Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2006. Avgrenset ved terrengnivåforskjeller i S, N, V og Ø. I Ø også avgrenset av trestubberekke.
I VSV: Fornminne 1: Røys, nedgrodd av lyng og einer. Uklart markert og ikke synlig i terrenget. Stein merkes med boret under fugletue over et område med tverrmål ca 3 m, høyde anslagsvis 0,3 m. På rund bergkolle ca 40 m ØNØ for 1 ligger: Fornminne 2: Lignende steinsamling, men meget uklarere. 1 kan være den Parelius omtaler i sin rapport november 1967, SØ for den store røysa registreringsnr 1811 K 2, R3 på 33/2.
Middelalderkirkegården er i bruk. Det er mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Rundaktig røys. Dårlig markert. Ganske godt synlig. Svakt toppet profil med bratere sider. En del rund- og kantstein synlig i NV-kant og SV-kant (tverrmål 0,15 - 0,60 m). Lyng og mose. Mål: tverrmål ca 8 m, høyde ca 1 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 6-7 Høyde: 0,3m. Røysa er så overtorvet at ingen stein er synlig. Ligger på den N-ligste delen av en knaus. Type: Rundrøys.
HEM, gnr. 92 Hem øvre (Hem sogn). Den romanske (?) steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor står på et lite jordstykke under (gnr. 31) Svarstad prestegård, men denne lille parten er skilt ut fra (92) Hem øvre. Til opphavsgården da kirken ble reist må iregnes (dagens gnr. 91) Hem nedre. I 1604 utgjorde Hem 3 fullgårder. Siden det mangler en del blader i RB (s. 86) er jordegodset til Hem kirke ca. 1400 ukjent. Det er likevel klart at det på denne tiden lå landskyld til både mensa og fabrica ved Hem kirke (jfr. RB 86 note 2). En sterk indikasjon på et tidligere prestbol ved kirken finnes i og med at Hem ødegaardt på 1570-tallet ble brukt direkte under Svarstad prestegård (St. 84). Til samme tid lå det en liten skyldpart i Kirkeløcker baade til fabrica ved Hem kirke (St. 85), men det er ukjent hvilken gård disse lå til ¿ eventuelt kan det ha vært stykker under kirkestedsgården.
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset i N og Ø av hekk, anslagsmessig avgrensning i S og V (i S av åpen "gate" i gravrekkene")
Trolig sto den eldre kirken ”aust eller helst nord for den nye” (Austigard 2006). I og med at ”Kirkegaarden endnu ikke [var] ryddiggjort” sommeren 1835, er det sannsynlig at nykirken ble reist utenfor den gamle kirkegården.