Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
To gravrøyser. I NØ: Fornminne 1: Rest av gravrøys (Parelius' 3), uklart markert, unntatt mot SV, og temmelig utydelig i terrenget. I SV står en skalk igjen (3 x 1 m N-S). Ellers anes omkretsen. Bygget av kuppelstein med største mål ca 0,3 m. Jordblandet. Bevokst med gras og lauvtrær. Mål: tverrmål ca 4 m, bevart høyde ca 0,5 m. Nesten kant i kant med mot SV: Fornminne 2: Lignende røysrest. Kanten er bevokst i en hesesko med åpning mot N, hvor kanten er helt fjernet. Skalkens største br ca 2 m. Mål: tverrmål ca 6 m, høyde ca 0,5 m.
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, Ø, og V.
Den gamle kirken stod på det som nå er den gamle kirkegården nede ved elva, vegg i vegg med det gamle prestegårdstunet.
Fornminne: Røys, uklart markert og temmelig utydelig i terrenget, (pga vegetasjonen). Rundaktig med noe bratte sider. Grop i toppen (tverrmål ca 1,5 m). Bygget av stein og jord. Nedgrodd av lyng og einer. Mål: tverrmål 5-6 m, høyde ca 0,6 m. Parelius nevner muligheten av flere lave røyser i området. Under ØK-registreringen i 1975 kunne det ikke finnes flere.
Middelalderkirkegård i bruk. Kirken har stått ved prestegårdstunet på en rygg i landskapet oppe under åsen, rett for elva/eidet. Kirkegården er avgrenset ut fra anslag, basert på fordypning i terrenget der tidligere kirker skal ha stått. Flere enn 10 gravlegginger etter 1945, siste 2013.
Kirkegården var ”vel hegnet” i 1750.
Nåværende kirke, bygd muligens så tidlig som på 1580-tallet, står på (gnr. 129) Hamre prestegård. Den eldste kjente kirken var en stavkirke. Denne ble erstattet av en eldre utgave av nåværende kirke, en rektangulær tømmerkirke, som ble kraftig ”renoverit” i 1649 og delvis ombygd i 1859 (NK III:122ff).
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 1995. Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø og V, annslagsmessig avgrensning i N og S.
Nåværende kirke står om lag midt på kirkegården, som ligger i en nordvest-sørøst orientert glove omgitt av steingard. Eldste kjente utvidelse var litt mot øst og vest i 1844-45, deretter en større utvidelse mot øst i 1877-78, litt helt i øst i 1901 samtidig som området vest for kirkegården der det gamle prestegårdstunet hadde ligget nå ble tatt i bruk til gravlegging. I nyere tid er et mindre område oppe i åsen sør for kirken tatt i bruk til gravlegging (NK III:136).