Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I forbindelse med bygging av nåværende kirke ble kirkegården utvidet, og den er seinere blitt utvidet to ganger – sist gang i 1931 (Engesæter 1947:85).
Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (ecclesia de Risnapyrdi, PN 134).
Fornminne: Gravhaug, diameter 12 m. Godt synlig, tydelig i terrenget. 1 m høy. Ligger i et område med barskog, der det har foregått rydding. Svært uoversiktlig. Utsikt over Gauldalen i sør, vest og nord.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2006. Avgrenset av kirkegårdsmur på oversiden av kirken. Anslått erfaringsbasert avgrensning i Ø, S, V.
Middeladerkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i V og S, anslagsmessig avgrensning i Ø og N - basert på planskisse utført av M. Flornes 1936.
BRØNNØY (hovedkirke), gnr. 104 Brønnøy (Brønnøy sogn). Eldste omtale av kirken og sognet er i 1386 (Brunneyier kirkiu sookn, DN I:497), men prest på stedet omtales i 1334 (sira Jon i Brunnoey, DN II:208). Prestebol nevnes i 1432 (prestgarden ner Brunøy kirkiu, DN V:613). Ut fra sammenhengen i Håkon Håkonssons saga (kap. 203) må Brønnøy ha vært et sentralsted på Helgelandskysten på linje Tilrem, Tjøtta, Bjørøy, Torget og Bjarkøy – samtlige steder der hertug Skule var innom og plyndret under konflikten med kong Håkon i 1239. Den middelalderske steinkirken på (gnr. 104) Brønnøy brant etter lynnedslag både i 1772 og 1866, og etter siste brann ble den fullstendig nybygd. Middelalderkirken hadde rektangulært skip og lavere, smalere og tilnærmet kvadratisk kor. Et bevart parti av korets utvendige østvegg er i kleberkvader (Liepe 2001:20ff m/ref.). Ut fra korets grunnplan og i relasjon til dateringen av de øvrige steinkirker i området er det rimelig å tidfeste kirken til slutten av 1100-tallet/tidlig 1200-tallet. Brønnøy var ved reformasjonstiden et av de 20 kannikgjeld i Nidaros bispedømme, og i etterreformatorisk tid lå det en periode til erkediakon ved domkirken (Dybdahl 1989:190f). Ifølge lokal tradisjon skal stein fra Knutskirken på Tilrem være benyttet ved gjenoppbyggingen av Brønnøy kirke etter lynnedslaget i 1866 – og trolig også etter en tilsvarende hendelse i 1772 (Brodahl 1917). Brønnøy var i 1589 hovedkirke med annekser på Naustvik, Vik, Sund, Vassås og Gladstad. De to første skulle betjenes fra Brønnøy, de tre neste fra en domestico sacellano på Brønnøy, og Gladstad ved en res.kap. (Thr.R. 77f). I 1743 var anneksene Nautsvik, Vik, Vassås, Gladstad (Vega) og Solstad kapell (Mordt 2008:172). Etter brannen i 1772 ble murene reparert og et sideskip oppført mot nord. Rundt 1800 fikk kirken et nytt sideskip – mot sør – og grunnplanen ble dermed korsformet. I forbindelse med reparasjoner i 1909 ble massene under kirken gravd ut og benyttet til planering av kirkegården (Hansen & al 1976). Brønnøy prestegård ligger drøye 50 m sørsørvest for kirken, i et område merket med rune-R, trolig en gårdshaug. Nordover fra kirken ligger det nåværende tettstedet Brønnøysund. Nordhuus skrev i 1848 (s. 59): ”Tillige siger et gammelt Sagn, at der i den catolske Tidsalder har været et Kloster, hvilket formodentlig er en Feiltagelse; Kloster har det aldrig været, men et Slags Bedehus, hvortil Almuen paa visse Tider har søgt, dog er det mærkeligt at østenfor den saakaldte Kirkehaug er et Stykke Jord, ’gamle Kirkegaarden’ kaldet, men paa hva Tid den har været afbenyttet til saadant Brug, lader sig ikke med Vished sige”. Klostertradisjonen dreier seg mest sannsynlig om et herberge/selehus (s.k. ”kloster”) på nabogården Salhus. Den ’gamle Kirkegaarden’ kan muligens være en gammel hjelpekirkegård, da det vel hele tiden har vært gravplass rundt middelalderkirken. Da kirken brant i 1772 smeltet de to klokkene i tårnet (Wolff 1942:61), og av det middelalderske inventaret ble kun et krusifiks fra tidlig 1500-tallet reddet ut (Bugge 1932:34). Hos biskop Nannestad 1750 (Wolff 1942:3) het det at ”Kirkegaarden er med Stene smug tindhegnet”, hvilket også vises på fyrdirektør Diriks akvarell ”Brönnöysund 1862”. Nannestad skrev i 1750: ”Hva Kirkegaarden angaar, er det omgjærdet af Steen, og blev omtrent for 40 Aar siden repareret. Paa Kirkens nordre og nordøstlige Kanter kan ingen Liig begraves, da der langt fra er den vedbørlige Dybde, derimod paa de andre Kanter kan der rigtignok graves; men naar man kommer ned til Muren vil der gjerne være vaadt, dog er der nogenlunde taaleligt; da der blev taget 2 Grøfter under Muren, for at aflede Vandet; der var forhen 3 Porte, men den Østre er for kort Tid siden tilmuret”. Rett nordnordøst for kirken ligger en ås kalt Kjerkhågjen (Kirkehaug). En holme mellom Brønnøya og Hestøya vest for kirken heter Biskopholmen, og en holme i Trælvikstraumen i øst heter Prestholmen. Et sund inn langs østsida av Hestøya heter Kjerkvalen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-81).
Nøyaktig lokalisering og avgrensing av den middelalderske kirkegården er uavklart. Kirkegården, og de to kirkene Bråstad 1 og 2, har ligget midt i dagens gårdstun. Det eldre gårdstunet lå mot vest. Gamletunet på Bråstad, var opprinnelig fellestun for alle tre Bråstadgårdene.
Gravrøys, 9,5 m i diameter. Lite synlig i terrenget. Sterkt overgrodd. Ligger i havnehagen med gras og småkratt. God utsikt mot Gauldalen i sørvest til sørøst. Gravhaug, 8 m i diameter. Bra synlig i terrenget, men sterkt overgrodd. Tydeligst mot vest. Småkratt, gras og lyng. Ligger like utenfor havnehage. God utsikt mot Gauldalen i sørvest til sørøst.
Bør kontrollregistreres - 3 forhøyninger ses på laserskann.