Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirken ble revet i 1859 og stein fra denne ble benyttet til grunnmur for den nye samt til å forhøye kirkegårdsmuren. I 1916 ble tømmerkirken demontert og flyttet til Myklebust hvor den ble gjenreist i en noe endret form, og kirkestedet på Herøy ble lagt øde. Steinkirken hadde ved rivingen rektangulært grunnplan med målene 22,3x8,6 m (utvendig), portaler i skipet mot vest og nord og i korpartiet mot sør. Veggene var delvis kledd med kvader i lokal marmor, og hele eller deler av kirken har hatt en profilert sokkel. Mot skipets sørøsthjørne var det på et tidspunkt blitt satt opp en forstøtningsmur mot vestre del av sørveggen. Ifølge Eide er det trolig at kirken ble bygd på 1100-tallet (Eide 1974, Rabben 1972:42ff, Ekroll 1997:271f). Dette antyder dermed at kirken opprinnelig hadde rektangulært skip med smalere, rektangulært kor, og at den rektangulære form ved rivningstidspunktet var et resultat av en ombygging av det eldre koret. Kirken sto på kanten av en knaus som går bratt ned i sjøen, men det er tvilsomt om dette skulle være grunnen til at den ikke hadde sørportal.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Avgrenset av kirkegårdsmur i N og Ø, avgrenset av topografi i S, anslagsmessig avgrensning i V.
Middelalderkirken ble revet i 1859 og stein fra denne ble benyttet til grunnmur for den nye samt til å forhøye kirkegårdsmuren. Etter at kirken ble revet ble det påført et 0,7-1,2 m tykt lag sjø- og skjellsand, og over dette et 5-15 cm tykt lag myrjord, over hele kirkegårdsområdet. Seinere ble bruken av kirkegården tatt opp igjen.
HESBY (FINNØY/SKUDEGJERD, hovedkirke), gnr. 15 Hesby (Hesby sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 15) Hesby, også kalt Finnøy (samt Skudegierd som er navnet på prestegården, St. S. 23, NG 249), er i 1296 (Finnroey kirkiu, DN I:84). Rygh (NG 245f) vil forklare navnet Finnøy med at det er mannsnavnet Finni sammensatt med øy, og mener det bør gå tilbake på en opphavsgård i folkevandringstid. Navnet er således ikke et (opprinnelig) områdenavn men et gårdsnavn. Prestegårdens navn viser at den er utskilt fra Hesby (NG 249). Kirken står som del av tunet på Hesby. Steinkirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Et kraftig vesttårn ble fjernet tidlig på 1800-tallet. Korportalen ble murt igjen ved restaureringen 1871, samtidig som korbuen ble utvidet og kirken fikk ny forhall i vest. Stiltrekk ved veggåpningene kan datere disse til midten av 1200-tallet. (Lexow 1958:46f, Daae 1899:315, 333). Det er bevart rester av kirkens middelalderske døpefont i kleber som er gjenanvendt som dekorative elementer i kirkens forhall fra 1871 (Lexow 1958:49), datert til 1225-1275 (Solhaug 2001:40f). Kirken er likevel trolig fra 1100-tallet, for den kan ha fått nye veggåpninger i løpet av middelalderen slik vi finner det ved svært mange andre kirker. Dersom det er riktig at Fru Ingeborg på Fit lot bygge nytt todelt vindu i korets østvegg i 1309 (DN IV:82), må det nåværende tredelte vinduet – som også er middelaldersk – være yngre. Ifølge en tradisjon skal Hesby kirke være bygd på 1090-tallet: «(Da) skal have boet i dette præstegield, de 2de i gamle skrifter, sær renommerede mænd germani fratres sc. Find og Aslach Collungssønner. Find, som den ældste broder og derhos meget bemidlet, som skal have været eponijmus til den øe Findøen, har boet paa gaarden Hæsby, næst hos kirken, og da med første catholske biskop i Stavanger hans raad og myndighed bygte Findøe, eller Hæsbye, kirke, hvortil hand og skal have faaet assistance af 2de munke, som besøgte Engelland og Schotland, og der jndsamlet collect til denne kirkes fulde istandsettelse» (Løyland 2006:93). Denne tradisjonen hadde amtmann de Fine fått fra «den kongelige historieograph Tormod Thorfæsen paa Stangeland i Carmsund». Hesby var høvdingesete på 1000-tallet og var i middelalderen bosted for ei lendemannsætt (Daae 1899:100, Iversen 2008:56). Denne ætta hadde rundt 1400 egen huskapellan (þa sem ek var fru Katrinar cappellan j Hest by sem herra Ogmundz Finndzsons hustrv, DN I:640). I 1409 ble Hesby avstått til kronen etter fordringer (DN I:619). Hesby var rundt 1620 hovedkirke med Talgje som anneks (St.S. 93). 21. oktober 1446 (DN IV:898) samt 26. november 1449 (DN IV:914, 915) var biskop Gunnar trolig på visitas på Skudegjerd. Rett ved kirken står en bauta, sørøstover fra kirkegården ligger rester av et stort gravfelt, og kirken må være reist i kanten av dette. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Gravfet bestående av 6 gravrøyser i et område 150 x 15 m, orientert ØNØ-VSV. I Ø på knaus innerst på neset: Fornminne 1: Røys, noe uklart markert og noe utydelig i terrenget. Rund, med flat profil og noe ujevn overflate. Bygget av knantet stein med største mål ca 0,3 m. En del stein synlig utenfor. I SV-kant to store steiner (største mål 0,7 - 1 m). Nedgrodd med lyng. Mål: tverrmål ca 6 m, høyde ca 0,3 m. Ca 1 m NNV for fornminne 1: Fornminne 2: Lignende røys som fornminne 1. Mål: tverrmål ca 4 m, høyde ca 0,3 m. Ca 45 m VSV for fornminne 1, på knaus: Fornminne 3: Røys, noe uklart markert, men temmelig tydelig i terrenget. Rund med svært ujevn overflate. I N, SØ og SV er det 3 groper (tverrmål 1 - 2 m, dybde ca 0,7 m). Bygget av kantet stein med største mål opptil 0,5 m. Stein synlig over store deler av røysa. Utkastet stein N for røysa. Overvokst av lyng, einer og noen små bjørketrær. Mål: tverrmål ca 11 m, høyde ca 1 m. Ca 25 m V for fornminne 3, på lavere rygg: Fornminne 4: Røys uklart markert og utydelig i terrenget. Rund med avflatet profil og ujevn overflate. V-lige halvdel er kastet ut, slik at Ø-lige del står i profil, særlig tydelig i S-del. Stein synlig stort sett bare i denne profilen. Bygget av stein med største mål ca 0,3 m. Nedgrodd av lyng. Mål: tverrmål ca 7 m, høyde ca 0,5 m. Stein fra røysa trolig brukt til N-S-gående steingard 4 m V for røysa. Ca 9 m VSV for fornminne 4: Fornminne 5: Lignende røys som fornminne 4, men tydeligere. I midten og i V-del en grop, (tverrmål ca 1 m, dybde ca 0,3 m). Ellers ujevn overflate. En del stein trolig fjernet. Bygget av kantet stein med største mål ca 0,3 m. En del stein synlig. Overvokst med lyng. Mål: tverrmål ca 9 m, høyde ca 0,5 m. Ca 8 m SV for fornminne 5, ytterst på ryggen (i V): Fornminne 6: Røysrest, uklart markert og utydelig i terrenget. Flat profil. Synes nesten helt utkaste, slik at bunnlaget står igjen. 1 m S for midten en grop (ca 1 x 0,5 m Ø-V, 0,2 m dyp). Gropa går ikke til bunns til berget. Nedgrodd med lyng. Mål: tverrmål ca 7 m, høyde (målt i gropa) ca 0,4 m. Røys 1 - 3 ligger på 34/8, røys 5 - 6 ligger på 34/felleseie.
Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (capella de Herstadom, PN 134), og kirken har en døpefont i kleber fra 1250-1350. Kirkegården er i løpet av 1900-tallet blitt utvidet ved flere anledninger, men den eldste delen befinner seg innenfor muren rundt kirken.
Kirken, Hillestad 2, ligger i dag på et flatt område med naturligavgrensning av kirkegården mot S og V ved bekkeravinen. Terrenget i kirkegården faller fra Ø mot V samt fra S mot N - økende fra N vegg av kirken.Nåværende kirkegård er lavest i NV. Mot S og et stykke mot V side av kirkegården er det bygget opp en forstøtningsmur - 3 m mot N fra SV hjørne og i Sfra hjørnet og til i høyde med midten av kirkens skip. Det er bare kirkegårdsmur mot Ø, ellers er det stakitt i V og N samt rekkverksgjerde mot S. Konklusjon: Ingen fysiske holdepunkter for begrensning av kirkegårdens eldre del mot Ø og N. Merk: Sanner 1967: Kirkegårdsutvidelser 1831, 1871 og 1938.
Middeladerkirkegården er i bruk. 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Kirkegården er avgrenset av stier i Ø og V samt bygg i N og S.
Fornminne: Røys, uklart markert og utydelig i terrenget. Rund med lav, avrundet profil og grop i toppen (tverrmål ca 1 m, dybde ca 0,2 m). Stein såvidt synlig, men merkes overalt med jordboret. Nedgrodd av lyng. Mål: tverrmål 6 m, høyde anslagsvis 0,3 m.