Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middeladerkirkegården er i bruk. Det var 8 gravleggelser fra tiden etter 1945 ved registreringen i 2008. Seneste gravleggelse var da 1995.
Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø og S, anslagsmessig avgrensning i N og V.
Første gang kirken på (gnr. 16) Nordbø nevnes er i 1293, da bygselbøndene på Kvitsøy ble pålagt av abbeden i Munkeliv kloster i Bergen – som eide grunnen – å vedlikeholde gårdshusene samt holde kirken med lys som del av bygselkontrakten (DN XII:16).
Middelalderkirkegård ikke i bruk. Kirken sto på middelaldergårdshaug på en markant ås i bygda 2-300 meter ØNØ for hallbygningen på Borg. Avgrensing følger nåværende gamle kirkegårdsmur. Ingen gravlegging etter 1945.
Eldste omtale av kirke på (gnr. 93) Borge er i 1432 (kirkian a Borgom fimtungen, AB 95), men prest på stedet er nevnt allerede i 1335 (Arne prestr a Borghom, DN IV:217).
Fornminne 1: Rundrøys med gravkammer (lengde 0,7 m, bredde 0,35 m, høyde 0,18-0,30 m) indre rommet. Mål: diameter 2 m, høyde 0,3 m. Ca 2 m N for fornminne 1: Fornminne 2: Rundrøys. Et indre rom (0,4 m, høyde 0,3 m). En stor, flat stein dekker delvis det indre rommet. Mål: diameter 2 m, høyde 0,3 m.
BORGUND ST. PETER, gnr. 43 Borgund (Borgund sogn). Eldste omtale av kirken er i 1309 (ecclesie sancti Petri de Borgund, DN III:79, VI:71). Nåværende kirke står på (gnr. 43) Borgund, på et høydedrag sørøst på øya. Kirken brant i 1904, og det ble i den sammenheng gjennomført en bygningsarkeologisk undersøkelse av ruinen før reparasjonsarbeidene tok til. Bygningen er i dag en steinkirke med korsformet grunnplan og lengdeakse nord-sør, der østre korsarm utgjøres av et middelaldersk kor og den østligste del av dettes skip, og der vestre korsarms østligste del utgjøres av middelalderkirkens vestligste del av dens skip. Denne eldre steinkirken er blitt reist tidlig på 1100-tallet, den var bygd av tuktet gneis og granitt og hadde kleberkvader kun i utvendige hjørner. Målene (innvendig) var 12,9x8,9 m (skipet) og 6,5x5,8 m (koret). Den hadde sørportal i koret og vestportal i skipet, eventuelle andre portaler var ødelagt ved ombyggingen i 1632-33 da nordre tverrskip ble oppført og det søndre i 1868. Det har vært uklarhet mht. hvilken dedikasjon den nåværende Borgund kirke har hatt: Sta. Margaretha eller St. Peter (Strøm II:60f, Aars 1905). Likevel synes identifiseringen av den som St. Peters kirke rimelig sikker, i og med en innskrift fra 1632 på kirke på bygningen. Her heter det av stein er tatt fra Margarethakirken for å bygge/utvide den stående kirke Dicitur & Petri (den kalles også etter Peter) (Kloster 1957:354ff m/ref.). Videre har begrepet Petærskirkiu sokn j Borghund/Ste Peders kircke soghnn holdt seg gjennom hele middelalderen fram til 1568 (DN XI:729), mens Kristkirken var blitt nedlagt før 1432 (AB 131, 133, 136), Mathiaskirken i 1432 (AB 135) og for Margarethakirken har vi ingen omtale etter 1309 (DN XV:1). Sognebetegnelsen er ikke nødvendigvis et bevis, da slike betegnelser kan holde seg lenge etter at en kirke er lagt ned, men nærmere 300 år er et for langt tidsspenn. Et brev av 1290 (DN III:28), om en strid mellom Kirke og kongemakt i Nidaros, gir ut fra sammenhengen en klar antydning om at presten ved Peterskirken i Borgund også var kannik i Nidaros (jf også DN XII:597, 1540). Tilsvarende mht. konflikten i 1309 (DN VI:71 osv.), der erkebiskopen hadde utnevnt presten ved Peterskirken til biskop på Færøyene. I 1538 (DN II:1125) omtales Borgund som sted for fylkestinget, hvilket indikerer at Peterskirken var fylkeskirke. Ved visitas på 1430-tallet skulle biskopen ha j Borgund v næter (AB 190). I 1589 var Borgen kircke hovedkirke med annekser på Haram, Vigra, Skodje og Vatne (Thr.R. 63). Haram fraskiltes som eget prestegjeld i 1702, Skodje i 1858 (NG 173). Rett øst for kirken ligger en bratt ås kalt Tinghaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKI ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Stavkyrkja er ei langkyrkje med heva midtrom bore av 14 stavar. Borgund stavkyrkje har prega den ålmenne oppfatninga av korleis ei stavkyrkje skal sjå ut: spontekka, med tak over tak, utskorne portalar og dragehovud. Midtrommet har saltak med ein høg takryttar, samt omgang. Kyrkja har ein stor vangeportal i vest og ein enklare portal med halvsøyler i sør. Innvendig vart det meste av det etter-reformatoriske interiøret fjerna ved restaureringa i 1870-åra saman med ein tønnekvelv frå mellomalderen. Tømmeret til dagens stavkyrkje ser ut å vere hogd vinteren 1180-81, og kyrkja er truleg oppført ikkje lenge etter.
Utenfor kirkegården, sør for kirken, står støpulen fra rundt 1250. Muren som avgrenser kirkegården ble bygd på slutten av 1800-tallet, og det ble samtidig opparbeidet en grusgang rundt kirken (Aaraas & al 2000b:288ff, Heiberg 1970:39).
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2010. Avgrenset av kirkegårdsmur i S og Ø, anslagsmessig avgrensning i N og V.
Muren som avgrenser kirkegården ble bygd på slutten av 1800-tallet, og det ble samtidig opparbeidet en grusgang rundt kirken (Aaraas & al 2000b:288ff, Heiberg 1970:39).
BOTNE ST. NICOLAY (hovedkirke), gnr. 61 Prestegården (Botne sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor står på (gnr. 61) Prestegården. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten Prestegården også (dagens gnr. 60) Knatten, (62) Haugan, (63) Gunnerød og trolig flere regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dennes navn må ha vært Botne (jfr. NG 64). I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet uten navn men med skyldstørrelse (RB 75), rimligvis et bruk av kirkestedsgården (RB 75). På 1570-tallet lå det en liten skyldpart (i) Kirkethegenn til fabrica ved Botne kirke (St. 82). I registeret til dette kildeskriftet er det foreslått at det dreier seg om en part i (gnr. 99) Teigen i Hillestad sogn (St. 282). Dette er trolig feil. Teigen (99) er en svært sein gårdsdannelse, mest sannsynlig utskilt fra (97) Krone på 1800-tallet. Mer trolig er det at Kirketeigen i dette tilfellet er betegnelsen på en fysisk teig av kirkestedsgården, i og med at skylden er ført under kirkens fabrica. I mars 1442 var det visitas på Botne (DN XI:172), så også i februar 1445 (DN XI:179). (kartreferanse: CK 035-5-3). (Kildegjennomgan til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)