Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På høyeste punkt der ryggen faller loddrett av mot SØ, mot Ramsvika: Rundrøys. Klart markert. I Ø-kant fotkjede synlig, bestående av stein med mål 0,8x0,5x0,2m. Røysen er bygd av stor og større rundkamp. I midtpartiet stort krater, dybde 1m, ellers ikke målbar da det er dekketav einer. Inntil SØ-foten av knausen utrast/utkastet stein. Bare NVsiden av røysen synlig, ellers dekket av einer. D 14m, h 1,5-1,75m.
Der berghylla er smalest, og under et ca 15m høyt stup: Oval dyregrav, orientert NV-SØ, gravd ned i bakken. Det er ingen spor av stein i sidene. Bevokst med gress og lyng. L ca 13m, br ca 2m, dybde ca 1,3m. Det går elgtråkk på kanten av dyregraven. Ved registrering var den helt fylt med vann.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
På knausens høyeste punkt: Rundrøys. Klart markert. Bygd av store - middelsstore rundkamp. I midtpartiet NØ-SV-gående grop, l 3m, dybde i SV 0,5m. Kant i kant og SV for denne, forsenkning som ender i SV i ovalformet N-S-gåendegrop, 2,6x1,3x0,9m. I Ø-kant av røysen grunn grop, tvm 2m. I røyskanten litt lyng. D 14,5m, h 2m. Godt synlig på flyfoto.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
Bygd over knausen og dens NØ-Ø-SØ-helling: Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Antydning til fotkjede i NØ,men midnre synlig pga vegetasjon. Bygd av mellomstor - stor rundkamp. Urørt, men noe stein nedrast i S-helling. Dekket av lave einer, lyng og gress i midtpartiet og på Ø-siden. D 10m, st h i Ø 1m.
Lengst i N: 1. Noe uklart markert, steinblandet, langaktig haug. Antagelig temmelig ødelagt. Påkjørt åkerstein. N-S-orientert. Gressbevokst. L ca 12m, br ca 5m, h 0,75m. Ca 10m S for 1: 2. Noe uklart markert, antagelig steinblandet rundhaug. Bare ytterkantene står igjen i N, V og S. Stein er synlig i den delen som er fjernet. Bevokst med gress og bjerketrær. Tvm ca 15m. 10m S for 2: 3. Klart markert, steinblandet rundhaug. NØ-delen av haugen står igjen. Toppen og S-delen er fjernet ved oppsetting av potetbinge (NS 12m, ØV 7m) i 1907. Vei opp til bingen på haugens Ø-side. Den fjernede massen ser ut til å være lagt på V-siden. Gresskledd med bjørketrær. Midt på toppen står det et steinbord. D 16m, toppflatens d 5m, h ca 2,5m. Tillegg AFK 1996: Lengst i N: 1. Lang jordblandet røys, uklart markert. N-S orientert. Bestående av stor rundkamp i N, i S er det påkjørt nevestor rydningsstein. Det kan opprinnelig ha vært to røyser. Dette sees best fra V-siden, der en forsenkning splitter røysene på midten. Gressbevokst. L ca 15m, br ca 7m, h 0,75m. 13m S for 1: 2. Klart markert rundrøys på N, V og S-siden, der ytterkanten står igjen som en voll. Jordblandet. Utflytende i Ø. Det er påkjørt rydningsstein inne i røysen. Bevokst med gress og løvktrær. Vollens ytterkant d ca 18m, N-S, vollens innerkant d ca 8m, N-S, vollens h ca 0,8m i N. Gropens d ca 12m. Ca 11m N for 2: 3. Røys, jordblandet, som det idag står et uthus/potetbinge på som ble bygget i 1907. Røysens opprinnelige utseende er vanskelig å fastslå da den er planert ut for å gi plass til uthus/potetbinge. Inngangen til potetbingen er på S-siden. Gresskledd, bjørketrær. L ca 27m Ø-V, br ca 2,4m, h ca 2m i Ø. Ca 7m N for 3: 4. Rundrøys, svært klart markert og jordblandet. Flat på toppen, hvor det står et steinbord som er en kvernstein fra en mølle. Gresskledd, bjørketrær. Praktfull utsikt i alle retninger. Flaten på toppen d ca 5m. D ca 19m, h ca 4m.
Fornminne: Gammetuft, rund, diameter 4,5 m, vollbredde inntil 1,0 m, vollhøyde inntil 0,4 m, bygd opp av torv, åpning mot V, hele tufta er gressbevokst, godt synlig og tydelig markert, alder antatt 1800-tallet, automatisk fredet.
Lengst i NØ og i S-kant av jordet strekker det seg en forhøyning V-over som blir stadig flatere mot V: 1. haug, opprinnelig rund, klart markert i SØ, uklar markering i alle andre retninger. Ser ut til å bestå av grus. Haugen er grasbevokst i SØ-kant, ellers er den overpløyd. Ca 15m SV for 1: 2. Rundhaug, klart markert og meget tydelig i terrenget. Urørt. Greskledd og beplantet med småfuruer. D 15m, h 1,7m. Ove Nygård opplyste at begge haugene har vært atskillig høyere tidligere. haug 2 skal ha vært ca 1m høyere. På denne skal det også ha stårr ei kjempeeik. Begge haugene har vært dyrket i lang tid. Både Ø og V for haugene har det ligget flere hauger, i alt 6.
På knausens lavere del og ut mot dens SØ-brink: Gravkiste, orientert VNV-ØSØ, bygd av kantstilte ca 0,1m t heller og dekket av en helle, 1,3 x 0,45 x 0,1m. Hellene og området som omgir kisten, er bevokst med mose, lyng og litt gress. Dette områdets mål: 3 x 2 x 0,6m. På knausens høyere og NV-re del, 7m NNV for kisten: Rundaktig forhøyning, uklart markert. Gressbevokst. Tvm 8-9m. Kan være utpløyet gravhaug. Kisten stammer fra en fjernet gravhaug som lå på dette området.Kisten ble satt opp igjen på knausen av den daværende grunneier, Osuld (Osulv) Havstad. Den fjernede haugen som lå på en flat fjellknaus, var 11m i d og ble kalt Kjempehaugen eller Egehaugen, da det vokste 12 svære eiketrær på den. Disse fungerte som lysthus. Det var dyrket helt opp til både Ø- og V-siden av haugen. Kisten lå helt i V-ytterkant, var orientert NØ-SV, og haugens overflate har trolig ikke vært mer enn 1,5m over kistens bunn. Veggene besto av flere mindre heller. Dekkhellens l 1,43m. Kistens mål er noe usikre, trolig har den vært ca 2m l, br 0,45m, dybde ikke oppgitt.