Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ut mot NV-brinken av knausens topp og dekkende toppen: Rundrøys, forholdsvis klart markert. Bygd av større og mindre rundkamp. I toppen svak forsenkning. I SV-siden lite grop. Einerteppe dekker Ø-delen, i kanten lyng, gress, ellers uten bevoksning. D 10m, h 0,75-1m.
På toppen av en liten høyde og dekkende denne: Rundrøys, klart markert, bygd av mellomstor rundkamp. Mellom disse mengder av småstein, fra knyttnevestore til mindre. Mesteparten av NØ-Ø-delen fjernet nesten til bunns. Røysens kant er bevokst med einer og noen få løvbusker. D 13m, h i S 1,7m, i N 0,5m. Et NV-SØ-gående delvis nedfalt steingjerde går opp på røysens SØ-side og inntil dens NV-kant. Dette markerer ikke noe dele.
Temmelig klart markert, steinblandet rundhaug, muligens avgrenset med fotkjede. Vidt søkk inntil NV-kanten. Jordfast stein, 1,2x0,6m er synlig i NØ-kanten. Urørt. Tett bevokst med store grantrær. D 11m, h ca 1,5m.
Kontrollregistrert 2014, se Tilstand.
Lengst i NØ på en naturlig forhøyning, 5m V for dyrket mark, 5m S for Ø-V-gående steingjerde, som deler mot 82/20 og dypt massetak: 1. Bautastein. Smalsidene orientert N-S. Helleformet bruddstein med noe ujevne bredsider. Smalner av mot toppen som er avrundet. Rektangelformet tverrsnitt. Luter noe V-over. Litt lavgrodd. 2 store bjerker inntil N-kanten. Mål i roten: br 0,55m, t i S 0,1m, i N 0,2m, h 1,47m. Anton Østerhus, 79/12,16, opplyste at den andre bautasteinen, omtalt i litteraturen, hadde stått Ø for 1, dvs så å si inntil den dyrkede marken. I følge brev av 11.06.1877 fra overrettsakfører Falck, Grimstad sto denne steinen ca 3 alen (ca 1,8m) fra den bevarte og hadde omtrent samme høyde som denne. Hvor den er blitt av, vet ingen i dag. 5m SV for 1, kant i kant med og V for samme jorde: 2. Rundhaug, toppet, meget klart markert med en 1,5m br, 0,2-0,3m dyp grøft, unntatt mot Ø, hvor den er ødelagt. Haugen er bygget av sand og rundkamp, hvorav enkelte ligger i dagen. I midtpartiet NØ-SV-gående krater, som fortsetter i en sjakt ut til kanten i SV. Samlet mål: ca 6 x 3 x 0,7-1m, dypest i NØ. Fra Ø-kanten mot midten, inngravning, lengste utstrekning N-S, mål anslagsvis 6 x 5 x 2-3m. Haugen er bevokst med noen større eiketrær, litt løvkratt og gress. På NØ-siden einerklynge. D m/grøft 14m, h 1,75m. I NF (se u "Litteratur") kalles haugen "Tinghaugen". 7m SV for 2, i skogbrynet: 3. Rundhaug, meget klart markert og med spor av en 1m br, 2m dyp fotgrøft. Innenfor denne, i haugens S-kant, et par rundkamp i dagen. Prøvestikk med jordbor viste stein hist og her ellers i kanten. Haugen er bygd av sandjord og rundkamp. I toppen forsenkning, d 1m, dybde 0,1m. Haugen likevel rimeligvis urørt. Bevokst med høystammede eiker, litt gress. D m/fotgrøft 10m, h 0,7m. I Ab 1875 (se u "Litteratur") står at det N for husene i et eikekratt fantes ca 10 runde hauger. Tidligere siterte H. Falck nevner "en Mængde Kjempehauge". S. Grieg (se u "Litteratur") beskriver en gravhaug lenger NV enn bautasteinen. Den lå inne i hønsegården, var noe avflatet i toppen og holdt en d på 7-8m. Ved reg i 1983 ble denne ikke gjenfunnet. Det er i dag ikke kjent hvor hønsegården lå. Bolighuset brukes nå som sommersted.
På en forhøyning i skogen ut mot V-brinken av ryggen: Røys, oval klart markert, bygd av bruddstein og rundkamp, 0,2-0,5m lange. Røysa er en del utkastet slik at den i toppen har en grop med målene Ø-V 4m, N-S 1,7m i V, i Ø 1m, dybde 0,9m. I gropen ses resten av et gravkammer. I gropens V-del ligger en av dekkhellene på plass 0,35m over bunnen. Inntil Ø-kanten av denne hellen stikker en annen helle frem fra gropens N-kant, sannsynligvis også dekkhelle. En tredje helle står på høgkant i S-kant av gropen og tvers overfor den fremstikkende dekkhellen. En fjerde helle ligger løst i NV-hjørnet av gropen. Den førstnevnte helle som har form av en likebent trekant har grunnlinje 1,1m og sider 1,2m, t ca 0,1m. Etter resten å dømme har kammeret vært orientert Ø-V. Over røysens V-ende litt eikekratt, rundt kanten litt lyng, noe klynger einer- og eikekratt. Omkranset av en del furu og løvkratt. Røysas mål: Ø-V 8m, N-S 6m, h 1,5m. Ca 20m Ø-ØNØ for røysa signal for eiendomsgrense i VNV-ØSØ-gående dele mellom 100/23 og 100/25. Røysa er opplyst v/Osmund Dønnestad, Tveit
Skålgropfelt
1964: Feltet består av 48 skålgroper. Feltet er naturlig delt i to. Feltets S-del har ca. 11 groper spredt over et område som måler: N-S 1,4 m, Ø-V 0,9 m. N-delen har ca. 37 groper som ligger tett i et område som måler: N-S 0,8 m, Ø-V 0,9 m. Gropene varierer i størrelse fra diameter 2-9 cm og dybde 0,2-0,3 cm. I svabergets SV-del, 1 m S for feltet, ligger 1 skålgrop med diameter 4 cm og dybde 0,3 cm.
1996: Ny snuplass/parkeringsplass ligger bare 1,5m SV for feltet.
2010: Ved etterregistrering i 2010 ble det telt et noe mindre antall sikre skålgroper enn ved forrige registrering (33 i nordlige felt og 8 sørlige felt). Forøvrig ble skålgropfeltet funnet i samme stand som ved forrige registrering. I sammenheng med denne registreringen ble det fjernet påfylte løsmasser i øst for å forhindre parkering innnenfor vernesonen.
Rundaktig røys, uklart markert. Bygget av bruddstein med tynt gressdekke. Stein i dagen på toppen. Berget stikker litt frem på S-siden. Urørt. Bevokst med litt kratt og noen smågran. Tvm ca 8m, h 0,25m.
Ved befaringen på gravfeltet på Reppelven ble det registrert i alt 5 mindre røyser på bergknauser inne i mellom de tidligere registrerte røysene R1-R4. Gravfeltet må oppfattes som en helhet - der den ligger i god avstand fra gårdsbebyggelsen. Det er derfor rimelig å gi feltet ett felles fornminnenummer - hvori inngår både gamle og nye registreringer. Kommentarer til tidligere registreringer er ført på respektive skjema. Ca 40 m Ø for R1, på gress/einerbevokst slette opp for Bålvika, med fri sikt mot Tjeldsundet mot Rellepvvarden: Fornminne 1: Gravrøys, noe utydelig og uklart markert, men likevel sikker. Delvis skjult under større einebusk. En del større bruddstein synes sentralt i røysa, som ellers er overgrodd. Nedenfor (N) for røysa er stein på rekke, muligens del av fotkjed. I så fall er røysa omgitt av lav brem a la omvendt suppetallerken. Diameter ca 7 m, ca 0,4 m høy. På toppen av naken bergknaus ca 25 m Ø for røysa R2: fornminne 2 (se eget skjema).
Rundrøys. Klart markert med fotkjede, som kan følges så å si i hele omkretsen og består av stein inntil 0,7x0,5x0,2-0,3m. Disse vender den jevneste siden ut. Røysen er bygget av forholdsvis store og små rundkamp ned til nevestore og mindre. Midtpartiet omrotet. Krater i V-delen av dette, dekket av einerkjerr. Kraterets antatte mål, 2x2x0,7m. Røysen er bevokst med litt lyng i kanten, ellers ligger steinene i dagen. D 14m, h 1m. Røysen er godt synlig på flyfoto.