Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
S-enden av åkerholmen, tangert av den gamle Hamarvegen i NØ: 1. Rundhaug. Ganske klart markert. Bratt sider, opprinnelig toppet form? Bygd av jord og rundkamp. Mye stein i dagen. I toppartiet et krater, d 4m, dybde 1,5m. Fra N går en vid sjakt inn mot dette. To gamle vindfall ligger på N-siden. Gressbevokst, noen bjørketrær. D 13m, h 3m. 5m N for 1: 2. Bunnlaget av haug, trolig opprinnelig rund. Tegner seg nå som en lav steinblandet voll, unntatt i SV,hvor en del av haugen er bevart, h 1,2m. I midten jordfast blokk delvis i dagen, l 3,5m, h 1,5m. Har trolig vært av samme størrelse som 1. Nåværende mål: tvm 18m, vollens h 0-1m. Haugen kalles "Kapteinshaugen".
Feltet består av minst 15 gravhauger, hvorav 2 langhauger, 1usikker rundhaug, 1 usikker langhaug. Dessuten er minst 3 rundhauger fjernet. 10 av rundhaugene er klart markert, 3 temmelig klart markert, den usikre uklart markert.Langhaugene, ialt 2, er noe uklart markert. Samtlige hauger består av sandjord. De to langhaugene og den usikre langhaug er orientert NØ-SV. En av rundhaugene har antydning til bro mot SSV. Samtlige hauger er utgravet og avflatet, 6 har et større eller mindre krater i midten, d 0,5-3m (den usikre 5m), dybde 0,3-0,75m. To av haugene ser ut til å være gravet i de senere år. 4 av haugene er avflatet og avgravet i siden, særlig for ens vedkommende som har mistet over halvparten av sin S-side mot Sømsvn. Alle haugene er bevokst hovedsaklig med høye furutrær, gress, lyng og liljekonvall, ellers med spredte eik- og bjerketrær. Rundhaugenes d 7-19m, h 0,5-3m. Langhaugenes l 8,5 og 11,5m, br 4m, h 0,5m. Den usikre langhaugs l 20m, br 10m, h 1-1,75m. 1983: Området parkmessig behandlet på en skånsom måte.
16.3.2022 endret lokalitetens geometri i sørvestre hjørnet mot Sømsveien for å få med hele gravhaugen.
Lengst i NV, og på 52/63: 1. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet og sandholdig hvorpåbolighuset står. Haugen er noe avlang i formen, har sannsynligvis tøyet seg etter husets lengderetning Ø-V. Den er ogsåvidere enn opprinnelig da haugens jordinnhold er kastet utover til sidene. Bevokst med gress og beplantet med haveblomster. Huset ble bygget i 1938. L 25m, br 16m, h 2-3m. 5m VSV for 1, og på 52/69: 2. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet, sandholdig hvorpåbolighuset står. Denne ser mer ut til å ha beholdt sin opprinnelige form. En lav stenmur, lagt opp av huseieren, går delvis rundt haugen. Gressbevokst, havebusker og blomster, høye furutrær. D 25m, h 3m. 25m N for 1, skal det, på 51/2, ha ligget en temmelig klart markert rundhaug med krater i midten hvori søppelbinge. D 8m, h 1m. Denne ser ut til å være fjernet under bygging av skolen, som nå ligger 20m N for huset.
På knausens høyeste punkt: Rundrøys. Klart markert. Består av bruddstein og rundkamp. Krater i midten, d 2m, dybde 1m. En del stein er kastet ut, især mot V og S. D 5m, h 1,2m.
På det høyeste punkt på åsen og lagt direkte på berget: Rundrøys av kvasskanta bruddstein og heller av sterkt varierende størrelse. Svært klart markert og lett synlig. Opprinnelig jevnt avrunda profil. Midtpartiet sterkt omrota. Rektangulær NØ-SV orientert "rom" i SØ-sida, antagelig oppmurt av stein fra røysa. Stor oppreist helle i SV-sida. "Rommets" mål: L 3,5m, br 1,5m, dybde 0,5m. I V-sida lita forsenkning, d 1,5m, dybde 0,5m. I N-kant murt en liten rund "festning" - tydelig nyere tid. Ingen vegetasjon på selve røysa. D 15m, h 1,7m. Ca 3m V for røysa en ansamling stein trolig materiale utkastet fra røysa. Delet mellom 63/1 og 63/5 går over røysas NØ-kant i retning NV-SØ.
På toppen av knatten lagt direkte på berget i S-helling: Rundhaug av stein og jord. Ingen videre markering da sidekanten går i ett med bergskråninga, unntatt i S hvor markeringa er tydelig. Flat avrunda profil. Lett synlig. Svakt søkk i toppen, mindre søkk inn fra SV-sida. Tuete overflate med stein kjennes under torva. Grasdekke. D 8m, h 1,80m fra S, h 0,30m fra N.
Kontrollregistrert 2015, se tilstand.
Kloss i og SV for delet mot 57/279: Rundrøys. Uklart markert. Bygd av rundkamp. I N-kanten grop, d 1,5m, dybde 0,3m. I dette bruddstein på høykant, synlige mål br 0,3m, h 0,5m. SØ-kanten av røysen dekket av større krypfuru. D 6m, h 1m. Påvist av Ansgar Nielsen, Fevik.
I krysset mellom NNV-SSØ-gående og ØNØ-VSV-gående skogsvei og i Ø-kanten av førstnevnte, 43m SSØ for kryss mellom veien fra Flødvika og Prestveien, i en lysning i skogen: Rund steinsetning, idag står 3 meget nedsunkne stein igjen,alle heller utover. Samtlige stein ser ut til å være bruddstein. Stein 1: l 0,6m, t 0,15m, h 0,2m. 1,8m NNV for 1: Stein 2: l 0,6m, t 0,2m, h 0,3m. 1,8m V for 2: Stein 3: l 0,45m, t 0,15m, h 0,25m. En fjerde stein, rektangelformet, ligger løst på bakken 11m SSV for stein 3. Den er mosegrodd. Mål: 0,9 x 0,6 x 0,2m. Steinsetningens indre er trolig brolagt, da Bjørlykke, som påviste stedet, har støtt på stein under torven ved å stikke med en spiss stang. Området med de bevarte steinene er bevokst med gamle graner furuer. Bunnen dekket med barnåler. 1996: Grunneier Kåre Bjørklykke har (siden første registrering) reist tre "nye" steiner. Fornminnet fremstår idag som en sirkulær steinsetting, ca 6 m i diameter og består av seks reiste steiner. Skjelsviks stein nr 1 er den østligste av disse. Terrenget var oergrodd da hun gjorde sine oppmålingersom derfor er blitt noe unøyaktige. I tillegg til Skjelsviks orienteringsoppgave kan nevnes at fornminnet ligger ca 9 m ØNØ for en 8-10 m høy fjellknaus. Stein 1-3 er nokså rektangulære i formen. Den midterste, en kvartsblokk, er særlig oppsprukket. Det var disse 3 steinene som sto oppreist når Skjelsvik registrerte fornminnet. Stein 4 skiller seg fra de øvrige ved sin avrundede form. Steinen har vært veltet, men står sannsynligvis på sitt opprinnelige sted.
Under gravning til vannledning i 1976 fantes: deler av menneskeskjeletter, bla 2 hodekskaller. Lå 0,8-1,2m under overflaten.Skjelettene ble brakt til gravkapellet på Ottestad kirkegård og lagt i kjelleren der, hvor de fremdeles oppbevares. Aks nr 83/137. Funnstedet ligger ca 200m S-SSV for Ottestad kirke, som er fra middelalder. Det er derfor rimelig å anta at skjelettfunnene stammer fra en gravplass, som hører til kirken.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
Feltet består av 5 rundhauger, hvorav 2 sikre og 3 noe usikre. Lengst i N: 1. Rundhaug. Ganske klart markert, men går i ett med terrenget i NV. Steinblandet. 2 mulige bautasteiner, l 0,65m, br 0,3m og l 0,5m, br 0,4m, ligger veltet på haugens V-side. Vidt, grunt søkk i toppen, d 3m, dybde 0,2m. I haugens NØ-side mindre grop, d 0,5m, dybde 0,3m. Haugen skråner i SV ned mot 2m bred grøft. Bevokst med eike- og rognekratt, gress og liljekonvall. D 8,5m, h 1m. På en annen knaus 10m V for 1:2. Rundhaug. Noe uklart markert. Steinblandet. Store steinblokker ligger langs haugens V-side. Grop i midten, d 0,8m, dybde 0,2m. Et 0,9m bredt steingjerde (grenseskille mellom de tidligere kommunene Fjære og Grimstad) går over haugens V-del i retning N-S. Bevokst med rogn, eik og liljekonvall. D 5m, h 0,5m. Haugen kan være noe usikker som fornminne. 12m ØSØ for 1, 10m V for gårdsvei:3. Rundhaug. Temmelig klart markert. Steinblandet. Toppen avflatet, dyp forsenkning langs haugens SV-side. Bevokst med eike- og rognekratt og liljekonvall. D 8m, h 1m. 8-10m SSØ for 2: 4,5. To forhøyninger med avstand 4-5m, orientert NNV-SSØ. Uklart markert, men tydelige i terrenget. Består hovedsakelig av jord. Gress- og krattbevokst. D 6-8m, h 1m. Usikre som fornminner.