Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundhaug. Steinblandet. Noe uklart markert. I haugens S-lige halvdel en grop, d 1,5m, dybde 0,4m, hvor en stor rundkamp skimtes. Haugen er bevokst med lyng, mose, gran- og furutrær. D 6m, h 0,75m. Påvist av Sigurd Syversen, Rute 2012, 3500 Hønefoss, og Kristian Halsteinrud, Rute 2012, 3500 Hønefoss. Tillegg 1985 Kontroll ved G Liestøl 17.11.1984. Haugen lå da som en åkerholme i dyrket mark.
Rundrøys. Noe uklart markert, men lett synlig i terrenget, da den har en dominerende plassering på toppen av bergdraget. Den er lagtdirekte på fjellet og består av større og mindre steiner, mest rundkamp. Rundt kanten ligger noen spredte større steiner, tvm 1m. Dehar muligens ligget på toppen av røysa, eller er rester etter fotkjede. Stein er fjernet fra S-kanten og i toppen er en utflytende grop, ellers urørt. Røysa er overgrodd med lyng og mose. I kanten spredte furu- og bjørketrær. D 7m, h 0,5m.
I N-foten av ryggen: Heller, meget høy og dyp. Gulvet steinfylt. Uvisst om kulturlag finnes. Opplyst v/konservator Jan Henrik Munksgaard, Fylkesmuseet. For å komme dit, må en gå østover fra Vigetjønna, først til en liten heller der det kommer opp et nettinggjerde, og så må en klive over nettinggjerdet og gå bortover ei fjellhylle ut til helleråpninga der helleren plutselig slår innover i den loddrette fjellsida.
På N-brinken av knatten og 5m S for en sti mellom Åletjærgrenda i Ø og Vigeland i NV: 1. Rundhaug, klart markert. Bygget av jord. I midtpartiet noe uregelmessig firkantet forsenkning, orientert NØ-SV, 1,8 x 1,6m, dybde inntil 0,3m. Haugen er bevokst med en høystammet eik, en liten gran, gress og liljekonvall. D 7,4m, h inntil 1,5m. 6,3m NØ for 1 på en avsats lavere nede, inntil en knaus i Ø og kloss i og S for stein: 2. Rundhaug som 1. Litt ujevn overflate, men likevel nok urørt. I V-kant to høystammede eiker. I NV-N-kanten tre smågraner, ellers gress. D 6m, h inntil 0,7m. Påvist av Øivind Mangseth, Edvin Markussen og familien Andresen.
På en smal N-vendt tange som stikker ut i det smaleste partiet av vannet: Steinalderlokalitet der det ved prøvestikk er funnet en slipt bergartsøks og et brent flintavslag. C36285.
Lengst i NNØ, og i lavere terreng enn de andre dyregravene, og nær N-brinken mot Bjoneelva: 1. NØ-SV-gående forsenkning i terrenget. Uklart markert i NØ og SV, klart markert ved høyereliggende terreng N-SV, og ved tydelig jordvoll i Ø-S. Det går en sti gjennom forsenkningeni lengderetningen. Denne kan ha bidratt til den uklare markeringen i NØ og SV. Forsenkningen er bevokst med lyng. Det vokser 3-4 graner i og ved dyregraven. L 4m, br 3m, dybde 0,8m. 15m SSV for 1, 5m Ø for høyeste punkt på høyderyggen: 2. Ditto forsenkning. Klart markert på alle sider, men svakesti NØ. Høyereliggende terreng i SSV-N, jordvoll NNV-S. Forsenkningen har bratte vegger i ØSØ og VNV. Den er bevokst med lyngog mose. Forøvrig står noen bartrær i Ø-NV på kanten av dyregraven. 10m SSV for 2, i flatere lende: 3. Forsenkning i terrenget. Uklart markert. Tydelig jordvoll i ØSØ. Utflytende mot flatere lende i NV-S. Delvis gjengrodd pga store furuer i SV- og S-kant. Forsenkningen er dessuten bevokst med mose og lyng, og har 10-20 bartrær på jordvollen i ØSØ. L NNØ-SSV 5m, muligens 8m, br 2m. Største dybde i ØSØ er 0,8m. Hans Sagbakken, 291/3, opplyste at dette er dyregraver, og at et dyretråkk fremdeles går over dette området.
Ytterst på kanten av elveterrassen ned mot elva: 1. Oval dyregrav, orientert NNV-SSØ. Klart markert i terrenget. Tilnærmet flat i bunnen, sidene skråner jevnt innover mot bunnen. Bevokst med dvergbjørk og einer langs kantene og lyng på innsiden, gras i bunnen. D ca 5,5x4m, dybde ca 1,5x0,5m. Ca 40m lenger oppover i lia, retning NNØ, like oppunder første platået på samme side av elva: 2. Oval dyregrav, orientert NNV-SSØ. Tydelig markert i terrenget. Tilnærmet flat i bunnen og sidene skråner jevnt innover. Noe av kanten er rast ut i N-enden. Bevokst med dvergbjørk og einer langs kantene og lyng på innsiden, gras i bunnen. D 3x2,5m, dybde ca 0,75-1,75m.
Rundhaug, klart markert i Ø, N og V, i S går den nesten i ett med terrenget. Haugen er opplagt på fjell. fra haugens NV-kant og inn mot midten spor etter graving. I midten en fordypning, d ca 2m, dybde ca 0,4m. Haugen er bevokst med gras og kratt. D ca 11m, h 0,8m. Haugen kan være noe usikker som fornminne.
I en liten vik mellom veien og vannet: Steinalderlokalitet der det i prøvestikk er funnet et avslag av flint og et av bergkrystall i et 3-5cm tykt, sort kullholdig lag under torva. I strandkanten er funnet et flintavslag med retusj og et skiferstykke med hull. C36283.
Fornminne 1-8 (?):Rundaktig gravhaug, tildels uklart markert V for sentrum av et krater med diameter 1.3 m, dybde 0.4 m. Ved dyrkningsarbeider er trær fjernet i krateret og på den nordlige delen av haugen. Trekull framkom begge steder. Haugen bygd av sand og grus. Gress- og mosebevokst. Diameter 4-5 m, høyde inntil 0.6 m. Det kan ikke utelukkes at det her dreier seg om ei utflytende gammetuft og ikke en gravhaug. I området 5-20 m SØ for gravhaugenligger 5-6 rundaktige groper diameter 0.5-1.5 m og 0.2-0.5 m dype. Prøvestikk i to av dem har gitt trekull. Den største minner om ei steinaldertuft. Men det dreier seg mest sannsynlig om kokegroper eller branngraver.