Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På høyeste pkt av knatten, 50m SSV for forannevnte gravrøys: Røys, nok opprinnelig rund. Meget ødelagt, stein fjernet og kastetut. De gjenværende rundkamp er 0,2-0,6m store, ellers ligger i utkanten bare knyttnevestore stein igjen. Innimellom finnes en del små hvite kvartsbiter. Midtpartiet hvor det er mest rundkamp, kan være urørt. Her einerklynge, ellers gress, lyng, litt mose. Mål: NØ-SV 13m, NV-SØ 9m, h inntil 1m. Påvist av Jan Herman Drevdal, Rønnes, og Tom A Topland, Hesnes, begge 4890 Grimstad.
1978: På grensen til dyrket mark: Rundhaug, uklart markert. Bygd av jord og stein. N-siden fjernet. Grop i sentrum tvm: 1,5m, dybde: 0,3m. Bevokst med bjerk og osp. D: 17m, h: 1,5m.
2013: Befaring, AFK: Ny geometri målt inn og tilstandsrapport utarbeidet.
2020: Gravhaug. Tydelig markert, klart avgrenset. Meget forstyrret i N-del, omtrent halvparten er fjernet grunnet masseuttak. Se 1978-beskrivelse. Det går tydelig markerte grøfter ca. 12 m Ø, orientert NV/SØ-retning og 7 m V, orientert N/S-retning, for gravhaug.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Temmelig uklart markert. Materiale hovedsakelig jord, i haugens Ø-side to store rundkamp. Haugen ble utgravet i 1877, men noe markert krater kan ikke sees. Furu- og lyngbevokst. D 8m, h i Ø 0,6m, i V 0,05m. 18m SSV for 1: 2. Langhaug. Temmelig klart markert, men uregelmessig. Materialetsom 1. I V jordfast stein. Haugen orientert NNØ-SSV. En del utgravet og utoverrotet. Bevokst med lyng og furu. L 12m, br 6m. Høyest i NNØ 1,25m, i SSV 0,75m.
Feltet, som gjennomskjæres av fv, består av 8 gravhauger hvoravto er usikre. En av gravhaugene er en tilsynelatende urørt langhaug, resten rundhauger. Haugene er stort sett klart markert, men er lite synlige pga kraftig vegetasjon. En av haugene ser ut til å være urørt, de øvrige er mer eller mindre utgravd. Materialet er stort sett jord og grus, og samtlige er tilgrodd med eike- og rognekratt. To av haugene har bare kantene igjen, da det er tatt veigrus fra dem. D 5-16m, h 1-1,5m. Langhaugen er orientert NØ-SV, l 13m, br 5m, h 1m.
6660 A08 R06.1: Feltet består av minst 8 rundhauger. Alle bortsett fra en haug er klart markert, og består av grus og småstein. Tre hauger er begrenset med grøft, avbrutt av broer, to ved hver haug. Disse er orientert henholdsvis mot NNV, N, NNØ og SSV. Alle haugene har spor etter graving. Fem er således helt avflatet, og to er helt utgravet, slik at bare en av sidene, Ø- og NV-siden, er igjen. En haug som er toppet, har i midten og S-siden et krater, d 4m, dybde 1,1m. Haugene er bevokst med høye furutrær, spredte løvbusker, lyng, gress og mose. D 6-15m, h 0,5-2m. Tre hauger i feltets S-del ligger på 22/19, de øvrige på 22/2. Gårdsveien til 22/2 går gjennom feltet i retning NV-SØ. Fra feltets N-hjørne, 5m SØ for og parallelt med fv Vik Fjære kirke, går i den slake NØ-hellingen: 2 hulveier. Se 017531.
Ut mot V-brinken av en flate der berget stuper ned i vika i S: Rundrøys, klart markert, bygd av større og mindre bruddstein og noen rundkamp. Toppartiet flatt. I midten av dette krater, d ca 2m, dybde ca 0,7m. På N-V-kanten av dette 3 bruddstein med mål inntil ca 0,6 x 0,5 x 0,2m. Kan kanskje ha hørt til en gravkiste. I krateret røsslyng, i røysens kant i S og V lav einerklynge, ellers er kanten og noe av siden lyngbevokst, forøvrig uten vegetasjon. D ca 7m, h ca 0,8m.
Fangstgrav, stor og djup. Opprinnelig lå den i et system med 9 fangstgraver i rekke. 8 graver er utslettet ved stort uttak av grus. Se medling til Museet ved brev 14.10.1977 fra fylkeskonservtoren.
På høyeste punkt og 2m Ø for høyspentmast: Rundrøys, klart markert. Bygd av bruddstein og rundkamp av varierende størrelse. Noe overgrodd. D 5m, h 0,3m.
3m V for den dyrkede marken: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor rundkamp. Søkk i midtpartiet, d: 2m, dybde 0,2m. Mye åkerstein ligger inntil røysfoten N-S. Bevokst med lyng og løvtrær. D: 11m, h: 1,2m. 4m SSØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert i terrenget. Bygd av mellomstor rundkamp. Urørt. Bartrebevokst. D: 8m, h: 0,6m. 6m S for 2 og på en liten fjellknaus: 3. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av stor og mellomstor rundkamp. Bevokst med kratt og trær. D: 12m, h: 1-2m. 5m Ø for 3: 4. Rundrøys. Klart markert. Bygd av mellomstor rundkamp. Lyngbevokst. D: 6m, h: inntil 1m. Opplyst av A. Gustafson, Ski.
Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn og tilstandsrapport utarbeidet.
Rundrøys, klart markert. Nytter toppen. Laget av bruddstein og rundkamp av varierende størrelse. De største ca 40cm i d. Noen flate heller ligger på toppen av røysa. Den største ca 50cm i tvm, røysa er trolig utkastet,men det finnes ikke klare spor av dette. Stein ligger spredt over fjellflaten på S, V og Ø siden av røysa. Gressbevokst. Noe små bjørkebusker på toppen. På N-siden en inntørket furu. D ca 9m, h ca 0,75m.