Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne 1: Lett synlig, men uklart markert rund haug. Bygd av jord. Fotgrøft (?) langs kanten av haugen. Urørt. Hele haugen er gressbevokst. Diameter 16 m, høyde inntil 2 m.
Lengst i N: Fornminne 1: Klart markert rund røys, bygget av middelstor og større rullestein. I SØ ligger en stein 1,2 m lang og 0,25 m bred og 0,2 m tykk. Muligens nedfallen bauta. I midten et stort krater diam. 3,5 m, dybde inntil 1 m, delt i 2 ved en 1 m bred NV-SØ gående jordfast blokk. Lyngbevokst i ytterkanten, ellers sparsomt bevokst med mose. Diam. 7 m, høyde inntil 1 m. Ca. 20 m SV for 1: Fonminne 2: Ditto røys. I midten et stort ovalt krater lengde 3,5 m, bredde 1,5 m, dybde inntil 0,8 m. Midt i kratret finnes restene av et pent oppmurt kammer, lengde minst 1,7 m, bredde vel 1 m. I SØ-dre ytterkant av røysa ligger en større helle (vel 1 x 0,5 m); sannsynligvis dekkhelle. Lyng og mosebevokst i ytterkantene og noe mer sparsomt i krateret. Diam. 7 m, høyde inntil 1 m.
NØ-ligst ca. 15 m SØ for den nordligste pytten på øya: Fornminne 1: Rundrøys, bygget av middelstor og stor bruddstein. Lagt på en lav knaus (ca. 1 m høy) som den utnytter. Ganske klart markert og synlig i terrenget. Gammelt krater i midten 2 x 1 m, orientert N-S og inntil 0,5 m dypt. Sterkt skadet ved nyere gravning i S og NV. Til dels kraftig overtorvet. Diam. 5 m, høyde inntil 0,7 m. 6 m V for 1: Fornminne 2: Rundrøys bygget av bruddstein lagt på en mindre knaus som den utnytter. Klart markert og godt synlig i terrenget. I midten, et delvis åpent kammer, pent oppmurt av 3-4 lag stein, lengde 2,5 m, bredde 0,6 m, høyde 0,7 m. orientert NØ-SV. 2 dekkheller ligger på plass i N, rundt åpningen ligger minst 3 dekkheller til. Delvis bevokst med mose. Diam. 6 m, høyde 1 m. Ca. 20 m SV for 2: Fornminne 3: Vid, avflatet rundrøys, bygget av middelstor og stor bruddstein. Klart markert og synlig i terrenget. I den østlige halvpart ligger 3 store krater på linje N-S, i vestlige halvpart; 1 krater mot S. Diam. ca. 2 m, dybde inntil 0,8 m. Delvis bevokst med mose og lyng, liten bjerk i SV. Dima. 11 m, høyde inntil 1 m.
Fornminne: Gravhaug, rund, tydelig i terrenget og delvis klart markert. Sterkt overtorvet og noe toppet. Velbevart. Gras og lynggrodd. Haugens mål: diameter ca 4 m, høyde inntil 0,5 m.
Fornminne: Rundrøys, tydelig i terrenget og klart markert unntatt i NV. Sterk overtorvet, noe toppet og utflytende i NV. I N og tett inntil er det stukket en del torv. Lynggrodd med et lite bjørkekjerr i Ø. Velbevart. Røysas mål: diameter ca 4 m, høyde inntil 0,5 m.
Samlingen består av 2 tufter. Lengst i N: Fornminne 1: Tuft som tegner seg som en rund forsenkning i bakken, lyngbevokst, noe gress i bunnen. Diameter 1.5-2 m, dybde inntil 0.5 m. Ca. 15 m S for 1: Fornminne 2: Ditto tuft. Diameter 1.5-2 m, dybde inntil 0.3 m. Tuftene ble funnet i 1961 av museet's tillitsmann, Kåre Ringstad, som har tatt prøvestikk i begge. Han gjorde ikke funn bortsett for trekull. Det er rimelig å tro at dette er steinaldertufter da de ligner de minste av tuftene i Sværsvika (R1-3 3155 N4). Men de er ikke sikre.
Ytterst på S-spissen av Varøya: Fornminne: Gravrøys, tydelig markert, bygd opp omkring en bergkanus hvor toppen er sagd over røysa. Bergrabber og N-enden av røysa er gressbevokst. Resten av røysa består av mosegrodd stein med enkelte gresstuver. Begravelsen er antagelig inntakt. Mål: diam. 12 m, høyde inntil 2 m. Gravene på Varøys: R-2, R-3, R-4 M16 3155 ligger på en snorrett linje N-S med innbyrdes avstand: 240 m R-2-R3 og 150 m R-3 R-4.
Oppe på en bergknaus ca. 25 m fra NNV-spissen på øya: Fornminne: Klart markert rund røys, bygd av større og mindre bruddstein. Stort krater i midten hvor S-delen av gravkammeret er synlig. Krateret er 3 m NS og 2 m ØV og inntil 1,8 m dypt. I S-enden av røysa er en høy spiss bautastein. Høyde 2,05 m, tykkelse 0,4 x 0,25 m. (målt på midten) Røysa er mose og gressbevokst i bunnen av kraterte, bare eneklte gresstuer Diam. 8 m, høyde inntil 1,5 m. Bautaen står neppe i opprinnelig posisjon. Alle de 3 røysene på Varøya ligger etter hverandre på en rett S-N gående linje. En helt på S-spissen av øya, en helt på N-spissen av øya og en røys mellom disse to, ca. 50 m nærmere S-spissen enn N-spissen.
Hustuftene ligger på den V-lige del av en Ø-V gående strandvoll, der strandvollen bøyer av mot NV. Lengst i N: Fornminnne 1: Rund tuft i form av en nedgravning i bakken, diameter 4-5 m, dybde inntil 0.6 m. 2 m SØ for 1: Fornminne 2: Ditto tuft, diameter 5-6 m, dybde inntil 0.5 m. 2 m VSV for 1: Fornminne 3: Ditto tuft, noe mer uklart markert. Diameter 3-4 m, dybde inntil 0.5 m. 3 m S for 2: Fornminne 4: Ditto tuft, diameter 3 m, dybde inntil 0.5 m. Ved prøvestikk i tuft 1 ble det funnet: flint- og kvartsavslag, to fragmenter av skiferpiler + trekull. RV 19 fra Leknes om Storeidet til Napp og Ny RV 818 fra Storeidet til Gravdal rapport fra befaring: Ytterflæsa, gnr. 23:1.5.6 (kartblad 4) Her er det inntegnet en R nedenfor traseen, tilsynelatende i god avstand. Fornminnefeltets omfang er imidlertid klart større enn avmerket. Det dreier seg om 5 strandvollgraver og et felt med 3-4 tufter, mulig steinalder. Baretuftene er avmerket. Strandvollgravene ligger i den vegetasjonsløse rullesteinsvollen mellom tuftene og veitraseen. På dette stedet skjærer traseen en fjellknaus. Det er utenkelig at fornminnefeltet kan bli uberørt av en slik skjæring med fylling mot sjøen. Traseen bør legges lenger opp i heia, eller i en større bue utenom feltet. Det ble ikke registrert kulturminner som kan komme i konflikt med en slik omlegging.
Felt med steinaldertufter bestående av 12 nedgravde tufter som ligger på ryggen eller på lesiden av strandvollen. Lengst i N: Fornminne 1: Noe uklart markert, lyng og mosebevokst, rund tuft. Antydning til voll mot NV. Diameter ca. 3-4 m, dybde innti 0.4 m. Ca. 10 m ØSØ for 1: Fornminne 2: Ditto tuft. Diameter ca. 4 m, dybde ca. 0.4 m. Ca. 1 m ØNØ for 2: Fornminne 3: Ganske klart markert rundt tuft. Bevokst med lyng, mose, gress og einer. Diameter ca. 6 m, dybde inntil 1,1 m. Ca. 2 m SSØ for 3: Fornminne 4: Noe mindre klart markert rund tuft. Ca. 5 m i diameter, dybde ca. 0.6-7 m. Ca. 28 m SØ for 4: Fornminne 5: Ditto tuft. Diameter ca. 4-5 m, dybde inntil 0.6 m. Ca. 13 m SSØ for 5: Fornminne 6: Ganske klart markert rund tuft. Mot et myrdrag i Ø synes det å være bygd opp en voll. Tufta er bevokst med lyng, mose, gress og noe einer. Diametr ca. 5 m, dybde inntil 0.7 m. Ca. 15 m SSØ for 6: Fornminne 7: Ditto tuft med voll mot myren i Ø. Diameter ca. 5 m, dybde ca. 0.5 m. SSV for og kant i kant med 7: Fornminne 8: Uklart markert rund tuft. Trolig oppbygd voll mot myren i Ø. Diameter ca. 5 m, dybde ca. 1 m. Ca. 4 m S for 8: Fornminne 9: Ganske klart markert rund tuft. Voll mot myr i Ø. Lyng- og mosebevokst med lite einerkjerr i midten. Diameter ca. 4 m, dybde inntil 0.6 m. Ca. 35 m S for 9: Fornminne 10: Uklart markert rund tuft. Bevokst med mose og lyng. Diameter ca. 4 m, dybde ca. 0,4 m. Ca. 1 m S for 10: Fornminne 11: Ditto tuft, men noe klarere markert. Lite einerkjerr midt i tufta. Diameter 4-5 m, dybde ca. 0,6 m. Ca. 4 m S for 11: Fornminne 12: Klart markert rund tuft. Bevokst med lyng, mose, gress og litt einer. Diameter 6 m, dybde ca. 1 m. I 1969 ble det tatt et lite prøvestikk i tuft 3 uten at det ble gjort funn. 1998: tuftene kan inndeles i fire grupper med Olav Sverre Johansens fornminnenumre skjønsmessig fordelt slik: Gruppe 1: Nordlige gruppe med 4 tufter (nr 1-4). Den nordligste tuft, samt nr 4 fra nord er prøveutgravd av Per Kyrre Reymert tidlig på 70-tallet (se rapport i Tromsø Museum 1971 ved Per Kyrre Reymert, tuft A og D). Gruppe 2: Omfatter formentlig fornminnenr 5 og 6 samt ennå en tuft liknende på disse ut ifra beskrivelsen. Gruppe 3: Omfatter nr 7-9. Gruppe 4: Sydligste gruppe med nr 10-12. OBS. På ØK-kartet står det Kolvika ut fra Sværvika. Det vites ikke hvorfor. Det egentlige Kolvika med nedennevnte boplasser ligger noen km lengere nord.