Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På kronen mot NØ av flat bergknaus: Fornminne 1: Rundhaug av steinholdig moldjord. Åkerstein ligger innover S-Ø-sida. Tydelig i terrenget. Brattsidet profil, stort sett klar, noe overgrodd kantmarkering. Hele midtpartiet utgravd. Vid, rektangulær sjakt som i SØ-side utvider seg og når helt ned i bunnen av haugen. (Sjaktas mål i lengderetning Ø-V ca 10 m, bredde 3-5 m, dybde 1,5-2 m). Overflaten svært ujevn, med mange spor etter gravning. Tett blandingsskog, stubber og kratt, lyng og gress. 3 m VSV for fornminne 1, på brinken av knatten. Bratt skrent mot VSV: Fornminne 2: Rundhaug av sterkt steinblandet humus. Antydning til fotgrøft mot NØ. Går ellers i ett med skråningen. Jevnt avrundet profil. Ganske godt synlig. Rund sentrumsgrop (diameter 2 m, dybde 0,4 m). Sida i N noe avskåret ellers jevn og pen. Ingen synlige spor etter graving. Blandingsskog med gressbunn, noe mose og kratt. Mål: diameter 10 m, høyde 1-1,3 m.
Fornminne: Rundhaug av steinblandet sandjord. Pent avrundet, jevn profil. Klart markert bortsett fra mot V der kanten går i ett med skråningen. Svakt V-hellende. Ganske godt synlig i terrenget. Rektangulær, steinforet forsenkning i midtpartiet med åpning mot kanten i V. Loddrette sider, flat bunn. Rester etter gammel potetkjeller. Gresstorvdekke, enkelte lauvtrær. Mål: diameter 9-10 m, høyde 1,25-1,75 m. Usikkert fornminne. Ifølge lokal tradisjon potetkjeller.
Fornminne: Rundrøys vesentlig av middels bruddstein, muligens noe torv og jordblandet. Svakt avrundet profil. Klart markert, tydelig i terrenget. Tilsynelatende urørt. Stubber og skogavfall, lyng og mose, noe småbuskas. Mål: diameter 8 m, høyde 1-1,25 m.
Gravfelt med minst 9 fornminner hvorav 1 kjempesvær rundhaug, 1 langhaug. Langs SØ-brinken og NØ-del av platået, dels i skråningen mot ØSØ, med ett unntak ganske tett samlet: Fornminne 1- minst 9: Gravfelt. Byggemateriale: Stort sett av middels og stor rundkamp og blokker iblandet torv- og sandjord. De to største haugene består trolig i det vesentlige av stein, likeledes et par av de minste på brinken mot SØ. Profil: Den største brattsidet og toppet. De øvrige varierer fra svakt avrundet med flatt midtparti til jevnt avrundet og svakt toppet. Markering: 3 med synlig fotgrøft. De øvrige klart markerte og stort sett tydelige i terrenget. Skader: Samtlige med unntak av de to minste, har mindre forsenkning i midtpartiet. SV-ligste haug fullstendig rasert. Noe av kanten mot Ø og N bevart. Den største haugen på platåets høyeste punkt er omgitt av de mindre haugene. Langhaugen orientert ØNØ-VSV. Tilnærmet spissovale tverrender, svakt avrundete langsider. De to ØSØ-ligste haugene nede i skråningen mot byggefelt, er nokså ujevne med flate midtpartier og tydelige fotgrøfter. Vegetasjon: NØ-del dels tett barskogbevokst med bunnvegetasjon av lyng og mose, SV-del hogstfelt, tett kratt og buskasbevokst, stubber og rotvelt, gress og lyng. Mål: største rundhaug: diameter 27-38 m, høyde 3-3,5 m. Øvrige rundhauger: diameter 16 m, høyde 0,5-1,75 m. Langhaug: lengde 15 m, bredde 5 m, høyde 0,75 m. V-ligse fornminne på Lø(e) øvre (bygseltomt 95/1). Øvrige fornminner på Skrubbhaugen friareal 96/58. Se skisse.
Lengst mot NØ: Fornminne 1: Rundhaug meget steinblandet, noe torv- og sandjord. Avrundet profil. Klart markert, ganske tydelig i terrenget. Større krater i midtpartiet med sjakt ut mot kanten i ØSØ. Lyng, mose, noe lyng, spredt småkratt. Mål: diameter 8 m, høyde 1 m. 12 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Rundhaug av torvblandet sandjord, meget steinblandet. Avrundet profil. Ganske klar kantmarkering i SØ, går ellers stort sett i ett med terrenget. Dårlig synlig i omgivelsene. Kanten mot NV fjernet ved jorddyrking. Overgrodd med tett småkratt, frodig gresstorvdekke. Mål: Diameter 9 m, høyde 1,5 m. 7 m SSV for fornminne 2: Fornminne 3: Rundhaug trolig av torvblandet sandjord. Meget steinblandet. Svakt avrundet noe uklar profil. Tydelig kantmarkering i SØ. Dårlig synlig i terrenget. Tilsynelatende urørt. Overgrodd med tett småkratt, frodig gresstorvdekke. Mål: diameter 9 m, høyde 0,6 m. Usikkert fornminne - kan være naturlig forhøyning.
Ny beskrivelse: Gårdshaug 75 x 60 m, markert som opptil 2 - 3 meter høy terrengformasjon. Stikk med jordbor viste et 0,7 m tykt svart, fett og trekullholdig kulturlag på toppen av en naturlig haug. På gårdshaugen ligger to hustufter med markerte jordvoller. Gårdshaugen ligger på toppen av stradvoll orientert SØ - NV. Gammel beskrivelse av to hustufter (beskrivelse av tre gravrøyser er flyttet til id ). Lengst i N: Fornminne 1: Rund hustuft, tydelig i terrenget. Veggene synes være bygd av jord og tufta er nå overgrodd av gress. Døråpning mot V. Tuftas diameter ca. 6 m og høyde inntil 1 m. 40 m SSØ for fornminne 1: Fornminne 2: Ovalformet hustuft, nokså klart markert og tydelig i terrenget. Veggene er bygd av stein og er rydd noe utover. Døråpning mot NØ. Tufta er gress- og mosegrodd, med enkelte stein i dagen i veggene. Ytre mål: Lengde (NØ-SV) 9 m, bredde (NV-SØ) 6 m og høyde 0,4 m. Indre mål: Lengde (NØ-SV) 6 m, bredde (NV-SØ) 3,5 m og dybde inntil 0,7 m. Videre er det fra tidligere registrering beskrevet 2 større fordypninger i ura (diameter ca. 4 m, dybde ca. 0,6 m). Muligens er også dette graver. I ura finnes flere usikre røyser.
Gravfelt med minst 14 fornminner hvorav 10 runde- rundaktige hauger (1 usikker - 2 blir fjernet i 1973) og 4 langhauger (3 usikre). Gravfeltet kan deles i 3 grupper: Fornminne 1-4: Den S-ligste består av 4 rundhauger og 1 langhaug orientert N-S i rekke langs gammelt stifar. De 2 S-ligste ødelagt ved bygging av pumpestasjon. Fornminne 5-10: Den NØ-ligste består av 6 rundhauger i rekke orientert tilnærmet N-S langs samme stifar. Dette skal delvis ha vært brolagt. (Vegetasjonen skjuler nå alt). Tidligere skal være konstatert rektangulær hustuft i kanten av stifaret mot Ø nær S-haug i denne gruppen. V for samme haug rundaktig lindam i sumpmyr. Fornminne 11-13: NV-ligste gruppe består av 3 i rekke N-S langhauger - på smal tange mellom sumpflatene. Må ansees som meget usikker. Materiale: sand jord, fingrus, torvdekke. Form og markering: Rundhaugene svakt avrundet til avrundet profil. Enkelte noe ujevne. Til dels flatt midtparti. Enkelte med fotgrøft. Stort sett klar markering. Dårlig synlig i terrenget. Langhaugene spissovale, den S-ligse oval, orientert tilnærmet N-S. Temmelig rette langsider, ganske flate ryggparti. Nokså uklart markerte. Skader: Rundhaugene ofte med små forsenkninger i midtparti eller side. De 3 N-ligste langhaugene urørte. Vegetasjon: Usedvanlig tett lauvtre- og krattvegetasjon. De fleste meget overgrodde. Ofte gresstorvdekke. Mål: rundhaugene - diameter 4-9 m, høyde 0,4-1 m. Langhaugene - lengde 8-18 m, bredde 3-4 m, høyde 0,3-0,6 m. Leksdalsvatnet er i de senere år ca 2 m oppdemmet. Ved vårt besøk var dessuten vannstanden i vatnet særlig høy. Det virker som om flaten med gravfeltet langsomt går over i sumpmark. Grunnvannet flyter rundt haugene. Se skisse.
På liten, rundaktig, naturlig forhøyning i terrenget, på brinken mot VNV: Fornminne 1: Rundhaug trolig av sandjord, meget steinblandet. Jevnt avrundet profil. Klart markert, tydelig i terrenget. Liten, grunn, rektangulær forsenkning i midten. Lyng, gress og småbuskas, lauvtreskudd, stubber. Mål: diameter 12 m, høyde 1,5-1,75 m. 28-30 m SØ for fornminne 1, på høyereliggende, N-Sorientert brink der denne svinger mot Ø: Fornminne 2: Rundhaug av sandjord, steinholdig. Jevnt avrundet profil. Antydning til kantmarkering i Ø og S, går i ett med skråningen i V og N. Dårlig synlig i terrenget. Kvadratisk forsenkning i midtpartiet. Overgrodd med granskudd, lyng og bjørk. Mål: diameter 10 m, høyde 1,25 -1,5 m.
TRFK:Kartfesting justert februar 2026 på bakgrunn av lidarskann.
Tidlig kirkested, bispekirke og benediktinerkloster. Viktig ventehavn ved skipsleia. Stedet knyttet til legenden om Sunniva og ble tidlig et valfartsmål og bispesete ca 1070. 1170 ble bispesetet og Sunnivaskrinet flyttet til Bergen. Når benediktinerklosteret ble opprettet er ukjent, men det er et av de første i Norge. Magert skriftlig kildemateriale. I 1545 ble klostergodset lagt til St. Jørgens hospital i Bergen. Albanusklosteret blandt de best bevarte klosteranleggene i landet, med stående kirketårn og klostermurer i mannshøyde. Til klosteret hør Sunnivakirken og Mikaelshelligdommen (se Idnr 84839).
Hule i NØ-enden av grovsteinet ur opp mot steil fjellside. Huleåpning mot SV, ca 15 m bred og ca 10 m høy. Fra huleåpningen strekker hulen seg ca 200 m inn i fjellet i retning NØ. Fra åpningen relativt bratt ur nedover og inn i fjellet. På første platå i bunnen av hulen, et område ca 15 kvm, svakt hellende mot større helle i V. Her er et ca 40-60 cm tykt moldlag. Prøvestikk i dette jordlaget bragte for dagen beinrester og trerester på ca 40 cm dybde. Også svake spor etter trekull. Jorda var tørr og svart. Lys fra åpningen lyste opp platået, som ligger ca 50-60 m inn for åpningen.