Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Krosskyrkje i laft med hovudskip og kor i stavverk. Etter at ny soknekyrkje vart bygd i Lom i 1879, vart Garmo stavkyrkje rive og materiala vart selde på auksjon. Seinare vart material samla inn igjen og kyrkja vart rekonstruert på Maihaugen på Lillehammer i Oppland, der den vart innvia i 1921. Utvendig ser stavkyrkja på Maihaugen ut som kyrkja gjer på fotografi og illustrasjonar frå før Garmo stavkyrkje vart rive. Den er likevel ein relativt fri rekonstruksjon, og det er usikkert kor mye av materiala som kommer frå stavkyrkja på Garmo. Alt inventar kjem frå andre kyrkjer. Noko datering av stavkyrkja som vart rive er ikkje mogleg å gje, men Garmo kyrkestad kan gå om lag 900 år tilbake i tid.
Gaupne kirke, også kalt Gaupne gamle kirke står på (gnr. 81) Flattun. Gaupne nye kirke eller nykirken bygd 1907 står om lag 500 m mot nordvest på (83) Bollingberg. Gamlekirken er en bygning i laftet tømmer reist i 1647 til erstatning for en eldre stavkirke på (mest trolig) samme sted. Tømmerkirken har rektangulært skip (13x8,5 m) og smalere, kvadratisk kor (5,5x5,5 m) og en sval i vest under tårnet. Fra stavkirken er bevart to portalvanger som nå er plassert på siden av kirkens vestportal. Disse kan dateres til andre halvdel av 1100-tallet.
Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Gaufna/Gautna kirkiu, BK 38a-b), men prest er nevnt allerede 1306 (sira Olafi i Gaupna, DN III:65). Kirken ble i 1909 gitt Fortidsforeningen som gave, men kirkegården er fortsatt i bruk.
Middeladerkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S og Ø, anslagsmessig avgrensning i V.
Kirkegården ble utvidet i 1915 og i 1965, og den eldste delen ligger mot sør og vest (Runde 1992:36).
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det 1 gravleggelse fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse vra da fra 1966. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, Ø og V, anslagsmessig avgrensning i S.
Eldste omtale av kirken er i 1308 da den ble anneks under Vereid, og samtidig omtales prest (ecclesiam de Gemlistadum, DN III:74).
Fornminne: Mulig kjøttgjemme. Rund seinsetting/grop. Delvis tilgrodd med lyng; 0,6 m dyp og 1,2 m i diameter. Orientering: På kanten av NNV-SSØ-gående terrasse 60 m SSØ for høyspentlinje.
GISKE STA. MARIA, ST. JOHANNES & ST. NICOLAY, gnr. 127 Giske (Borgund sogn). ”Den gamle Hovedgaards-Bygning, som har staaet imellem Gidske-Kirke og Gidske-Closter, er længe siden afbrudt og anvendt til Bønder-Huuse; saa at nu omstunder intet deraf sees uden nogle Levninger af Grundmuurede Kieldere, i hvis eene Afdeelning opvælder en Spring-Kilde, som giver Beboerne ypperlig Vand (…) Kirkens gamle Indredning eller indvendige Prydelser synes ikke at have været af sønderlig Betydenhed. Lige indtil Aaret 1726 er Guds-Tienesten nogle Gange om Aaret bleven forrettet i denne Kirke, som siden alt mer og mer forfaldt, saa at den ei alene mistede sit heele Tag, men og sin Indredning” (Strøm II:82). Eldste omtale av kirken er i 1309 (Gische kierche, DN XV:1), da den og presten ble betenkt i ridderen Bjarne Erlingssons testamente. Den middelalderske steinkirken fra rundt midten av 1100-tallet har rektangulært skip (utv. 12,3x8,8 m) med et smalere og heller langt, rektangulært kor (7,6x6,2 m) der det er to vinduer mot sør og et mot øst. Det er portaler kun i skipet, mot sør og vest. Det ytre murverket og veggåpningene er hogd i marmorkvader, mens sokkelen med sitt attiske profil er hogd i lokal bergart (Kloster 1957:386ff). Noen titalls meter sør for kirken, nede i sjøkanten, er det påvist deler av en stor steinbygning fra 12-1300 tallet (Ekroll 1997:272). Gården lå til lendmenn og adel gjennom vikingtid og middelalder, seinest til Fru Inger på Austrått (bla. DN VIII:525, 1524). Dedikasjonen er etter DN I:294. Ut fra en passasje i ei jordebok 1432 (AB 130) kan det se ut til at landskylden på 17 mmb i (gnr. 14) Haram da lå til fabrica ved Haram kirke men at Hakon Sigurdzsson oc Gidzskamenn kontrollerte denne, altså at Haram kirke da lå (som kapell?) under Giske. Giske kirke er (rimeligvis) ikke nevnt i Reformatsen 1589 (Thr.R. 63ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var der mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2006. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Sørøst for koret står en høy, lanseformet bauta med innhogd kors over volutt øverst, visstnok påført steinen i tidligkristen tid. På Bergen museum finnes to runesteiner som skal ha hørt hjemme på Gjerde kirkegård: ”Erlend ristet disse runer etter Olve, (sin) far”, samt ”Ketil satte denne sten etter Finn, sin måg” (NK 106). Den førstnevnte steinen er trolig reist av lendmannen Erlend fra Gjerde før 1030/1050 (Ingvaldsen 1996:28ff). I tillegg til disse to: ”I selve Kirkehegnet staae ikke mindre end 25 sønderbrudte Bautastene, alle i en Raad” (Neumann 1836:274).