Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I N-delen av et slakt S-hellende beite på toppen av en NØ-SV-gående bergrygg: 1. Steinansamling. Utydelig i terrenget. Mulig markering i NØ og SV, ellers går den i ett med terrenget. Skråner bratt ned i V-kant. Bevokst med rogn, osp og gress. Mål: NØ-SV 5m, NV-SØ 4m, h 0,3-0,4m. Usikker som fornminne. 8m SV for 1 og på toppen av bergryggen: 2. Steinansamling, mulig markering i Ø-S. Bratt NV-kant, ellers i ett med terrenget. Bevokst med noen få osp og gress. Mål: NV-SØ 8m, NØ-SV 5m, h 0,4m. Usikker som fornminne. 1m SØ for 2, og 1m NV for bu: 3. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Bevokst med noen osper, gress. D 17m, h 1,7m. Kant i kant og ØSØ for 3. 4. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av mellomstor rundkamp. Overgrodd med gress. D 4m, h 0,4m. Kant i kant og S for 3: 5. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av mellomstor rundkamp. Overgrodd med gress. D 6m, h 0,4m. Kant i kant og SV for 3: 6. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av mellomstor rundkamp. Overgrodd med gress. D 6m, h 0,4m. 13m SØ for 3 og 5m SØ for en bu: 7. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av mellomstor rundkamp og bruddstein. 1 rognetre på toppen. Overgrodd med gress. D 10m, h 1m.
Rundrøys, klart markert, bygd av rundkamp og med enkelte bruddstein. Antydning til muret kant på N- og NV-siden, men nokså ødelagt og nedgrodd, h 0,5m. I midten er det 4 kratere. I Ø-kanten av det Ø-ligste og i N-kanten av det N-ligste henholdsvis 2 og 1 helle, den siste måler 1,25x0,6m. Det synes som om det går en steinpakning ut fra røysas N-kant, l ca 1,5m, br 2m. Mose og lavgrodd. I midten er det et bjerketre. Ellers åpent. D 6-7m, h ca 1m. Ca 10m NØ for røysa: Steinsamling, rimeligvis tatt fra røysa.
Rund røys som består av noen store stein, forøvrig små stein. Grop i midten. Mose- og lyngbevokst. D ca 4m, h ca 0,25m. Tillegg 1993: Det er oppdaget en liten hellekiste i røysen av Ivar Kivedahl og Svein Norheim. 2014: Opprinnelig var dette registrert som Varp og Tradisjonslokalitet.
To hauger - større og ein mindre, ein på kvar side av den gamle vegen. Den største sterkt utgrave - ca 5 m i tverrmål - kan vere ein langhaug. Den andre noe mindre. Plyndregrop.
1963:Klart markert rund røys, bygd hovedsakelig av rundkamp. Krater i midten, heri Ø-V-orientert helle, mål: 1x0,5m. I røysas V-kant ligger to nokså tykke heller, mål: 1,3x0,7m og 0,7x0,35m. Røysa er mose- og lavdekket. Noen grantrær vokser rundt kanten, unntatt i Ø hvor det er åpent mot hugstfeltet. Røysas mål: D ca 6m, h ca 1m. Berget som røysa ligger på, støter inntil et morenedrag i Ø. 1995: Røys bygd opp av runde stein, rund i formen, 7,5 m i dm og ca. 1 m høy. Plyndringsgrop i midten som har blottlagt en hellekiste. Juli 2015, befart av Csisar, ØFK: Grei beskrivelse. Ligger i forholdsvis tett skog, men godt synlig (lite overgrodd). Ligger på toppen av høydedrag, nær nordlig brink. Geometri endret.
Klart markert, rund røys, bygd av bruddstein. Spor av muret kant rundt mesteparten av røysa. Muringen er helt intakt i NV, h 0,6m. Midten er utrotet. Her er det et fint muret NV-SØ-orientert kammer av liggende heller, mål: 1,4x0,4x0,45m. Helle langs NØ-langside ligger i kammerets lengderetning, mål: 1,75x0,95m. Et par mindre groper i røysa. Lav- og mosegrodd. D 7-7,5m, h 0,7m. En sti fra Delesdalen (se under "den gamle veien til Skauskroken") til Klevås (nedlagt plass under Rød) går ca 4m NV for røysa.
Røysen som er bygd av bruddstein, har antagelig opprinnelig vært rund, men er nå helt ødelagt og bare et par steinlag ligger igjen. Mesteparten av steinene er gått med til bygging av en varde, h ca 1,6m. I denne står stumpen av en stang. Denne finnes i røysens Ø-side. I V-siden er det bygget et nytt oppmålingstårn. På VNV-siden, ved foten av den lille bergryggen, ligger en mengde utrast stein. Lav- og lyngbevokst. Bjerk i toppen. Opprinnelig d 9-10m, h er umulig å angi.
1963: Klart markert rund røys, bygd hovedsaklig av rundkamp. Grop i midten, heri en Ø-V-orientert helle, mål: ca 2,4x1,75m. Mose- og lavgrodd, omgitt av grantrær. D 9m, h 1-1,5m. Ad fossil åker: se under terrengets art.
2025: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Se tidl. beskrivelse. Oppbygd av rundkamp. Kraftig forstyrret av en plyndrings grop i midtre del. Tildekket av noe moseflak. Bevokst med et høyt bjørketre i midtre del, i gropa. Ødeåker (tidl.enk2) ble ikke påvist, og dermed slettet da det ikke har noe med gravminne å gjøre. Ifølge terrengbeskrivelse er det antagelse om at det er spor etter dette i nærhet. Diameter: 11 meter. Høyde: 1-1,5 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
På tunet, inntil stakittgjerdet: Billedstein med ornering på for- og bakside. Funnet på et av jordene i 1884. Ingen ytterligere funnopplysninger. Toppmål: 0,49x 0,28m. Bunnmål: 0,53x 0,37m. H 0,92m over cementsokkelen som den nå er støpt fast til. Steinen ble i 2008 flyttet inn på Mjøsmuseet etter dispensasjon fra Riksantikvarn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabosteinen ble i 2008 flyttet inn på Mjøsmuseet etter dispensasjon fra Riksantikvaren.
1963: Lengst N i feltet, på S-pynten av den lave bergryggen og på delet mellom Bøen og Berby: 1. Rund røys, klart markert og bygd av bruddstein. Ut fra røysas N-kant finnes en steinpakning, l ca 3m. Her er det en Ø-V-orientert helle, mål 2x1m. Pakningen dekker nok en glove i berget. I røysas S-parti er det en Ø-V-orientert hellekiste med oppmurte vegger og et åpent kammer i S. Det er dekket av av en helle, mål: 2x1m. Røysa er en del utkastet. På toppen er det en delingsvarde. Mosegrodd. Tvm ca 11x9m, h 1m. Ca 10m lengre S, lavere i terrenget, i NV-kanten av et platå og på Berbys grunn: 2. Ditto røys, meget mosegrodd. I midtpartiet er det 2 heller, begges mål er 1,5x1,5m. Den ene ligger in situ over det NV-SØ-orienterte gravkammeret. Den andre ligger på kanten. Røysa måler: D 5,5m, h 0,7m. Ca 35m lengre SØ, på samme platå i skogkanten og på Bøens grunn: 3. Ditto røys. Lavgrodd. I midten er det 2 gravkamre som er delvis hellebygd. Det ene i sentrum er N-S-orientert; langs Ø langside står dekkhellen på kant i kammerets lengderetning, mål: 2,2x0,8m. Ca 1m SØ for sentralgraven er det nok et gravkammer, orientert Ø-V. Det har fint oppmurte vegger og måler 1,5x0,6m. Ø halvdel er dekket av en helle som ligger under steinene i røysa, bortsett fra den delen som dekker kammeret. Røysas mål: N-S 11m, br 8m, h 1,5m. Den gamle veien over Olavskleiva - Sankt Olavs Klev (1144 N7 X01) går mellom røys 2 og 3. SØ for og inntil berget med røys nr 3 ligger et lite skogbevokst morenedrag som skiller mellom berget med røysa og det SØ-for liggende bergpartiet. Morenedraget går i NØ-SV-lig retning, og nærmest og langs berget på hver av morenens langsider er det en tydelig åkerrein. På dette området lå plassen Kleiva. I 1963 var grunnmuren synlig SV for åkeren.
2025: Gravfelt, inkluderer 3 gravrøyser. Samtlige er tydelige markerte, hvorav to (enk.3,5) er dominerende. Gravminnene er plyndret, og det kan skimtes steinhelle i plyndringsgropene. I dag går det et eiendomsskille gjennom grevfeltet, og spesielt enk.3 har fått reist en varde i røysa. Enk.1 ble ikke gjenfunnet, men det ble gjort forsøk på å se historisk kart. En mulig bygning kan ha stått ca. 190m lengre SV, men kartfesting ble ikke befart. Usikker hva enk.2 (ukjent) er registrert som. Gravfeltet er avgrenset av slak stigning i N, mens V, Ø og S går slakt nedover. God utsikt i retning SØ. Det finnes en grop ca. 10m SØ for enk.3.