Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ruiner av klosterbygninger under bakkenivå. Murfunn: Gråbrødregt 20 - kjellermurer delvis oppført av MA steinmateriale, men ingen primær MA-mur synlig. Gråbrødregt 22 - ved grense mot Tjømegt 6, rester av MA gråsteinsmur 0,8 m bred ca 1,40 under bakkenivå, parallell med murfunn fra 1983 ca 1,5 m mot S. På gårdsplassen avdekket en Ø/V-lig murflukt av gråstein, fundamentet avrettet med heller og over dette rester av teglmur. Trappehuset hviler på MA-mur. Gråbrødregt.24 - i S del av bakgården en 3 m lang N/S gråsteinsmur, rester av brent nedrast tak og brent dør med jernbeslag. Gråbrødregt 26 - under uthus MA-mur i SV/NØ retning. Tjømegt 6 - MA-mur i tegl med repositorium på grensen mot Gr.gt 22. Evt ytre hjørne mot SV, nå bak stor moderne mur. Tjømegt 8 - MA-trappeløp i kjelleren. Øvre Langgate 55 - Lengst inn på tomten ble 1 m Ø/V MA-mur ødelagt ved graving for en kum, muligens rest av ytre V begrensningsmur.
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ingen gravleggelser fra tiden etter 1945. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, V, anslagsmessig avgrensning i Ø basert på vegetasjonsskille.
Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Frøy suik, BK 49a). Kirken som ble revet på (gnr. 140) Bøtun i 1880 var til en viss grad en stavkirke. På en tegning fra før 1880 framstår kirkegården som sirkelformet eller noe langoval i retning Ø-V (avbildet i Hatleli 1981:44). I 1919 ble kirkegården utvidet ved kjøp av et jordstykke mot øst under gården Skau; i 1977 ble det utvidet mot øst samtidig som et areal mot sør ble avsatt til framtidig bruk (Hatleli 1981:58).
Fornminne 1-3: Tre samiske urgraver, 100 m N for avkjøringa i grensa med bjørkeskog. To av dei er skada. Den tredje går dekkhellen over ei bergkløft. Noen av dekkhellene er ramla/skuvd ned i kløfta. Mulighet for at det her finnes flere graver.
Status 2004:Kulturminnene framstår som beskrevet i over. I tilegg ble det observert flere andre strukturer som også kan være graver. Området er derfor utvidet. Ildsteder av ny dato har skadet graver (foto 178). Med unntak av ildstedene er feltet i bra forfatning og skiferura virker robust.
Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NG 161) står ved tunet av (gnr. 74) Søndre Frogner øverst på en høyde i ravinelandskapet.
Kirkegården er, noe usikkert, anslagsvis avgrenset. Eldste omtale av en kirke på (gnr. 9) Froland vestre er rundt 1620 (Frolands kiercke, St.S. 200), men sognet nevnes i 1399 (Frodolands sokn, DN XIII:55).
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne 1: Funnsted. 8,4 cm lang skiferkniv funnet i potetland ca. 0,3 m under overflaten i mørk, fet jord (Boplassfunn?).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ny beskrivelse ved kontrollregistrering den 01.06.04: Boplass fra steinbrukende tid markert av funnsted (skiferkniv). I en forsenkning som måler ca 20 x 20 omgitt av grunnlende/berg ble det påvist 10 - 20 cm tykt svart sandig kulturlag 30 cm under overflaten (plen/potetåker). Spredt med skjørbrente stein.
Eldste omtale av kirken er ved sognet i 1345 (DN VI:173). En innførsel i biskop Eysteins jordebok ca. 1400 kunne antyde at kirken da var uten sogn i og med at områdereferansen er Osloherad og ikke sognet (Jtem Lirbek alt vider Furusætre ms bool j Oslo herade, RB 292), men sognet nevnes likevel på to andre steder i jordeboka (RB 261, 285). Til samme tid lå det en skyldpart i Furusætres kirkiu by til Clemenskirken i Oslo (RB 292). At Furuset var bruksdelt rundt 1400, og det utskilte bruket hadde navnereferanse til gårdens kirke, tilsier at gården nok hadde vært kirkested seinest siden 1100-tallet. Det er ingen innførsler i St. (s. 2f) som kunne ha indikert at det tidligere var prestbol til kirken. Kirkestedsgården Furuset er gjennom årene sterkt redusert i utstrekning ved at Furuset nedre og store deler av Furuset øvre er lagt inn under (gnr. 105) Ulsholt (NG 109, 126). Ifølge notat fra Byantikvaren (saksnr. 200810453-3, 16.10.2008) skal det være funnet skjelettrester ved grøftearbeider på lokaliteten Sandbakken, og kleberfragmenter fra middelalderen (gårdstun?) i krysset Furusetveien/ Ulsholtveien rett ned for nåværende Furuset kirke.