Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ved sjakting på beite langs hulvei R123905 ble det avdekket en svært utpløyd kokegrop i leire undergrunn. På grunn av at den var svært dårlig bevart og det ikke ble funnet andre strukturer ved sjakting ble kokegropen undersøkt ved utvidet registrering etter avtale med Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren. Kokegropen ble derfor gravd i profil, men det ble ikke tegnet fordi den var så dårlig bevart. Kullprøve ble tatt som ble sendt inn for dateringsbestemmelse. 14C dateringer av trekullprøve fra kokegrop viste at den var fra førromersk jernalder
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ujevn form, 60 cm i nordvest-sørøst retning og 30 cm i nordøst-sørvest retning. Dårlig bevart, men tydelig markert med kull og skjørbrente steiner. Ble gravd i profil, dybde omtrent 7 cm på det dypeste.
På topp i lia: Fangstanlegg bestående av 2 dyregraver. Innmålingen av enkeltminnene i anlegget er gjort av NINA, 2001-2002. De er innmålt med håndholdt GPS.
Lokalitet bestående av bugastelle og fangstgrop. Buet form. Stein lagt inn mot en blokk. 40 m S for nr 25.
Tidligere registrert under 85/2688 Reg.plan Ulshagen - Votna. Reg. for Buskerud fylkeskommune. Reg. 7. - 11. oktober 1985 utført av U.O. v/ Espen Uleberg og Nils Noss . Reg.nr.:4. (Tom H. Haraldsen har registrert de første 24, se hans rapport; henviser her til Ulebergs rapport). Da som R4 - ID 5885 og R5 - ID 45366
"Som navnet antyder, tror en dette er en overvintringsplass for bjørner. Mot myra i vest er fjellet 7-8 m med åpning inn mot hola, med en hylle i fjellet som kvist og bøss fantes på før. Inne i hola er det ei vannkjelde med ca. 5 liter vann i gropa. Høgda på hola fra myra er 0 til 7 m. Kanskje har her vært tilholdssted for folk fra en fjern fortid".
På en naturlig forhøyning: 1. Rundrøys. Klart markert. Bygd av stein og grus. En del utrotet i N og V. Helt overgrodd med gress og spredte eiketrær. D ca 6m, h 0,5-1m. S for og kloss inntil 1.: 2. Rundrøys. Klart markert. Krater i midten, l SSØ-NNV 4m, br 1,75m, dybde 0,5m. Flere store stein etter gravkammer i dagen. Røysa gressgrodd med spredte eiketrær. D ca 6m, h 1m. Ca 16m SSV for 2.: 3. Langhaug. Klart markert. 2 krater. Lengst i N, Ø-V-gående krater. Noe dypere i Ø enn i V, steiner i bunnen. L ca 3m, br 0,75m, dybde 0,5m. 0,5m S for og parallelt med dette: Krater, l 3m, br 1m, dybde 0,5m, helt overgrodd av lyng. Haugen er bevokst med lyng, kratt og eiketrær. L NØ-SV ca 12m, br 4m, h 1m.
Heller under fast fjell, plass til 2, med livdemur i den vestre enden. Blei brukt så seint som under andre verdskrigen av banefolk som låg her og fiska.
Heller med livdemur under steinblokk, plass til 2, steinbord og steinbenk. Inngang frå øvresida. Ligg nær løe; har derfor vore brukt under heieslått. Ligg nær fritidshytte.