathelle oppå, t ca 0,2m. Bordets l ca 1,3m, b 0,55-0,95m, h ca 0,8m. I ytterkant av muren står 3 majesteiske eiker og 2 store asker. Det indre rom og murens ytterkant er gressbevokst. Tuftens mål: L 18m, br 11m. Murens mål: Br 2-3m, h 0,4-0,8m. Det som skal ha vært kirkedøren er idag dør i stabburet på 17/2. Beskrevet av Engelstad 1930.