Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kontrollregistrert 2014, se Tilstand
På moreneryggen: 1. Rundhaug. Klart markert med en 1,5m br, 0,2-0,3m dyp fotgrøft, avbrudt av 2 2m br broer i N og S. Bygd av grus. Midtpartiet utgravd, så bare haugbremmen står igjen. Bevokst med høye furuer, temmelig tilgrodd med løvkratt og lyng. D 9,5m, h 1-1,5m. 20m NØ for 1 lå: 2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av grus og rundkamp. I midten forsenkning, d 2,6m, dybde 0,2m. Haugen var tett tilgrodd med småfuruer og lyng. Undersøkelsen viste at den inneholdt en kjernerøys, og at det var to graver i haugen. Tvm Ø-V 11m, N-S 10,5, h 0,65m. Den gamle kirkeveien gikk rundt haugen og fortsatte langs moreneryggen mot Ø. Her var den ødelagt av et grustak. SØ for dette, på 24/189, tegnet den seg som en 3m br, 0,3m dyp hulvei. Avmerket som sti på kart M 1:1000.
30.09.2020 var Agder fylkeskommune innom og konstaterte at haugene fremsto som uforandret. Området mellom haugene ser ut til å ha blitt utplanert på et eller annet uvist tidspunkt.
På brinken av ØNØ-VSV-gående morenerygg ved S-enden av Bjørndalen, der denne vider seg ut og faller ned mot Vulua i S i flere parallelle og tilsvarende terasser / rygger: Rund dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Vollen mest markert på brinken i S-SØ. 2 bjørkebusker, lyng, lav, mose. D 1,5m, dybde 0,4-1m. Vollens br mot S-SØ 2m, h mot S-SØ 0,4-0,6m. Påvist av Jon Wollum, Etterstadgt 28B, Oslo 6.
Fornminne: Buplass. Funn er registrert i forbindelse med feltregistrering 1982 ved Museet, Trondheim. Funn av skjørbrendt stein. Tverrøks av bergart funnet av Ebbe Deras, registreringsnr T. 20382.
På Ø-brinken av knausens topparti, men ikke på høyeste pkt: 1. Røys, nok opprinnelig rund og klart markert med fotkjede av rundkamp med mål inntil 0,55 x 0,25m. Bygd av rundkamp og noen få bruddstein over en N-S-gående senkning i berget. Rundkampen varierer i størrelse fra mellomstor til knyttnevestor. Mot røysens ØSØ-kant helle i dagen, mål 0,65 x 0,6 x 0,13m. V-delen av røysen synes å være fjernet, her bare bunnlaget igjen. Midtpartiet urørt? Bevokst med en furu og en einer. N-S 5,4m, Ø-V 4,6m, h 0,6m. I senkningen fra røyskanten og S-over: Steinpakning. Bevokst med mindre furu. Ø-V 2m, N-S 1m, i ett med fjellet. 4m V for 1 bygd over knausens høyeste pkt: 2. Røys, bare rester av bunnlaget og litt av Ø-kanten igjen. Litt gressgrodd. St tvm Ø-V ca 4m.
Rundhaug. Meget uklart markert. Haugen hadde tidligere to krater i toppen, men det er nå gjenfylt og beplantet med en solbærbusk. D 6m, h 0,8m. Iflg fru Hartvigsen, den tidligere eier, stammer opplysninger om haugen fra dr Lorentzen, som var eier av Tingvold, 37/16.
Rundrøys. Klart markert. Bygget av rundkamp. Krater i midten hvor det vokser ei furu. Kraterets d 8m, dybde 1,6-2m. 20m av røysas Ø-side er spesielt omhyggelig oppbygd. D 21m, h 3-4m.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
25m N-NNV for Knardalsveien: Rundhaug. Klart markert. Sandholdig. Haugen har et vidt krater i midten, d 4,5m, dybde 0,7m. Haugen er tett bevokst med furutrær, ellers lyngbevokst. D 9m, h 1,5m.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
17-18m V for NV-foten av bratt bergrygg: Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Toppen avflatet, bevokst med høye eiketrær, kratt og gress. Fru Schønning opplyste at de oppdaget en fin, jevn fotkjede under torven et stykke utenfor haugens antatte omkrets, da det ble lagt vannledning på stedet. De lot fotkjeden ligge urørt. Ingen av steinene nå synlige. Hun fotalte videre at hun lot en vannslange ligge i nærheten av haugen med rennende vann i lengere tid, og alt vannet forsvant under haugen uten at bakken ble særlig fuktig, noe som kanskje kan tyde på at det er en kiste inni haugen. D 12m, h 1,5m.
Iflg E Skjelsvik: For en 10-12 år siden skulle fru Konnestad anlegge en kjøkkenhage. 10m SV for huset og 0,3m under torven ble det funnet: En helle, som lå NØ-SV. Den er nærmes parallellogramformet, 1x1,1m, t 0,2m. Under hver ende av steinen lå det en eikestokk i leiren. Stokkene var 1m lange, men har sannsynligvis vært lengre. Konnestad saget dem nemlig av mot NØ. Det var murt med mindre stein i SV-enden av den store hellen som lå 3m SV for et lite berg. Den store steinen ligger nå 15m N for funnstedet og inntil samme berg.
Fornminne: Rundrøys, ikke lett synlig, uklart markert. Består av middels stor til stor rundkamp, diameter ca 0,6 m, som stikker opp av mosen og lyngen. Bevokst med mose, lav og lyngvegetasjon. Tre furutrær i N-lig del. Mål: diameter ca 3 m og høyde 0,4 m.