Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en smal bergrygg: Rundrøys. Klart markert, bygget av varierende størrelse. I SV går røysa i ett med terrenget. Røysa er meget utrotet og derfor noe avlang. Den har ujevn overflate med flere sjakter og kratere. Den lengste sjakt inn fra kanten i SØ har l 8m, br inntil 1,5m, dybde inntil 0,8m. Et ospetre i denne sjakts NV-ende. Trig pkt i røysas S-kant L NNV-SSØ 10m, br Ø-V 8m, h inntil 1m. Påvist av eieren, Nils I Røra.
På en liten Ø-V-gående bergknaus på NV-lige del av bergryggen, rett før bratt helning mot NV:Rundrøys. Klart markert. Røysas N- og S-sider går i ett med bergknausen. Byggematerialet er små bruddstein. I toppen sirkelformet krater, d 1,2m, dybde 1,5m. En del stein synes utrast i skråningen mot N. Gj sn d 13m, gj sn h 1,8m. 3m S for røysa på andre siden av et veifar, ligger en samling stein med samme dimensjon. Større sirkelformet grop i toppen. Påvist av eieren, Nils H Røra. 1997: Trolig er dette sperremur for bygdeborg.
Samlingen består av 1 gravhaug, 1 bauta og en stein som det er knyttet et sagn til. Lengst i N på en knaus: 1. Rundhaug, klart markert og lagt på berget som stikker i dagen i haugens NV- og SØ-kant. Haugen har noe uregelmessig overflate og er avflatet på toppen. Virker ellers urørt. Et par stein stikker i dagen i toppen av haugen. D 14m, h 1,5m. 8m VSV for 1 på en lavere knaus på den andre siden av en NNV-SSØ gående veg: 2. Bautastein. Det er en flat stein med bredsidene vendt mot SØ-NV. Bautaen heller mot NV. H 1,5m, br 0,6-0,7m, tykkelse 10-15cm. Vegen mellom 1 og 2 er den gamle hovedvegen (rideveg) i bygda. Bautaen er muligens en milestein. 15m SSØ for 2 inntil knausen ligger en stor flyttblokk (se under tradisjon). L 1,5m, br 0,7m, h 0,6m.
Gravrøys. Klart markert. Bygget av bruddstein og rundkamp. Røysa er litt utrotet i SØ. Sparsomt bevokst med lyng. Torvdekket. D 8m, h 0,3m. Påvist av Ingeborg Tveit, Neskåsen 251/9.
Rundhaug, steinblandet, klart markert i V, N og Ø, uklart i S p.g.a. haug med jord som nylig er tilkjørt. Ligger på fjell, som stikker i dagen i NØ. Urørt. D 4m, h 1m. 30m N for haugen og på en annen knaus: Samling sammenrøyset stein, store i S, mindre i N. Ikke fredet gravminne, nok kommet fra de tilgrensende jorder. Mål: N-S 4m, Ø-V 2m.
Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Stor stein ligger i dagen i N, Ø og S. Den er noe utrotet i NØ, ellers ser den urørt ut. Haugen er bevokst med lyng, gras og furu. D 8m, h 0,8m. Det ligger nok en gravhaug i eiendomsdelet. D 4m, h 0,4m.
Kollen faller bratt av mot Ø og SØ-S-SSV, noe mindre bratt mot V. Mot ØSØ er terrenget noe slakere ned mot Dalajordet, 264/8. MotN-VNV er kollen relativt lett tilgjengelig, og her er området befestet med en ØNØ-VSV-gående mur.Muren er meget tydelig i hele sin lengde. Den er noe utrast, særlig på midten. Den er bygd av bruddstein og har ingen vegetasjon. Den har br 2,5-3,5m og er 0,5m høy. Muren begynner ved en bred kløft i VSV. Der er det et 3m bredt steinfritt område mellom murens ende og kløftens V-vegg. Inngangen til borgen kan ha vært her. Muren fortsetter i småkupert terreng mot ØNØ i en l av 55m, til den ender i et stup. Borgområdet er forøvrig delt av en VNV-ØSØ-gående kløft eller revne i fjellet, l 110m, br 4m, dybde 1-4m. Den del av borgområdet som ligger NØ for kløfta ligger 4m lavereenn SV-delen. Borgområdet er forøvrig også lite kupert. Det er bevokst med lyng og en del furutrær, særlig i kløfta. Ellers er det noen bare området i N og S. 30m SØ for murens VSV-lige ende er en forsenkning i fjellet. Den er bare 0,2m dyp, men det står vann der etter regnvær. Forøvrig finnes ikke vann på området. 20m SØ for denne dammen står en liten varde, antagelig av nokså ny dato.
Restene av rundhaug, klart markert. Storparten av haugen er fjernet, men hele kanten er intakt av N-delen gjenstår en krum voll 5m br og 1-1,2m h. Haugen er lagt opp av grus og stein med st. mål 0,1-0,3m. Oppr. d 15-16m. 2m SV for haugen uklart markert forhøyning med stein i dagen her og der. Dette er antagelig også en gravhaug. I toppen står en mast. Ø-delen beskåret av grustaking. D 8m, h 0,5m. Haugene ligger på NV-kanten av et grustak/avfallsplass.
Lengst i NV: 1. Rundhaug. Tydelig i terrenget. Klart markert i N-Ø, ellers noe utflytende og i S-Ø utgravd. Haugen er bygget av leirjord, med en del stein synlig der den er utgravd. Haugen er stygt ødelagt i S til Ø der en sektorformet grøft, l 8m, dybde 0,5-1m, er gravd inn. Ellers er det en del grunne søkk i haugen. Haugen er bevokst med bregner, lauvskog og ei stor eik. D 12m, h 1,5m. 20m SØ for 1:2. Ditto haug. Klart markert, lite tydelig i terrenget pga vegetasjon. Haugen er bygget av leirjord og godt bevart. Den er dekket av kratt og bregner. D 6m, h 0,4m. Ved veibygging ble en haug mellom 1 og 2 fjernet. Der skal det iflg Ivar Mælum (266/5), ha blitt funnet en pilespiss, en stridsøks, og en morken eikeurne med sølvbeslag. Disse gjenstander er bortkommet.