Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Det er ikke belagt prest ved kirken, men rundt 1620 lå Bøckle presteboell som bønderne siger at kaldis Staalehusz, samt Presteeckre til presten ved Valle hovedkirke (St.S. 170). Trolig ble Bykle kirke stående uten egen prest fra rundt 1400, og prestegården ble deretter bygslet bort og inntektene lagt til hovedkirkepresten (jf St.S. 172f). Kirken sto en periode rundt 1600 til forfalls, og i 1619 inngikk bygdefolket et forlik med biskopen: de fikk tre prekner i året mot å nybygge kirken samt svare presten «tiende, rettighed og skyds». Denne kirken stod fram til 1804 da nåværende kirke ble reist (Blom 1896:127). Blom tar feil idet kirken i 1803-1806 kun ble utsatt for en stor reparasjon; bl.a. ble tårnet i vest revet og i stedet en takrytter satt opp på skipet (Ryningen 1995:15). Nåværende kirke er således i all hovedsak den kirken som ble bygd 1620.
Middeladerkirkegråden er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i V. Anslagsmessig avgrensning basert på topografi i N, Ø og V.
STEINE ST. PETER OG ST. MIKAEL (BYNESET), gnr. 24 (=241) Steine (Byneset sogn). Den romanske steinkirken på (gnr. 241) Steine har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Den ble bygd i tidsrommet ca. 1140 til ca. 1180 og har innslag fra overgangsstilen med tidliggotikk, og kvaderne er hogd i en blanding av grønnskifer og kleber. Koret har portal mot sør, skipet mot sør, vest og nord. Eldste omtale av kirken er i 1252 (ecclesie beati Petri de Stein, DN II:9), og året etter omtales den ved navnet ecclesia sancti Micahelis de Steini (DN III:4). Steine var trolig en av de opprinnelige fylkeskirkene i Trøndelagen, i og med at gården var gammelt krongods og kirken med dens inntekter i 1252 ble gitt kannikene av erkebiskopen. I og med at samtlige middelalderbrev ang. Steine kirke er utstedt på krongodset Steine, er opprettelsen av (244) Ålberg som prestebol til kirken trolig resultat av et makeskifte med kronen rundt midten av 1500-tallet. Steine kirke lå fra 1200-tallet av til domkirkens kanniker, og presten som holdt tjeneste i kirken var trolig residerende i kannikgården i Nidaros. Gården ble liggende til kronen gjennom hele middelalderen og gjorde det fortsatt i 1661 (Brendalsmo 2006:514ff m/ref.). 1 desember 1342 var biskopen i visitas på Steine (DN IV:268), trolig også 16. februar 1431 (DN V:602). Kort vei nordvest for kirken, under Sørengberget, heter det Prestvika. Av fornminner på Steine observerte Schøning følgende (I:201, II:240): “Vesten for Kirken har paa Kirkegaarden staaet en Bautastein, som nu er afbrudt og bortslæbt (…) Norden for denne Steene-Kirke og hosliggende Steene-Gaarde, ligger en stor rund Haug, paa en høi Biærg-Knoll”. Muligens er dette samme haugen som Fugelsøy (1963:114) kaller Klokkhaugen. Høyem (1817:305) nevner at det få år i forveien var blitt gravd i haugen (en stor sammenkastet Jordhøi) og at man da hadde truffet på ”en sort Muur i den, men Intet videre”. Schøning refererte i 1773 (I:200) lokal tradisjon om en helligkilde på fjellrabben Høgstein rett sørvest for kirken, han fikk tømt fordypningen for stein og gjørme, men det viste seg at Cisternen kun var en fordypning i fjellet hvor det samlet seg overflatevann, muligens som følge av steinuttak til kirkebygget. Det er likevel ingen tradisjon på noen sammenheng eller tilknytning mellom kilden og kirken. Kirkegården ble i 1975 utvidet og det nye arealet beplantet med løvtrær. På det gamle arealet skulle det fra da av ikke tillates nye graver, og de gamle graver ville med tiden bli faset ut (Gjønnes & Indergård 1977:118). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-70)
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Helleristning (Foss IV), 15 x 6 m, På sørvestvendt bergflate, som er godt synlig i terrenget. To felt med ca 6 m avstand. Båtfigurer samt nyere innrissete kors og båter. Ligger inne i tett kratt av lauvtrær. Vid utsikt mot Gauldalen i sør og sørvest. BERGKUNSTRAPPORTEN: Feltet finnes på et forholdsvis bratt vestvendt svaberg i skråningen øst for et lite negstykke kalt Sørgårdsletta. Berget er godt synlig i terrenget, og herfra er det en vid utsikt over Gauldalen i sør og vest. Figurne befinner seg nær øvre kant av ryggen, som i nedre kant ender i en loddrett, bortimot en meter høy skrent. bergryggen er minst tjue meter lang, hvorav det undersøkte området utgjør bare en liten del. Tett kratt vanskeliggjør videre undersøkelser. Ved undersøkelsen i 1990 ble en flate på ca. 25 kvadratmeter renset for mose og torv. Innenfor denne flaten ble alle tidligere figurerfunnet, og i tillegg en del nye. Motivene er først og fremst båter. Utførelsen er uvanlig grov både med hensyn til linjeføring og hoggeteknikk. I tillegg er det en del linjer. De aller fleste figurene er samlet i ett område ("Foss IV felt A" ifølge kalkering av Sognnes 1991). To båtfigurer, et kors og noen linjer er risset med tynne linjer. Disse må være fra historisk tid. Båtfigurene har stag og mast. Den ene er laget ca. 1970 som en kopi under den andre båten. Den ene båtfiguren med mast og stag kan være fra middelalderen. Linjene var overgrodd med lav så den må ha en viss alder. Figuren minner om skipsfigurer som en finner innrisset i treplanker fra historisk tid (K.R. Møllenhus 1971). Omkring 3 meter lenger SSV ligger et område med to båtfigurer og flere linjer og bokastaver ("Foss IV felt B" ifølge kalkering av Sognnes 1991). Minst en av båtfigurene må være av nyere tid. Blandt bokstavene kan man tyde navnet PER. Marstrander og Sognnes 1991 s.58: Feltet kan romme flere figurer, og del A og B kan være sammenhengende. Området imellom ble ikke avdekket ved undersøkelsen i 1990. Ut ifra fotografier var det imidlertid avdekket under Møllenhus besøk i 1970. Merknad ved figurene: Båt: Fem av figurene er ufullstendige. tre båter er fra nyere tid, i hvert fall to er fra 1970 eller nyere. Fra nyere tid finnes også noen andre linjer og en del initialer som ikke er tatt med i opptellinga. E. Lindgaard 2003: Nyfunn av båt ved figur 19 (nr. hentet fra Sognnes/Marstrander 1999). Eldre båtfigur overhugd av båtfigurene 12 og 13. Flere nye figurer funnet i området ved figur 8-11. Deler av figur 26 skadet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleristning (Foss IV), 15 x 6 m, På sørvestvendt bergflate, som er godt synlig i terrenget. To felt med ca 6 m avstand. Båtfigurer samt nyere innrissete kors og båter. Ligger inne i tett kratt av lauvtrær. Vid utsikt mot Gauldalen i sør og sørvest. BERGKUNSTRAPPORTEN: Feltet finnes på et forholdsvis bratt vestvendt svaberg i skråningen øst for et lite negstykke kalt Sørgårdsletta. Berget er godt synlig i terrenget, og herfra er det en vid utsikt over Gauldalen i sør og vest. Figurne befinner seg nær øvre kant av ryggen, som i nedre kant ender i en loddrett, bortimot en meter høy skrent. bergryggen er minst tjue meter lang, hvorav det undersøkte området utgjør bare en liten del. Tett kratt vanskeliggjør videre undersøkelser. Ved undersøkelsen i 1990 ble en flate på ca. 25 kvadratmeter renset for mose og torv. Innenfor denne flaten ble alle tidligere figurerfunnet, og i tillegg en del nye. Motivene er først og fremst båter. Utførelsen er uvanlig grov både med hensyn til linjeføring og hoggeteknikk. I tillegg er det en del linjer. De aller fleste figurene er samlet i ett område ("Foss IV felt A" ifølge kalkering av Sognnes 1991). To båtfigurer, et kors og noen linjer er risset med tynne linjer. Disse må være fra historisk tid. Båtfigurene har stag og mast. Den ene er laget ca. 1970 som en kopi under den andre båten. Omkring 3 meter lenger SSV ligger et område med to båtfigurer og flere linjer og bokastaver ("Foss IV felt B" ifølge kalkering av Sognnes 1991). Minst en av båtfigurene må være av nyere tid. Blandt bokstavene kan man tyde navnet PER. Marstrander og Sognnes 1991 s.58: Feltet kan romme flere figurer, og del A og B kan være sammenhengende. Området imellom ble ikke avdekket ved undersøkelsen i 1990. Ut ifra fotografier var det imidlertid avdekket under Møllenhus besøk i 1970. Merknad ved figurene: Båt: Fem av figurene er ufullstendige. tre båter er fra nyere tid, i hvert fall to er fra 1970 eller nyere. Fra nyere tid finnes også noen andre linjer og en del initialer som ikke er tatt med i opptellinga. E. Lindgaard 2003: Nyfunn av båt ved figur 19 (nr. hentet fra Sognnes/Marstrander 1999). Eldre båtfigur overhugd av båtfigurene 12 og 13. Flere nye figurer funnet i området ved figur 8-11. Deler av figur 26 skadet.
Kirken står i dag uten direkte kontakt med gårdstunet - kun det som vel tidligere var prestegården (rett Ø for kirken), på en lav rygg rett opp for sjøen. De eldre kirkene stod Ø for nåværende, der det i dag er sauebeite. Ingen gravlagte etter 1945.
Fornminne: Gravrøys, oval i formen. Noe stein påført i nyere tid. Kan være rydningsrøys. Meget tydelig i terrenget, på graskledd bakke omgitt av lauvskog. God utsikt over store deler av Hovinbygda.
BØ ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 55 Midbø (Bø sogn). Den romanske steinkirken, som har en byggeperiode på rundt 75 år med byggestart i andre halvdel av 1100-tallet, har rektangulært skip og et rektangulært, smalere kor med apside. Arkeologiske undersøkelser har vist spor av en eldre stolpekirke på samme sted, og at denne ble revet først da skipet ble ferdigstilt rundt midten av 1200-tallet. I 1875 ble det reist ny kirke tett ved den middelalderske, og sistnevnte ble stående som museumskirke (Nygaard 1996:9, Ekroll 1997:236). Over elva som løper mellom Prestegården og platået der kirken står ligger Prestebrua og kort opp i elva Presteevju. I sør for kirken ligger et bruk av Midbø kalt Klokkerstuen, men det er usikkert hvor langt tilbake navnet kan følges. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirketseder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Kirken og kirkegården ligger på den østre del av et høydeplatå. Mot sydøst faller terrenget bratt, utenfor dagens kirkegårdsmur. Terrenget skråner fra kriken mot nord og øst, jf. høydekurve 120 m.o.h. Det er ingen helt klare indikasjoner i terrenget på den middelalderske kirkegårdens utbredelse utenom dette. Ca. 10 - 15 m syd for skipet er det 4 trær i retning SV-NØ som kan være en antydning om en tidligere grense for kirkegården mot syd. Ved utgravning i steinkirken, ble det funnet spor av en stolpekirke og graver som var eldre enn denne.
Kirken står på en odde ut i Bøfjorden kalt Kyrkjeneset. Kirkegården ble på et tidlig tidspunkt utvidet mot nord, og i 1922 ble den påfylt. Ca. 1930 hadde den jernport i øst og vest, for øvrig steinmur på tre kanter og flettverk i vest (Aaberg 1929:67).