Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirkegården er i bruk. Gravleggelser fra tiden etter 1945. 5 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 1987. nslagsmessig avgrensning i N, S og Ø. Avgrenset av mur i V.
Kirkegården var før en utvidelse mot øst på 1 dekar i 1876, i hellinga ned mot bekken, på om lag 2 dekar. I 1896 ble den utvidet med 2 dekar mot sør, fra bakkekanten og nedover. I 1922 ble den så utvidet mot nord med 2,5 dekar (Ersdal 1957:14ff, 42f).
BALKE, gnr. 59 Balke østre (Balke sogn). Balke kirke er en i utgangspunktet romansk kvader(?)kirke i kalkstein med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med større bredde enn lengde og med apsida avslutning. Skipet har enkle, rundbuede portaler i vest og sør og koret i sør. En meget høy og relativt bred korbueåpning er opprinnelig. Skip og kor har flat himling mens apsiden har halvkuppel, og loftene er forbundet med muråpninger. Så vel våpenhuset som sakristiet på korets nordside ser ut til å være bygd til i 1714. De opprinnelige vinduer, av hvilke kun østvinduet i apsiden er bevart, hadde lysåpning midt i muren (Nordhagen 1906). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
På en bergknaus ute på neset: Fornminne: Røys, uregelmessig form, uklart markert, men ganske lett synlig i terrengert. På røysa er et ca 0,5 m tykt torvlag. Steinene kan muligens være lagt opp med torvtørking for øyet. Mål: diameter ca 3 m, høyde ca 0,5-1 m.
Fornminne: Hule, med huleåpning som ligger øverst i en ur, dannet av nedraste blokker fra inngangspartiet og nedhengende berg. Huleåpningen er svært høy og forholdsvis smal 2 x 12 m og har en helningsvinkel som fallretningen i berget for øvrig. Selve hulen ligger lavere enn huleåpningen. I bunnen av hulen, ca 7 m fra bare hulevegg og inn mot S-veggen i hula, ble det påvist et ca 0,5 m tykt kulturlag med en utbredelse på ca 4 x 2 m. Det ligger innimellom mindre bergskorte. Ved prøvestikk i kulturlaget ble det funnet bein og skjellrester. Hulen er påvist av Olav Westgård.
BERG (hovedkirke), gnr. 1 Berg prestegård (Berg sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor som er blitt forlenget i gotisk tid (NK 115f) står på (gnr. 1) Berg prestegård. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten prestegården i første rekke (dagens gnr. 3) Klokkerød og (2) Boberg regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist, muligens også gårder som (4) Lundestad, (5) Fange og (6) Unneberg. I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet Bærgh og med skyldstørrelse (RB 501), rimligvis et bruk av kirkestedsgården. I 1397 ble det ført en liten skyldpart i Presteigren til Berg kirkes mensa (RB 501), men denne finnes ikke i fortegnelsen på 1570-tallet og er heller ikke ført under forsvunne navn hos Rygh, men den kan være en indikasjon på et ukjent, nedlagt kirkested. Kirken har en døpefont i kleber fra ca. 1150 (NK 119). Ca. 1420 ble det tatt vitner på det barna gozzeth som ble plassert i kister j kyrkyunna: ”j. sengh j kysto henner kleder j. j. ketywl j gryto ok j. kanno tak tw annath slycht jamghot a. barnanna wegna ok tre stapela dynor ok sextan dynwr j huar stapul ok alla wel tyl reda jak hawer” (DN X:133). Om lag 100 m sør for kirken ligger restene av et større gravfelt, og det er flere slike sør og sørvest for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
BERG ST. LAURENTIUS (Berg gamle), gnr. 101 Berg (Berg sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 101) Berg. Den nye kirken fra 1878 står oppe på åsen ved dagens gårdstun, mens 1100-tallskirken står nede ved bredden av Halleelva. I 1398 ble prestbolet ført som prestbolæt uten navn men med skyldstørrelse (RB 45), rimligvis del av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå det en tilsvarende stor bygselpart i Berrig til mensa ved Tanum hovedkirke (St. 59), trolig identisk med det gamle prestbolet. I 1401 skulle biskopen under visitas ligge firir Tunæim Bergh ok Kioser iij neter og han tok (samlet) 6 huder i katedratikum (RB 570). Utfra lokaltopografi og navnetyper bør flere av nabogårdene, derunder (dagens gnr. 100) Berven, trolig ha ligget som del av opphavsgården da kirken ble bygd. Kirken står ca. 10 moh. mens åkeren ved elvebredden ligger på ca 5 moh. Det må ha vært mulig å føre relativt store skip opp elva i middelalderen. Rett inntil middelalderkirken i sør og øst ligger restene av et gravfelt. Tvers av Halleelva ligger den seinmiddelalderske setegården Manvik. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Bergen domkirke, komplisert bygningshistorie, nåværende bygnin med rester av to eldre kirker. Tidligst sognekirken Olavskirken i Vågsbotn, først omtalt i 1181. Rester funnet under nåværende kirke ved utgr. i 1880. Olavskirken ble midt på 1200-tallet gitt til fransiskanerordenen av Håkon Håkonsson. Disse oppførte ny klosterkirke i løpet av annen halvdel av 1200-tallet, typisk fransiskankirke, langkirke med polygonalt avsluttet kor, nøktern gotikk. Ble Bergens domkirke 1537. Mange ombygginger, brann 1702.
Fornminne: Rundrøys lagt på berg. Delvis dekket av gress. Varde oppbygd SV for røysas midtparti. Mål: diameter ca 5,5 m, høyde inklusiv varde ca 1,7 m, høyde eksklusiv varde ca 0,9 m.
Den gamle kirkegården øst for Sigstad kirke er ikke lenger i bruk og er nærmest som minnelund å betrakte. Den nye kirkegården, også på Sigstads grunn, ble anlagt i 1892 og er seinere utvidet en rekke ganger. Ingen graver fra tiden etter 1945.