Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bruddstein med en flat side, hvor groper er hugget inn. Gropene har d fra 3,5-5cm. Dessuten er det i flatens ene del hugget inn en oval og en korslignende figur som muligens også er skålgroper. Steinens størrelse: 80 x 60cm, t ca 0,25cm. Steinen ble funnet en gang i 30-årene i Gydasgt 1,Gimsøy, like ved klosterfossen (før den siste bydelsutvidelse, en parsell av Gimsøy, gnr 17, Solum), og ble stillet opp i Lagmannsgården.
Ulvegraven tegner seg tydelig i terrenget. Noe innrast. D ca 5m, dybde 2,5-3m. Gunnar Gunther, Tobru kunne fortelle at hans bestefar hadde fanget to ulver på et område ca 200m S for graven. Saksen som ble brukt ble fortsatt oppbevart hos Gunther i 1964.
Feltet består av minst 9 rundhauger. Alle er til dels klart markerte; ihvertfall 2 er steinblandet. De fleste har større eller mindre groper i toppen, et par synes å være urørte. Alle er mose- og/eller lyngbevokste. Haugene ligger på to terasser i samme retning som ryggen. På den nedre finnes ihvertfall 6 hauger, på den øvre minst 3. Her er haugene gruppert slik at en ligger i hver ende av terassen og med en på midten. Inntil ryggen i Ø er det gamle grusgroper. Bygdeveien som passerer N for feltet kalles for Kongevei i gamle papirer. Opplyst v/gårdbruker Gunnar Gunther, Tobru. Ab 1867 s 73 nevner også stenkretser=runde steinsetninger, men på feltet finnes ingen slike i 1964.
1964: Feltet består av minst 15 klart markerte, gress- og trebevokste hauger, hvorav 2 er langhauger, resten er rundhauger. De fleste haugene synes å være steinblandede. 13 av haugene ligger på traktorveiens V-side, to rundhauger på dens Ø-side. Langhaugene befinner seg i feltets V- og N-del. Den sistnevnte avslutter feltet i N og er noe uregelmessig markert og muligens noe tvilsom. Den siste er NNØ-SSV-orientert, urørt. L 25m, br 9m, h 1m. Den andre langhaugen, også urørt, ligger som foregående, ut mot jordet. Den er NNØ-SSV-orientert. L 13m, br 8m, h 0,75m. Rundhaugene har for den største og de størres vedkommende større og mindre groper og kratre i toppen. De minste rundhaugene er stort sett urørte. Den største rundhaugen som avslutter feltet i SSV og ligger på morenes brink er ytterst avgrenset av et "brett", br ca 4m, hvis ytterkant er markert med en tydelig grøft. "Brettet" er best bevart i Ø, S og N. Haugens Mål: D ca 12m, h 1,5m. Monumentets samlede d ca 20m. I feltets S-lige del på hugstområdet finnes en haug, hvis midte markeres med en uregelmessig firkantet rundkamp eller bruddstein, som synes å ha veltet mot NØ. Steinens mål: 0,8x0,6m. Haugens mål: D 5m, h 0,2m. 3 av de større haugene ligger på morenes krone på rekke NNØ-SSV. De største haugenes d 10-13m, h 1-1,5m. De mindre haugenes d 5-8m, h 0,2-0,5m.
2024: Gravfelt, inkluderer minst 12 gravminner. Det ble gjenfunnet tolv gravminner (enk.1-12), derav to er langhauger (enk.1-2) og resten er sirkulære. Ifølge 1964-beskrivelse skal det være ytterligere tre hauger, men disse ble ikke sikkert gjenfunnet. Der kan være en større haug, men lav, mellom enk.9 og 11. Det kan også skimtes en forhøyning S for enk.2. I dette området er det meget tett granskog. Den største og mest dominere haugen er enk.3, lokalisert i S. Gravfeltet er avgrenset av dyrket merk i V, mens det er skog i N og S, og hogstområde i Ø og NØ. Det skulle ligge to gravminner Ø for traktorvei, jf. 1964-beskrivelse, og disse ble ikke gjenfunnet.
2026: Gravfelt, inkluderer 14 gravminner. Se tidl. beskrivelse. På bakgrunn av 2024-beskrivelse, ble de to forhøyningene (enk.13-14) sjekket og bekreftet i felt.
På nesets ytterste del: Oval røys, orientert NV-SØ. Klart markert, meget godt synlig i terrenget. Oppbygd av liten til middelsstor bruddstein. Tørrmur i SØ og NØ. Ingen vegetasjon. Vannet står inntil røysrota i V-N og Ø ved høy vannstand. Røysa har 2 krater, d 1,5m, dybde 1m. L 12m, br 10m, h ca 1,5m.
Midt i dyrket mark, minst 3 rundhauger. Lengst i N: 1. Rundhaug av grus. Klart markert og tydelig i terrenget. Brattsidet, men jevnt avrundet form. Fra midten til Ø-siden en ØV-gående, gjengrodd sjakt, l 11m, br 1-1,5m, dybde 0,5-0,7m. NØ-N-NV-side noe utpløyd, ellers fin. Bevokst med tett gras og småkratt. D 16m. Kant i kant SV for 1: 2. Rester etter rund(?)haug av grus og humus. Ingen klar markering men tydelig i terrenget. Toppet form. Sentrumspartiet flatt, Ø-side utkjørt til 18m bredt krater ellers er sidene svært ujevne. Bevokst med tett gras og kratt. Antatt d 16m, h 0,8m. På toppen tilkjørt sagflis. 3m S for 2: 3. Rundhaug av jordblandet sand. Noe uklart markert. Jevnt avrundet form. Sidene har flere mindre skader. Bevokst med tett gras. D 11m, h 1m. Over haugen ligger endel tømmer. Det kan være en VNV-ØSØ-orientert langhaug, men det er vanskelig å avgjøre. S og V for 3 ligger 2 ujevne forhøyninger som kan være gravhauger, men de har ingen jevn form og avgrensning. Ved reg 1930 ble på "Norjordet" iaktatt en trolig utjevnet haug, 150m opp og N for saga.
2021: Avgrensing utvidet mot nord og øst med utgangspunkt i eldre flyfoto med flere synlige gravmarkeringer.
2024: Avgrensning utvidet ytterligere noe på grunnlag av lidar.
Lengst i Ø før berget faller bratt av mot Ø og SØ og 20m V for N-S-gående sti: 1. Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Bygget av liten - middels stor bruddstein. Røysa er utkastet i midten, Ø-V 2m, N-S 1m, dybde 0,2-0,5m. Enkelte større, flate heller er synlige rundtom i røysa og kan være utkastet fra midten. Røysa er noe lyngog mosegrodd med osp i ytterkantene. D 10m, h 0,5-1m. 15m V for 1 og høyere i terrenget før dette faller noe av mot VSV: 2. Rundrøys. Klart markert. Bygget av middels stor bruddstein. Midtpartiet utkastet, trolig til bunns, l N-S 2,5m, br 1m, dybde 0,5-1m. Røysa er noe utrast i V. Steinene fra krateret er trolig kastet hit. Bjerketre vokser i røysa samt noe mose. Nåværende d 12m, h 0,5-2m, st h i V.
Samlingen består av 4 store rundhauger som ligger på linje NNVSSØ. Lengst i N, på åker på 223/32:1. Rundhaug. Stor, uklart markert, overpløyd. Lett synlig i terrenget, noe avflatet. I NØ-kanten av haugen vokser noen bjerketrær. D 30m, h 2,5m. 30m SSØ for 1 og på samme eiendom: 2. Ditto rundhaug. Lett synlig i terrenget. Haugen er jevn ogrund, og toppen er svakt avrundet. I N-siden går en ØNØ-VSVgående kant, dannet ved pløyning. Haugen er gressbevokst. D 39m, h 2,75m. 10m S for 2 og på 223/31: 3. Ditto rundhaug. Lett synlig i terrenget. Haugen har 3 mindre kratere i NV-delen, men de er tydeligvis laget nylig. Ellers er haugen jevn og avrundet. Den er bevokst med gress, og busker, særlig i N. D 39m, h 2m. 15m S for 3, på samme eiendom: 4. Ditto rundhaug. Svært overpløyd og avflatet. Haugen tegner seg likevel tydelig i terrenget. Den er bevokst med gress og løvkratt. D 40m, h 1m. Det skal ha vært gravet i haug nr 1 av amatører. I forlengelse, og SSØ for disse, S for fylkesveien Klyve - Bjørnstad, skal det ha ligget 2 rundhauger til, like store som de foregående. Disse ble fjernet ved husbygging før siste verdenskrig.
På en åkerholme: Rundhaug. Tydelig i terrenget og klart markert bortsett fra i NV-kanten der det er tatt ut masse, 6x6m, og i S-delen der inngangen, br 4m, l 6m, h 1,9m, til en potetkjeller ligger. På toppen av haugen er det bygd hus over potetkjelleren, 9x6m. Det som er igjen av haugen består av jord og rundkamp. Bevokst med osp og lønn, kratt og gress. D 25m.
1964: Rundrøys, klart markert, noe mosegrodd, bygd hovedsakelig av rundkamp. Krater i midten, hvori NØ-SV-orientert kammer. Kammeret er bygd av lagte heller og noen rundkamp, lengde: 1,75m og bredde: 1 m, dybde 0,8m. I kammerets NØ-ende en helleformet bruddstein, mål: ca 1x0,5m. Røysas mål: D 7m, h 0,5m. Stien ("oldtidsveien") er i dette området meget klart markert.
1976: Ved befaring i området 12.10 av Arne Skjølsvold og Erling Johansen, viste det seg at røysa var totalt utkastet, slik at bl.a. deler av et gravkammer var synlig. Det dreier seg her om et verdifult fornminne med en typisk beligenhet ved en eldgammel ferdselsvei. Det ble besluttet å restaurere gravrøysa.
1977: Røysa var sterkt omrotet i sentrum, antagelig brukt som skytterstilling. Litt SSV for sentrum var restene etter en hellekkiste. Røysas dm antas å være ca. 8 m og ca. 1 m høy. Hellekisten var orientert med langsidene NØ-SV med indre mål: 1,5 m og stb: 0,7 m. Kistens langside i SØ var bygget av to store blokker, en av gneis og en av granitt, satt på høykant med noenlunde plane sider inn mot gravkammeret. Jordsmonnet på kistebunnen var i snitt 3 cm tykt og bestod av brunjord (siltholdig sand) med fjell under. I forvitringssprekkene i fjellet under kisten, under sideveggene på kammeret og noe utenfor, ble det funnet spredte fragmenter av brente bein. Tilsammen ble det samlet opp ca. 22 g brente bein. Det ble tatt en jordprøve, men ikke observert trekull eller andre gjenstander. Etter undersøkelsen ble kisten restaurert. Steinene i kammeret ble satt på plass, de som manglet ble supplert med heller fra resten av røysa. Kammeret ble lukket med en dekkhelle. Til slutt ble det kastet en røys opp over og rundt kisten, slik at røysa fikk en tilnærmet sirkelrund form; 8 m i dm og 1 m høy.
2019: Sirkulær gravrøys, klart markert. Mål: 6,20 x 6,50 m. Høyde: 0,8 cm. Oppbygd av hodestore sprengstein. Enkelte steiner er kastet ut i retning V. Vegetasjonen består av barskog. Ca. 1,5 m Ø for røysa går det en grusvei (lysløype) orientert NV/SØ-retning. Det er hogd på begge sider av grusveien, og har en åpen bredde på ca. 13 m. Åpningen gjør røysa meget synlig fra grusveien. Underlaget er dekket av skogbunn. Gravrøysa fikk ny geometri, da forrige kartfesting var kun punktmarkert.