Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinsetting (R1), rund, bygd av hodestore stein og heller. Bredde 0,80 m, høyde 0,20 m. R1 ligger 2 m fra vannkanten i det NV hjørnet av Laukvikvatnet.
I området Ø-siden av Laukvikvatnet ble det også observert kulturminner som ikke ble registrert pga dårlig sikt.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse og rapport, sett i lys av ortofoto og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
FLESBERG (hovedkirke), gnr. 39 Flesberg (Flesberg sogn). Den eldste kjente kirken på stedet var en stavkirke med rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor med apsidal avslutning. Dette skipet utgjør vestre korsarm i dagens kirke. Sin nåværende form fikk kirken etter en større ombygging i 1735. Kirkegården ble utvidet mot sør i 1910 og mot sørvest i 1924 (NK 268f). Kirken står på (gnr. 39/2) Prestegården hvis opprinnelige navn er Nordre Flesberg. Det andre bruket av gården heter (39/1) Sønstegård (NG 409), og på 1570-tallet lå en bra skyldpart i Sønndre fleskberrig til Flesberg kirkes fabrica (St. 236). Kirken er ikke nevnt i RB, rimeligvis fordi den da lå til Hamar bispedømme (jfr. DN VIII:332). På og utenfor kirkegården i vest er en rekke bautaer, trolig rester av et gravfelt. (kartreferanse: BX 044-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Middeladerkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser er fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2007. Kirkegården er avgrenset av kirkegårdsmur.
LUNDE (FOLLEBU), gnr. 24 (=142) Lunde (Follebu sogn). Steinkirken i Follebu står på (gnr. 142) Lunde, og Follebu skal være et bygdenavn (NG 184). 1775 beskrev Schøning den som identisk i utseende med Gausdal kirke. Men til forskjell fra Gausdal er Follebu en opprinnelig rektangulær bygning uten innsnevring for koret (Schøning I:180f, 189f), muligens bygd engang rundt 1300. Kirken har portaler kun mot vest og sør, sistnevnte i kirkens østre del. Portalene og vinduene har enkle spissbuer. Vinduet i øst er tredelt (Ekroll 1997:191). På 1570-tallet ble en skyldpart (1 hud) i Prestemarckenn ført først i fortegnelsen over mensa ved Gausdal kirke, og litt lenger ned (en part i) Enn Ødegaard hois berge (St. 155). Prestemarckenn skal ha ligget under Lunde (St. 302) og kan være identisk med den i 1341 omtalte prestegaarden. Betegnelsen kirkiu husinu a lunde 1339-40, kontra prestegaarden 1341 og sammen med Prestemarckenn på 1570-tallet, kan antyde at prestebolet på Lunde i middelalderen ikke var et bruk skilt ut steint og reint. Altså at presten hadde noen hus i tunet og retten til å dyrke et område, dvs. lå i sameie eller teigblanding på 1300-tallet, og at den fysiske utskillingen (?) var skjedd på et tidspunkt nærmere 1570-tallet. Lunde kirke stod uten egen prest etter Svartedauden, for i 1357 var det Gausdalpresten som skrev et vitnesbrev på gården (j sætzstofuonne Paalls j Boe, DN I:351). Til stede ved kirkeombudets salg av skyldpart under Lunde kirkes fabrica 1340 var Håkon prest i Follebu, kirkevergen ved Lunde kirke og fire andre menn – hvorav kirkevergen og tre av de fire andre var adelige (DN XXI:59). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
FON ST. MIKAEL, gnr. 140 Krakken (Fon sogn). Den romanske steinkirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (Brendalsmo 1990:52). Den står i et hjørne der grensene mellom (138) Fon lille, (139) Fon store og (140) Krakken møtes, og det kan se ut til at den står på grunnen til Krakken. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper må disse tre gårdene regnes til opphavsgården da kirken ble reist. Prestbolet i 1398 ble ført som prestbolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 80), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Trolig er prestbolet identisk med den bygselpart i Krackenn som på 1570-tallet lå til mensa ved Ramnes kirke (St. 77). Delvis på kirkegården og delvis utenfor kirkegårdsmuren mot sør og vest ligger restene av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Ca 100 m SV for R3 [ID 18218], samme sak, samme gnr.:
Rund steinring, diameter 2,5 m. Steinsetting i N-del av ringen. Lengde 2 m, bredde 1 m, høyde 0,20 m. 40 m lengre SV, oval steinsetting, lengde 6 m, bredde 2,5 m. Hodestore stein.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse og rapport, sett i lys av ortofoto og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Kirkegården ligger i tunkontekst i et åkerlandskap på et eide. Kirkegården har vært lite brukt etter 1945, kun 2 gravleggelser ble registrert i 2012, en fra 1963 og en fra 1970.
Eldste omtale av kirken er ved sognet i 1533 (Ffostnes prestegeld/geld, OE s. 101). Biskop Nannestad skrev i sin almanakk i 1750 at " ... Kirkegaarden er indhegnet med Bord nogenledes”.
Ca 100 m V for SV-hjørnet av Laukvikvatnet:
Grav/steinsetting (3 stk.), bygd av hodestore steiner som er lagt i 3 runde røyser. Diameter 1 m. Gravene ligger orientert N-S med ca 0,30 m avstand.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse og rapport, sett i lys av ortofoto og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.