Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kant i kant med og Ø for vei til kvartsgrube: Rundhaug, klart markert, lett synlig. Bygd av jord og stein. Jevnt avrundet profil med flat, slakt SØ-hellende topp. I haugens VSV-side liten skjæring til den gamle Prestveien. Ellers trolig urørt. Bevokst med store grantrær, noe lyng. Sparsom grssdekke. D 13m, h 1,2m. Noen staur fra gammelt gjerde ligger på haugens Ø-kant. Påvist av Thoralf Imenes, Imenes, 4890 Grimstad.
27.02.2024 Geometri flyttet 95 meter nord-nordøst jamfør LiDAR markering
Åsens slakeste del i SØ-S, og der det også har vært mulig å komme opp, i S-VSV, er sperret med en mur, som består av blokker med mål inntil 1,3 x 0,8-1m, større og mindre bruddstein og endel rundkamp. Den er meget utrast, for det meste overgrodd, men likevel tydelig og lett å følge. Muren begynner inntil bratthenget i ØSØ, går VSV-over i 13,5m's l hvor den støter inntil en blokk med mål ca 1 x 1 x 1m. Denne kan markere inngangen. 2m VSV for blokken en 1m br åpning hvor stien kommer opp. Både åpningen og stien kan skyldes tømmerkjøring i eldre tid. Muren fortsetter så VSV-over i 30m's l på S-SV-brinken av en forholdsvis flat avsats i hellingen, går så V-over i 20m's l, over en senkning med bratt fall mot S, går ytterligere 20m V-over og ender inntil Ø-skjæringen av rv 404. På dette stedet ligger mye opphopet rundkamp og bruddstein og det er derfor ikke urimelig å anta at muren kan ha gått helt ned til Syndle hvis Ø-kant riksveien følger. Murens samlede l ca 80m. Br vanskelig å fastslå da den er nedgrodd og utrast, anslagsvis 3-4m. Ytre h også vanskelig å fastslå av samme grunn, anslagsvis 1,4-1,7m. Murens innside går i ett med terrenget. Det indre borgområdet er kupert med et par markerte knatter i NØ og S. Det er flere større senkninger med frodig vegetasjon både i NØ og SV, hvor det er trolig at det har vært mulig å samle vann, sml Landvikboka (se u "Litteratur"); men hvis antagelsen om at muren har gått helt ut til Syndle er riktig, har denne innsjøen vært hovedvannkilden. Det indre borgområdet måler NØ-SV ca 200m, NV-SØ ca 75m Åsens SV-del med muren tilhører 148/5, NØ-delen 148/4. NØ-foten av åsen stuper ned til det trange Imeskaret, som går NV-SØ og har en br på ca 7m i passpunktet. 10m NV for passpunktet og inntil Borjeråsens NØ-fot finnes på 148/4 en heller med åpning mot skaret. Gulvet består for det meste av en svær helle og annen nedramlet stein. Hellerens l NNV-SSØ 10m, dybde 2m, h i dråpefallet 2m. I dråpefallet ligger: En rektangelformet innhegning, orientert NNØ-SSV, markert med en mur av større og mindre rundkamp og bruddstein i et par lag. Mål: Ca 20 x 10m, murh inntil ca 0,3m. Alder og funksjon uviss. Åsen med trig.pkt'et som grenser til Imeskarets NØ-kant, og som utgjør SV-delen av Bjønnstiheia, har stupbratt fall mot skaret og mot S-Ø-NØ. Den ble besøkt samtidig for å finne ut om den slakere, men likevel bratte NNV-V-hellingen hadde sperremur. Her fantes imidlertid intet spor av murverk. Det later derfor ikke til at man har hatt behov for å befeste denne åsen.
I N-kant av en åkerholme, kant i kant og SØ for NØ-gående gammel kjørevei: Rundrøys. Klart markert i N- og S-kant, ellers tilført større bruddstein. Bygd av jord, små bruddstein og rundkamp. Gress, mose, bjørk og hegg. D 7m, h 0,6m. Påvist av Pål Gihle som mener at denne røysa ligger i N-kant av en utflytende rundhaug som strekker seg nedover en SØ-vendt skråning. Denne haugens d kan være 15-20m, og er meget vag. Sett i sammenheng med alle gravhaugene i området, er det mulig at dette er riktig.
På en åkerholme: Avlang haug. Noe uklart markert. Steinblandet. I N er den noe utrotet,mens det ellers er påkjørt mye åkerstein. Haugen er overgrodd at tett løvkratt og noen løvtrær. L NNV-SSØ 20m, br 15m, h 0,5-0,8m. I nærheten av denne haugen skal det ha ligget flere røyser og hauger, men disse er blitt fjernet under nydyrking. Ingen funn.
På toppen av bergrygg og 5m V for den gamle veien mellom kirkestedene på Tingelstad og Grindaker:Rundhaug. Dårlig markert, men tydelig i terrenget. Flatt avrundet profil. Bygd av jord og stein. Gressvokst. Virker urørt. D 4m, h 0,4m.
Lengst Ø på ryggen, 7m S for gårdsveg: Mulig rundhaug. Dårlig markert i V-kant, går fullstendig i ett med terrenget i de andre retningene. Flat topp, d 6m, spireahekk rundtkanten. Grunnen til at den i det hele tatt tas med som mulig fornminne, er at det avgjort er påført masser oppå berget. L 12m, h 1-1,5m.
På dragets høyeste punkt: Rundhaug. Klart markert, men går i ett med S-hellinga. Særdeles tydelig i terrenget. Toppet profil, men har sannsynligvis hatt enliten toppflate, d 3m. Bygd av jordmasser med moderat steinblanding. Den N-lige delen av haugen er gravd ut og bortkjørt, praktisk talt helt inn mot sentrum. I S-kant av massetaket sees omrisset av et gammelt plyndringskrater, d 2,5m, dybde 0,5m. Bevokst med glissen blandingsskog, gressbakke. D 23m, h 3,5m. Sammen med Kakkelhaugene på Tingelstad, storhaugen på Molstad og gravfeltet på Eids-Alm står denne haugen i en særstilling blant fornminnene langs den gamle Bergenske Hovedveg. Den er mulig å rekonstruere tilbake til opprinnelig skikkelse, og denmå vurderes som svært aktuell dersom det kommer på tale å restaurere et antall fornminner i kommunen.
Lengst i N, på gårdsplassen: 1. Rester av rund steinlegning. 5-6 steiner er synlige i plan med bakken. Stedet er grasbevokst. Steinlegningens d kan ha vært 5-6m. 8m SSØ for 1: 2. Rester av avlang haug. Klart markert i S og V, mer utydelig i N og Ø, hvor det er kjørt på mye åkerstein. Steinblandet. Haugen har vært sterkt utrotet. Den nåværende grunneier har fylt igjen krateret i midten med jord, planert den oppå og beplantet den med prydbusker. Ellers er haugen bevokst med et stort rognetre og noen løvtrær. L N-S 18m, br 12m, h 1,5-2m. 5m SØ for 2: 3. To parallelle steinrekker. Orientert SSØ-NNV, hver bestående av 3 steiner som er svært nedgrodde og ligger nesten jevnt med bakken. Steinrekkene er 4m lange. Avstanden mellom dem 3m. Skal ha dannet en ring. Kloss inntil haugen i SSV: 4. 2 steiner i plan med bakken, skal være rester av en rund steinlegning.
På toppen av samme bergrygg som 2105 D04 R20, og rett V for denne: Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Profilen går i N og Ø i ett med bakkekammen. Jevnt avrundet til toppet profil. Bygd av jordmasser. Ingen synlige skader, virker urørt. Meget pen liten haug. Bevokst med gress. D 6,5m, h 0,75m.
Slotteberget er det SV-ligste og laveste av to parallelle NNV-SSØgående borgfjell, adskilt av en NNV-SSØ-gående 20-25m bred og 15-20m dyp kløft. Borgen ligger på et langstrakt NNV-SSØ-gående åsdrag med en rekke parallelle bergdrag, adskilt av trange kløfter. I ØNØ og VSV faller åsdraget av i bratte bergskrenter, i ØNØ mot en 20-25m bred og 15-20m dyp kløft, i VSV mot en dyp, trang dal, Djupdalen. Mot SSØ og NNV faller terrenget jevnt av. Borgmuren er lagt rundt en kolle omtrent midt på åsdraget. Fra SSØ går en 5m br kløft opp mot kollen. I denne kløften ligger en formur, l 10m, br 4m, h 0,2-0,5m, orientert NØ-SV. En tilsvarende formur ligger i en parallell kløft eller skorte, 3-4m Ø for den førstnevnte, l 5-6m, br 2m, h 0,2m. 14m NV for disse ligger hovedmuren, l 15m NØ-SV, br 5-8m, h 0,5-1,0m. Muren er sterkt utkastet. I SV er stor fordypning, d ca 4m, dybde 1m. Skytterstilling under jakt? Mot VSV er borgområtet avgrenset av en 4-6m NNV-SSØ-gående høy bergrygg. På den SSØ-ligste halvdel av skrenten ikke sammenhengende mur, bare murrester i enkelte bergskorter. Ved foten av skrenten ligger en ur av bruddstein som kan stamme fra en sammenhengdende mur på dette stedet. Den NNV-lige halvdpart av skrenten befestet med sammenhengende mur, l 35m, br 1-4m, h 0,1-1,5m. Også her ligger bruddstein langs foten av skrenten så muren har sannsynligvis vært adskillig kraftigere. I NNV støter muren sammen med en NNØ-SSV-gående mur som sperrer adkomsten fra NNV på åsdraget. Muren her er godt bevart, l 13m, br 8m, h 2-3,5m. Et krater finnes i den NNØ-ligste del av muren, d 4m, dybde 1-1,5m. 5m NNV for og parallelt med denne ligger en mindre formur sterkt utkastet, l 11-12m, br 3-4m, h 0,4-0,8m. Mot ØNØ er borgområdet avgrenset av en NNV-SSØ-gående skrent som faller i avsatser ned mot kløfta som adskiller de to borgfjellene (Se u II). Her ikke sammenhengende mur, men lave murrester som befester bergskorter og avsatser langs skrenten, br 2-3m, h 0,1-0,3m, sterkt overgrodd. Bruddstein på avsatser lengre nede i skrenten kan stamme fra en sammenhengende mur på toppen av denne. Det indre borgområdet består av en kolle med NNV-SSØ-gående parallelle bergrygger. Det er svært tørt, ingen naturlig forekomst av vann. Bevokst med mose og furu. ØNØ i borgområdet og midt i dets lengderetning ligger en NNV-SSØ-gående, 4-5m bred kløft. NNV i kløfta ligger en 3-4m høy heller som utgjør den VSV-lige siden av kløfta. En 1,5-2m lang bergrygg danner den ØNØ-ligste siden. Denne delen av kløfta kunne ha dannet et utmerket skjul. I NNV, rester av en svært overgrodd og utkastet mur, l Ø-V 3m, br 2-3m, h ca 0,3m. 1m Ø for denne finnes en skorte hvor inngangen kan ha vært. 13m SSØ for denne muren ved den SSØ-ligste kant av helleren ligger sannsynligvis restene av den andre tverrmuren, l Ø-V 5m, br 2-3m, h 0,3-0,5m. Større steinblokker enkelte steder i bunnen av kløfta. To rast ut fra helleren. Alle borgmurene består av bruddstein av forskjellig størrelse. I den NNV-SSØ-gående 20-25m br og 15-20m dype kløften mellom borgfjellene, 15-20m NØ foe den NNV-ligste muren ligger to voller over kløfta. I NNV, voll av jord og bruddstein, l 10m, br 6-7m, h 1-2m. 15m SSØ for denne ditto voll, l 8-10m, br 5-6m, h 2-3m. Mellom disse vollene finnes en fordypning, 15m NNV-SSØ, 10m ØNØ-VSV, dybde 3-4m. Her er funnet trekull. Området bevokst med bregner, mose og grantrær.