Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Temmelig klart markert steinblandet, rund forhøyning, som sannsynligvis er en gravhaug. En del pukkstein er nylig kjørt på forhøyningen. D 11m, h ca 0,75m. I ca 1920 var dette området en skogbevokst havnehage. Opplyst v/Gunnar Bø, eier 1962 av Økri (77/33) som tomten er utskilt fra.
Under to store blokker som motes i toppen: Heller. Åpning mot NV og SØ. Flatt, jordekt gulv med enkelte løse stein i overflaten. Størst åpning i NV, i SØ ligger en flat jordfast stein i bunnen og hever gulvet noe. Gulvets mål: NV-SØ ca 8m, br i NV ca 4m, i SØ ca 2,5m. Takets mål: H i NV ca 3,5m, h i SØ 2m. Her spisser det mot toppen. Prøvestikk viser øverst et gråaktig askefylt lag med sporadiske kullbiter til dybde 5-10cm, under dette brunlig homogen jord, trolig steril. Golvet dekket med barnåler, noe lyng og gress i åpningene. Svartbrent tak i midten. Åpning i toppen av dette.
På en liten ubevokst plett ca 3m fra vegkanten, på S-gående vei fra Veikle: Rund dyregrav. Dårlig markert, men tydelig i terrenget. Grava er flat i bunnen og bevokst med gras, einer og kratt. Noen løvtrær omkranser graven. D ca 2,6m, dybde ca 0,5m.
Kontrollregistrert 2014, se Tilstand.
Lagt inntil SV-kanten av ryggens høyeste del og over en liten senkning i berget:Steinlegning. Klart, men uregelmessig markert, form derfor ubestemmelig. Bygd av ett a to lag mellomstor og noen små rundkamp. Noen stein utrast i S-kant, ellers urørt. Steinene ubetydelig lavgrodd. Litt gress mellom dem. Bjerk i S-kant. Tvm 3m, h 0,2m.
Rund kullmile, klart markert, med grøft rundt bevokst med bjørk, furu, gran. Grøftas br 1m, dybde 0,4m. Kullmilas d 7m, h 0,4m. Bru i S som går fra haugen og over grøfta. Br 1,5m. Påvist av Inger Bakken, Kvikne/Skåbu.
Bergryggen faller bratt av mot Ø, S og V, slakt mot N-NØ. Her er ryggen avsperret med murer og murrester. Mur 1: Følger toppartiet, NØ-kant er bygd av mellomstor bruddstein, nedgrodd, men meget tydelig. L N-S 7m, br 2,5m, ytre h 0,5-0,7m. I rett vinkel på mur 1's N-enden går en mur i V-lig retning i en l av 3m og slutter i V inntil en knaus som mur 2 ligger på. Mur 2: Følger toppartiets N-kant oppe på selve borgplatået. Den er bygget av mellomstor bruddstein, N-siden noe utrastpga terrengets nokså bratte fall. Nedgrodd, mindre tydelig enn mur 1. L Ø-V 8m, br 2m, ytre h 0,2-0,6m. Går på innsiden i ett med terrenget. I ryggens Ø-helling nedenfor mur 1 ligger noe sammenrast, nedgrodd stein, som enten kan være utrast ovenfra eller være rester av en N-S-gående, lavere sperremur. L ikke målbar. I ryggens N-kant nedenfor borgplatået og mur 2 ligger i hele platåets br utrast, delvis nedgrodd stein, tildels større bruddstein og rundkamp. Kan enten være rast ned fra toppen eller også være rester etter en lavere Ø-V-gående sperremur. L 15m, br 2m, går i ett med terrenget. Borgens inngang har rimeligvis vært i NØ-hjørnet. Det indre borgområdet er småkupert med temmelig frodig lyng og mose i senkingene, men muligheter for å samle vann her er neppe tilstede. Delet mellom gårdene går NØ-SV, over ryggens S-lige del. Gårdens tidligere eiere har for nåværende eiere nevnt at det skulle ha vært en "borg" ved Svartvannselva.
19m Ø for haug 1 i 5955 A08 R01 på 30/4: Tilhugget stein av grålig finkornet bergart, nå i fire deler. Retning NNV-SSØ. Kantene jevnt tilhugget. Flaten som vender opp, jevn men noe små knudrete. De to minste delene, henholdsvis i NNV og SSØ, ligger løst oppå bakken. De passer inntil de to større delene som ligger på skrå ned i bakken med Ø-ØNØ-kanten stikkende såvidt over lyngtorven. Disse er konkave, mens de motstående kantene er konvekse. Mål: De konkave kantene har kordel, 0,48 og 0,45m. Delenes br midt på 0,72m. " t 0,38m og 0,32m. De tom mindte delene: 0,4 x 0,4 x 0,34m og 0,4 x 0,4 x 0,32m. Steinene er menneskeverk, men funksjon og alder er uviss. Funnet og påvist av Edvin Markussen. I registreringen deltok Edgar og Solveig Andersen.
Fornminne: Uklart markert langaktig gårdshaug. Ø-delen av haugen synes å ligge på en Ø-V gående rygg i terrenget. NV og N delen på en NØ-SV gående terasse nede ved Steirapollen. På denne terassen stod den gamle bebyggelsen for utskiftning i 1880 årene. Haugen består av svart feit jord. Ø for våningshuset på 116/4 har man ved grøftegravning konstantert at møddiglagene er minst 1 m tykke. I V på terrassen er dybden på svart jorda ukjent. Ved gravning i haugen har man støtt på syldstein, trekull, aske og enkelte oldsaker, deriblant flere garnsøkk. En støpeform av kleberstein til knopp med hempe (1963/16) er funnet i masser fra utgravningen av tomt til driftsbygningen i Ø-enden av gårdshaugen. Her skal også være funnet fragment av et steintrau som nå er tapt. Gårdstunet på 16/4 ligger på den N og Ø delen av gårdshaugen. I V og N i eng. NV og V for våningshuset på 116/4 i delet mot 116/2 står en NNØ-SSV gående alle av rognetrær. Alleen står på en inntil 1,8 m høy terasse bygd opp av torv og jord. Gårdsveien på Steiro går over haugen omlag N-S Gårdshaugens lengde Ø-V ca. 80 m, bredde ca. 60 m. Like S for gårdshaugen rant der tidligere en bekk. Den er nå lagt i grøft. Havneforbidelsen er gode så vel Steirapollen som Alstapollen litt lenger inne gir lune havner. Men de fryser til om vinteren. Lite areal egnet for åker og eng. Gode beiter for sau og geit. Nicolaissen (Aab.1884 s.9) omtaler et par hauger nær Steiropollen. Disse kan vanskelig ha ligget mer enn et par hunder meter NØ eller SV for gårdshaugen. Rundhaugen R-2 G12 3155 på 116/3 ligger ca. 400 m SV for gårdshaugen. På 116/3 har der dessuten ligget 4 andre rundhauger som nå er fjernet (omtalt i Aab.1884) Samling nausttufter R-1 G12 3155 på 116/3 ligger ca. 600 m S for gårshaugen. Samling nausttufter R-1 H18 3155 på felles utmark for brukerne på Steira ligger ca. 750 m mot SSØ. På 116/7, bruket S for gårdshaug, ble et jordstykke ØSØ for gårdshaugen omlagt i 1950 årene. Her traff grunneieren, Gotfred Phil på en hustuft ca. 4x4 m, med uklart markerte jordvoller. I denne ble funnet et vevlodd av kleber (Ts. 1957/24 a) og fragment av en rufflet bakstehelle som nå er tapt. Tuften lå ca. 20 m ØSØ for våningshuset på 116/4 og 6-7 m ØSØ for gårdshaugen. Inn mot NØ-siden av gårdshaugen lå der tidligere et mindre myrdrag. Gotfred Phil opplyser at da denne ble omlagt traff man på en del påler på 60-70 cm. dyp. Gotfred Phil forteller at der på en forhøyning i terrenget ca. 40 m S for gårdshaugen på 116/7 i hans barndom hadde som oppmuringe etter hus. Han var blitt fortalt at det hadde bodd en husmann der. Da området senere ble ryddet fant man her ganske mange krittpipefragment.
1. Rundhaug. Klart markert med tydelig fotgrøft. Noe avflatet på toppen, ellers urørt. Gras- og mosebevokst med lauvtrær. Mot S bratt hellende. D 8m, h 0,5-0,7m. 9m Ø for 1:2. Ditto haug med fotgrøft. Grop i toppen, d 2m, dybde 0,6m. Mosebevokst, 2 store furuer på S-lig del, ellers spredt skog. Spredte steiner i torven. D 12m, h 1,5m. 3m ØNØ for 2: 3. Ditto haug. Antydning til fotgrøft i V-N. Grop i toppen, d 2,5m, dybde 0,5m. Mose- og lyngdekket. D 7m, h 0,8m.
På 275/2: 1. Rund steinsetning. Bestående av 11 tildels store rundkamp. Ringen har antagelig bestått av 15 steiner. 2 av steinene ligger i dag utenfor ringen. Steinene er alle veltet og for det meste dekket av mose. I ringens midte, spredte bartrær.
0,5-2m NV for ringen 3 store steiner, 2m VSV for ringen avdekket steinhelle, 1x1m. Synlig l på steinene 0,5-1m, avstand mellom steinene 2-2,5m. D 12m.
15m S for 1: 2. Rundhaug. Går i S i ett med terrenget. Klarere markert i Øog V. Over N-lig kant av haugen fører en NV-SØ-gående skogssti. Urørt. Store grantrær, mose. Kan være usikker som fornminne. D 7m, h 0,75-1m. Ved kontrollen: Kan være usikker som fornminne.
7m SØ for 2: 3. Ditto rundhaug. Tydelig i terrenget. Særlig klart markert mot SØ-N-V, noe avflatet på toppen. D 6m, h 0,75m. 2 og 3 i SV-del av gjerdet som skiller mellom 275/2 N for gjerdet og 275/3 S for gjerdet. 5m SV for 2 og 3 fører gårdsvei i NØ-SV-retning. Påvist av herredsagronom Nils Gundhus, Somdalen midtre, Rute 2012, 3500 Hønefoss. Ved kontrollen: 1. ligger på 275/2.