Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var de mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, Ø, og V. Anslagsmessig avgrensning basert på parsellgate i SV.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i N og Ø, anslagsmessig avgrensning i S og V.
Samtidig med at den nåværende kirke ble reist noe vest for 1751-kirken, ble kirkegården utvidet vestover. Det var utvidelser også i 1899 (A.G.D. 1954:1f). Nåværende kirkegård har tilnærmet sirkelform.
Fornminne: Hustuft, oval nedgravd tuft, lengde ytre mål 11 m, bredde ytre mål 7 m, nedgravd til topp av voll ca 60 cm. Små bjørketrær oppå vollene av tufta. Et dyr har hatt hi inni en veggvoll med inngang fra innsiden av tufta.
FISKUM ST. OLAV, gnr. 154 Fiskum (Fiskum sogn). Den romanske steinkirken står på (gnr. 154) Fiskum prestegård, rett opp for Fiskumvannet ved et lite fossefall. Den har rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor. Ny kirke i sognet ble reist på gården Darbu og innviet i 1866, mens middelalderkirken etter hvert ble en særskilt stiftelse (NK 376f). Til opphavsgården hører også (dagens gnr. 153) Fiskum. Fiskum var setegård i 1621 (NG 279). Ca. 1400 ble prestebolet ført som Fiskæimi prestbolet og med skyldstørrelse (RB 90), rimeligvis et bruk av Fiskum, og på 1570-tallet lå Fiskem prestegaardt med bygsel til Haug hovedkirkes mensa (St. 90). I 1400 skulle biskopen under visitas ha 1 nattlege firi Fiskæims ok Bærgh og han tok 8 huder samlet i katedratikum for kirkene på Haug, Fiskum og Berg (RB 553). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Middelalderkirkegården er i bruk. Det har vært er enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945 (registrering 2008). Seneste gravleggelse 2008. Anslagsmessig avgrensning i Ø, V, og S, avgrenset av kirken i N.
Eldste omtale av en kirke med sogn på (gnr. 75) Fister nedre er i 1390 (Fists kirkio sokn, DN I:522), men kirken har en døpefont i kleber datert til 1250-1350 (Solhaug 2001:41f).
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, kirkegårdssti i S, anslagsmessig avgrensning i Ø og V.
Treverk fra ei kiste, funnet ved arkeologisk utgraving like ved nåværende kirkes kor, ble i 1997 datert til AD 890-1025 (NK 244).
Kirkegården er utvidet mot øst, sør og vest. Mot veien i nord er muren bygd av stein fra middelalderkirken, men vestre del er nyere. Trolig har den eldre muren vest for kirken ligget rett vest for nåværende kirke, idet det her er en svak terrassering. I 1997 ble hele den gamle del av kirkegården på kirkens nordside omgravd og påfylt (NK 243f).
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ved registreringen i 2009 var det ingen gravleggelser fra tiden etter 1945. Avgrenset av kirkegårdsgjerde i N, V og Ø. Anslagsmessig avgrensning i S.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i S og Ø, anslagsmessig avgrensning i N og V.
Ny kirke ble reist i 1874, nord for den gamle, ved Kyrkjehaugen (NK I/2:119ff). ”Dei gamle kyrkjene har stått sør for den noverande kyrkja, og då i retning aust-vest. Avstanden har vore så pass stor at det ikkje var til hinder for oppføringa av den nye kyrkja, etter di den gamle ikkje vart nedriven før året etter at den nye var ferdig og teken i bruk”. Deretter ble den gamle kirketufta opparbeidet til gravplass og alle spor utslettet (Fjell 1974:21). Kirkegården ble utvidet mot sør og vest i 1939-40.