Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
EIDSBORG, gnr. 35 Vindlaus (Eidsborg sogn). Stavkirken står på (gnr. 35) Vindlaus. Trolig er skipet fra 1100-tallet, mens koret er et påbygg i tømmer fra 1800-tallet. En eldre kirkegårdsavgrensning har langoval form (Ø-V), men opprinnelig har den vært sirkelformet idet kirken muligens står på en gravhaug (diam. 20-25 m, høyde om lag 3 m). På 1570-tallet lå det en skyldpart (j thønne Kornn) i Windløss til mensa ved Lårdal hovedkirke (St. 216), en indikasjon på et tidligere prestebol til Eidsborg kirke. I 1354 satte Hamarkannik/prost i Telemark og Seljordpresten opp en fortegnelse over hva Gunnilda Aslæ dotter atte av gods þa er hon kom till Eidsborgpresten (DN I:342). Rett ned/sør for kirken, på brinken ned mot Bandak, ligger Kyrkjedalsnuten. Brynesteinsbruddet ligger under Kvålslåa i Kreikestøyldalen, få kilometer nornordøst for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
EIDSVOLL HELLIGKORS, ST. PETER OG ST. PAUL (hovedkirke), gnr. 63 Eidsvoll prestegård (Eidsvoll sogn).Kirken står på (gnr. 63) Eidsvoll prestegård. Den ble reist som en romansk steinkirke med den svært uvanlige grunnplan i form av et latinsk kors og med tårn over krysset. Ved utgravninger inne i kirken er det dokumentert graver eldre enn den stående kirken (NK 287). Tidlig på 1000-tallet er gården med kirke nevnt i Soga om Olav den heilage (kap. 75): ”Kong Olav var den gongen på Eid øvst på Romerike. Kjetil kom dit nett då kongen gjekk frå ottesongen… [Så] gjekk han i kyrkja og let syngje messe for seg.” I 1393 ble prestbolet ført som prestbolet allt Austerhusa og med skyldstørrelse (RB 429), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Austerhusa er identisk med dagens Eidsvoll prestegård (NG 375). Opphavsgården da kirken ble reist het trolig Eid (jfr. NG 369f). Dette vises tydelig ved at sognet gjennom hele 1300-tallet ble kalt så vel Eid som Eidsvoll, men eldste belegg for Eidsvollr ser ut til å komme i første del av 1300-tallet. Av dagens gårder som hørte under Eid i tiden da kirken ble reist må foruten Austerhusa iregnes (61) Kirkemyrer og (62) Eidsvollbakken, og utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp trolig også (59) Egger. I 1400 ble det notert at det skulle gjøres åbud på prestbolet hvert tredje år (RB 559). Videre at biskopen under visitas skulle ha 3 nattleger firi Æidzualla ok Duraall og 1 nattlege firi Fæghrin ok Vrdadal, samt at han tok 6 huder (samlet) i katedratikum årlig av de to førstnevnte kirker og 2 huder (samlet) av de to sistnevnte. I 1426 og 1433 skulle biskopen under visitas ha ij nætter a Eidzuallum (DN IV:829, VI:448). Eidsvoll regnes for å ha vært samlingsstedet for lagtinget for det indre av Østlandet, Eidsivatinget (Sveaas Andersen 1995:257). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i N og Ø, anslagsmessig avgrensning i V og S. Kirkegården er blitt utvidet med 50 m2 i det nordvestre hjørnet i 1860, og med ca. 1000 m2 mot sør i 1899-1900 (Lauen 1968:34).
Kulturlandskapstype: Bofasthet. Fornminne: Brønn, diameter ca 2 m, dybde ca 1,3 m. Store steiner synlig i "veggen" i VSV. Mose vokser i "veggen" i N. Vann i bunnen. En brukket stolpe ligger i N-retning.
Middeladerkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrensning i N, S, Ø og V basert på innmåling av den gamle kirkegårdsgrunnen utført av Johs. Flatekvaal.
Beskrivelse fra lokalitet:
Augustinerkloster, Helgeseter, grunnlagt seinest 1183 av erkebiskop Eystein. Nedlagt ved reformasjonen, overtatt av lensherre, brant i 1564. Murer synlige når G. Schøning tegnet grunnplan i 1773. L.D.Klüwer konstaterte i 1820 at alle levinger lå under bakken. Kirken har ligget på N-siden, kirkegården N og Ø om denne og klosterbygningene i S.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Klostermurer under bakkenivå. Tolkningsvansker pga manglende dokumentasjon. Trolig basilikal kirke, total l. 50 m. Innv. mål 30,4 x 20,9 m, kor 16,4 x 13,3 m. Fundamentenes høyde har variert mellom 1,2 -2 m. Kirkegården har ligget N og Ø for kirken og klosterbygninger og klostergård på S-siden.
ENEBAKK ST. BOTOLF (hovedkirke), gnr. 115 Enebakk prestegård (Enebakk sogn). Den romanske steinkirken, som opprinnelig hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor står på (gnr. 115) Enebakk prestegård hvis opprinnelige navn er Enebakk (NG 210). I løpet av 15- og 1600 tallet ble det bygd til tårn i vest og et sakristi på korets nordside, begge i stein (NK 117). Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør (dagens gnr. 119) Tobøl regnes til opphavsgården Enebakk i tiden da kirken ble reist. Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet uten navn men med skyldstørrelse (RB 401) og var rimligvis et bruk av kirkestedsgården. Dette bekreftes ved ordlyden i bl.a. et brev i 1373: mer varom aa Jgnarbakka a prestgardenom (DN III:382). En innførsel av en skyldpart i fortegnelsen over mensalgodset (j Klukkare sættreno) i bygdelaget Kirkefjerdingen gjelder muligens (115/3) Klokkerud. Ifølge en opplysning i 1743 skal det ved kirken ”effter beretning i de papistiske tiider have været et canonicat, hvilket og synes troeligt, effterdj kongetiendens halve deel her oppebæres af capitulares i Christiania” (Røgeberg 2003:366). I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger firir Ignabakka og han tok 4 huder i katedratikum, og presten skulle ifølge en dom av 1387 gjøre åbud på prestbolet hver tredje vinter (RB 561). I 1433 ble kirken ført opp som visitassted men uten antall nattleger (a Ignabakkæ … nætter, DN VI:448). Kannik Eysteins nærvær på Enebakk 25. februar 1372 skyldtes trolig visitas (DN VIII:194). Sørøst for kirken renner Preståa ut i Øyeren.
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ingen gravleggelse fra tiden etter 1945. Avgrensning usikker, anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Kirkegården for øvrig er utvidet i tre omganger, 1921 (400 m2), 1933 (1 mål), 1973 og 1976 (Austigard 1994b:11ff).