Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Nåværende kirke på (gnr. 59) Vorland, en liten tømmerkirke bygd 1621 ifølge Kraft (NK 67ff) og i 1686 omtalt som ny (Hovland 1972:425 m/ref.). Tømmerkirken er gjennom årene blitt reparert, ombygd og påbygd og står i dag som Bømlo gamle kirke.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Siste gravleggelser var da fra 2008.
Rundt Bømlo gamle kirke er det fortsatt kirkegård, mens nykirken omgis av et areal uten graver (NK 67ff). Forholdet mellom Kyrkjetuftene og 1600-tallskirken på Vorland er noe uklart.
BØNSNES, gnr. 33 (=212) Bønsnes (Hole sogn).Den middelalderske steinkirken har rektangulær form uten utvendig synlig skille mellom skip og kor. Ut fra den bevarte og trolig opprinnelige vestportalen som har spissbue, bør kirken kunne antas å være reist etter ca. 1300. Kirken var i mange år sterkt forfallen, inntil den ble istandsatt i 1676. Tretårnet i vest ble tilføyd ca. 1860 samtidig med at taket ble senket. Kirkegården er uten gravlegging (NK 105ff, 119). På 1570-tallet stod kirken uten tjeneste og uten inventar, da dette var blitt overført Hamar domkirke av Mester Ture i 1572 (St. 196, *39). Heller ikke på 1590-tallet ble det holdt tjeneste i Bønsnes kirke (St. 195, JN 17, 279). Kirken står på (gnr. 212) Bønsnes. Navnet skal ifølge Rygh opprinnelig ha vært *Bænhússnes av bæn(a)hús, bønnehus (oratorium) (NG 8). På 1570-tallet lå det en skyldpart i Nørdre Suardstad til mensa ved Hole hovedkirke, ført først i fortegnelsen (St. 195), hvilket kan være en indikasjon på et tidligere prestebol til Bønsnes kirke. Dette står eventuelt ikke i motsetning til at kirken skal ha vært et bønnehus eller kapell, da den nok opprinnelig ble reist som høgendeskirke. På 1590-tallet var den ene av de to gårdene Bønesnæss krongods (JN 56). (kartreferanse: CJ 048-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2007. Avgrenset av terrengnivåforskjeller og gater i gravrekkene i V og N, samt kirkegårdsmur i S og Ø.
DALE ST. NICOLAS, gnr. 45 Heltne (Dale sogn). Eldste omtale av kirken er 1306 (Dala kirkiu, DN III:65). Steinkirken på (gnr. 45) Heltne har rektangulært skip (14x11 m utv.) og smalere, nær kvadratisk kor (8x7,5 m utv.). Skipet har portaler kun mot sør og vest, koret mot sør. Den hadde tidligere altere med baldakiner på hver side av skipets østvegg, og det er spor etter dører i korbueåpningen. Det er brukt kleberkvader i veggåpninger og hjørner, og trolig er den hogd i et lokalt brudd (Klebergseggi, nordøst for stølen Dale på indre Hafslo). Portalen vest i skipet er en praktportal med flere recesser, søylekapiteler, rik dekor og spissbue. Sørportalen er enklere men med rikt uthogd og lett spisset bue. Korportalen i sør er enkel og nærmest rundbuet. Skipet og koret har doble og triple vinduer mot sør, trolig nyhogde kopier på 1900-tallet, og buene her er også tilnærmet runde. På grunnlag av stiltrekk og dendrokronologiske dateringer er det rimelig å tidfeste bygningen til 1200-1250 (Hoff 2000, Aaraas & al 2000b:238ff). Muligens kan byggestarten trekkes ned mot 1180, da så vel skipets sørportal som korportalen har langt mer diskrete gotiske trekk enn vestportalen. Før ca. 1340 lå det kun tre gårdparter til mensa og én til fabrica (BK 39b-40a). Prestebol til Dale kirke er et seint fenomen: i 1306 skulle leiepresten ha bordhold hos Bjørn bonde prestebror (DN III:65), i 1320 hadde han ei preststofu (DN II:146), og først etter 1600 heter det at det var prestegaard til kirken (JBB 148). Rundt 1340 (BK 39b-40a) kan det se ut til at Dale kirke da ble betjent fra Fortun kirke, idet presten sira Biornn a Fortuni var den som da bevitnet en avtale mht. jordegods og det samtidig ikke nevnes egen prest ved Dale kirke – om da ikke også han hette sira Biorn (BK 40a). Men det kan også være, som i 1306 (DN III:65), at leiepresten ved Dale kun hadde begrensede oppgaver ved kirken. Kirken lå allerede i 1306 til biskopen (DN III:65), og i 1329 hadde fortsatt biskopen kallsrett men da var sognet eksplisitt blitt et kannikgjeld. Etter 1340 er det ikke belagt prest ved kirken. 9 oktober 1438 var det visitas på Dale (DN I:765). Ca. 1600 var Dale hovedkirke med annekser på Gaupne, Nes, Saue og Fortun (JBB 146ff). Dedikasjonen er basert på en runeinnskrift til høyre for skipets sørportal, der det heter at kirken er viet til St. Nicolaus (Aaraas & al 2000b:243). I 1743 var Dale (Luster) hovedkirke med annekser på Fortun, Gaupne og Nes (Løyland 2006:283). To våpenskjold som tidligere hang i koret kan tidfestes til 1230-90 og knyttes til ridderen Audun Vigleiksson, og videre til en lavadelsslekt med deleierskap i 1324 til gården Dale (Anker 2000:73ff m/ref.). Muligens kan en utskifting av skipets portaler knyttes til denne slekten. I første halvdel av 1800-tallet ble kirkegården kraftig påfylt da det var stor plassmangel. Deretter ble det i 1857 opprettet en hjelpegravplass nordøst for prestegårdshusene, og denne ble utvidet i 1923, 1930 og 1964. Rundt den gamle kirkegården ble det på 1960-tallet murt opp ny steingard av flate heller mot nord (Hoff 2000:87f, 103). Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse vra da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, Ø og V, anslagsmessig avgrensning i S. Avgrensningen lokalisert ved hjelp av en gjenmurt portåpning i nordre del av kirkegårdsmuren.