Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ryggen faller bratt av mot Ø-SØ-S-SV, slakt mot V-NV, mot N-NØ er hellingen ubetydelig. Ryggen er befestet med sammenhengende mur langs hele kanten av toppartiet. Denne består av større og mindre bruddstein samt blokker, er utrast og mosegrodd, delvis bevokst med bartrær, men likevel tydelig og lett å følge. Den del av muren som sperrer mot N-NØ har hvelvet profil. Ytre h 1m, indre h 0,5m. Ellers flukter murverket med terrenget i det indre borgområdet. Inngangen har vært mot N, mot murens NV-hjørne. Selve inngangspartiet er gjenrast, men muren er her særlig kraftig, br inntil 6,8m. Murverkets indre mål: I N-NØ: l 33,5m. I NV-V-VSV: l 50m, br 7,5m, ytre h 1,7m. I SV: l 30m, br 3,5m, går i ett med terrenget. I Ø-SØ-S: l 50m, br 7,6m, ytre h 1,7m. I en ubetydelig senkning i en knaus med flat topp, som grenser til N-kanten av muren i SV, steinansamling. Urørt. Større furu midt i. Tvm 4m. Går i ett med knausen. Det indre borgområdet er tørrlendt, med små muligheter forå samle vann. Imidlertid finnes i SØ-delen en mindre senkning med frodigere vegetasjon enn ellers. Denne kan tenkes å ha vært egnet til å samle vann i. Imidlertid er lendet i dalen langs ryggen Ø-SØ-fot fuktig, slik at vann måttet hentes her. Det indre borgområdets mål: NØ-SV 50m, NV-SØ 30m. Gjennom dalen nevnt foran, gikk den gamle skoleveien fra de S-forliggende gårdene til Såstad gamle skole. Opplyst v Signe Pedersen, eieren av 123/3, som også ga opplysning om navnet på ryggen. Bygdeborgen ble i juni 1983 oppdaget av Gisle Haaland, Lars Hollosgt 33, 2300 Hamar. Han meddelte oppdagelsen til Knut Vold, 2310 Stange. Denne melte så fra til NRK Hamar.
Feltet består av 3 store og 2 mindre rundhauger og 1 langhaug. De 3 store haugene ligger i feltets NØ-del, er klart markerte og bygget av steinblandet sand og jord. Den NØ-ligste er svært utgravet, de to andre har spor etter graving flere steder. Haugene er bevokst med furu og grantrær. De to største er praktfulle til tross for store utgravingsskader. D 14 og 18m, h 2,5 og 2m. De tre andre haugene ligger på linje med disse i feltets NV-del. De er gressbevokste, mindre klart markerte, 1 av rundhaugene og langhaugen bærer spor av gravning. Mål rundhaugene: D 7-9m, h 0,5m. Den ØSØ-VNV-orienterte langhaugen: L 12m, br 4m, h 0,5m. På S-siden av hovedveien rett ovenfor nedkjørselen til Korset (108/2-5) står noen meget vakre sammenvokste furuer som er fredet. Stedet kalles "3 furuer". Mars 2016: Alle haugene innmålt av ØFK.
Fornminne 1) Lengst i Ø. Grav. Lav oval røys. Orientert SØ-NV, 1,5 x 1 m, høyde ca. 20 cm. Fornminne 2) 10 m V for fornminne 1). Steinsetning, oval, orientert VNV-ØSØ, 2 x 1,5 m.
Rundhaug, klart markert, meget steinblandet, gress- og mosegrodd. Vidt søkk i toppen. SV-kanten er overskåretog fjernet. Her steingard. Noen små rognebusker på Nog Ø-siden. D ca 11m, h 1-1,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug, temmelig klart markert, gressbevokst, trebevokst. Jord- og steinblandet. Urørt. Svær rundkamp midt i haugen, mål: Ø-V 1,7m, N-S 1m, h 0,8m. Haugens d 10m, h 0,6m. I forbindelse med hogst i nærområdet ble gravhaugen befart den 8.8.11. På befaringstidspunktet lå det en del skrot tett innpå haugen. I tillegg var det spor etter kjøring helt inntil østre side av graven, og et større bergparti nord for graven var rensket for jord som om det var planlagt sprenging i området. Grunneier ble varslet om kulturminnet og om at vi må varsles dersom han planlegger tiltak i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug.
Rundhaug, klart markert, steinblandet. Avflatet på toppen. Usedvanlig kraftig vegetasjon av markblomster, bringebær, roser og kratt. D 7m, h 1m. 1997: Det ble observert minst 4 gravhauger på lokaliteten.
28.11.19: Gravfeltet ble befart 11.11.19 av arkeologer fra Telemark fylkeskommune. Grunnet snø og dårlig sikt var det ikke mulig å foreta en detaljert kontrollregistrering, men en befaring var mulig. Fire godt markerte steinblandede runde gravhauger (enkeltminne 1,2,3,4) ble påvist. Den gamle beskrivelsen under er i hovedsak representativ for dagens situasjon, med unntak av at området fremstår som noe mer bevokst med krattvegetasjon. Ila befaring begynte det å snø og det var ikke mulig å foreta noen innmåling, men haugene er godt markert på lidar og ble kontrollert opp mot tidligere geometri. Enkeltminnegeometriene for de to nordligste haugene samt lokalitetsavgrensningen var forskjøvet mot øst, disse er nå rettet opp i fra skrivebordet
Tidligere beskrivelse:
På udyrket NNV-SSØ-gående rygg i åkerlandskap, lengst i N: 1. Rundhaug, klart markert, steinblandet. Helt utgravd i midten, tvm 4m, dybde 0,7m. I bunnen røys, delvis bestående av rydningsstein. Haugen er bevokst med bjerk, gress og kratt. D 8m, h 0,7m. 2m SØ for 1: 2. Rundhaug, klart markert, steinblandet. I toppen noen store kampestein. Haugen synes urørt. Bevokst med gress. D 6m, h 0,5m. 5m SSØ for 2: 3. Rundhaug, klart markert, steinblandet. I kanten 3 delvis overgrodde steinringer, best synlig i V-kant. Haugen er avflatet på toppen, men synes ellers urørt. Bevokst med gress. D 11m, h 1m. 8m SSØ for 3: 4. Rundhaug, klart markert, steinblandet. Store steinblokker i haugens topp. Urørt? Bevokst med gress og kratt. D 6m, h 0,6m. Skjelett og 2 spydspisser samt leirkar funnet 1937. Senere forsvunnet.
Rund røys, klart markert, noe jordblandet, bygd av rundkamp. V-siden er fjernet av steinbrudd. Lavgrodd. D 7m, h 0,3m. Mars 2009: Trolig rester av en mindre gravrøys som synes noe utkastet.
Gårdsanlegget består av hustufter, rydningsrøyser og spor av dyrket mark. På flatt terreng, med solrik S-vendt beliggenhet: 1. Hustuft, noe uklart markert, men synlig i terrenget. Lengst i Ø ligger to heller oppå hverandre, den nederste ca 1,5m NV-SØ, br ca 1m, t 0,2m. Den andre ligger kant i kant med førstnevnte og oppå denne, l NV-SØ ca 1m, br ca 1m, t 0,2m. Fra disse hellene går murene 4m NNØ-SSV, uklart markert med flate stein, h 0,1-0,2m. Tykkelse vanskelig å anslå. Fra NNØ-hjørnet går det antydning av mur, ca 4m NV-SØ, mål vanskelig å angi - helt overtovet. Fra NV-hjørnet do mur l NNØ-SSV ca 4m, 3 større steiner antyder murene, h 0,1m, br 1m. Fra S-hjørnet av denne muren vinkler muren til de førnevnte heller, l Ø-V ca 3m, br ca 1m, h 0,1m. Sentralt plassert i tuften en rektangulær forhøyning, l NNØ-SSV ca 2m, br ca 1,75m, h 0,1m. Søkk i toppen. Grue? Inntil og V for 1.: 2. Mulig hustuft. Uklart markert. Murene helt overtorvet, noen få steiner i dagen. Antatte mål: L ØNØ-SSV ca 6m, br ca 4m, h 0,1-0,2m. Ildsted ca 2m Ø for V-ligste vegg. En del runde stein markerer den, ellers overtorvet, l Ø-V ca 2m, br ca 1,5m, liten grop i toppen. Rundt hustuftene, på alle kanter, bærer terrenget sporetter rydding, det er rydningsrøyser, stikkrenner og ferdselsveier. Ca 8m Ø for 1. er terrenget også avflatet og spor etter et annet hus (fjøs) kan muligens sees i terrenget. Torleif Aurebekk, Mandal, har laget en skisse av området. Opplyst av Anders Vetnes.