Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
HOBØL STA. MARGARETA (hovedkirke), gnr. 106 Hobøl prestegård (Hobøl sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning (NK 17) står på (gnr. 106) Hobøl prestegård hvis opprinnelige navn er Hobøl (NG 383). Ca. 1400 ble det ikke ført prestbol til kirken, men Hobole alt med skyldstørrelse ble ført først i fortegnelsen over mensalgods (RB 122). I 1402 utferdiget presten sira Simon et brev i Hobøløs stofwo a prestgardenom (DN IV:722), hvilket antyder at det var først rundt 1402 at det ble opprettet prestbol på Hobøl. Dette vises også i et brev 1420 der det ble gitt gave ¿til boenahalz firi fyrnæmfdæn bondæ sin prestonom til bordheldis a Hoboele hwan æfter annen¿ (DN I:667). På 1570-tallet lå en skyldpart i Stennbøll til mensa ved Hobøl kirke, men den hadde inntil nylig ligget til fabrica (St. 13) og er i ettertid gått inn under Hobøl prestegård (NG 391). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården og Stenbøl, begge nevnt i RB (Hobøle, Steinsbøle s. 126), også (dagens gnr. 59) Hovin ha ligget til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1400 skulle biskopen under visitas ligge her a Hobøle ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 549). 1487 skulle biskopen på visitas liggia ij nætter a Hobøøll (DN V:809). 18 mars 1391 var trolig biskop Eystein på visitas på Hobøl (DN I:530), likeså 19 februar 1403 (DN V:427). 1426 avsa biskop Jens dom i saken mellom prestene på Vestby og Hobøl ang. Gardha kirkio prestlighæ rentor: "prestenn a Hobøle hafue firi starf sitt ok thionesto sem han ther gerer tidhakaup landskyld ok offer alt sæm ther fæller tha han ther messo sægher vttan fyrnempda ij dagha" (DN I:711). Mesteparten av tjenesten ved Garder kirke ble tydeligvis da gjort av Hobølpresten. Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 324).
20.09.2012 Per Erik Gjesvold, ØFK:
Kilder:
DN I brev 278 (1342) «Arne Halwardzson prestr a Hobæle».
DN III 1104 (1526) jordsalg på vegne av kirken Sancte Margith i Hobøl.
R. B. 122, 549.
HOF (hovedkirke), gnr. 41 Prestegården (Hof sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, står på (gnr. 41) Prestegården hvis opprinnelige navn er Hof (NG 53). Flere av nabogårdene foruten Prestegården bør kunne regnes til opphavsgården da kirken ble reist. Fordi det mangler enkelte blader i RB (s. 86) kjenner vi ikke jordegodset til Hof kirke ca. 1400. Prestbolet i middelalderen var likevel her som ellers et bruk av kirkestedsgården, for rundt midten av 1300-tallet het prestbolet Brænne prestgardenom (DN I:319, V:267) og var rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Ca. 1900 var dette et jorde under Prestegården (NG 61). I 1723 bestod prestegården av Hoff Præstegaard med Brende, Bredset og Lille Hof samt Wiige nordre og Stien (NG 53). Både nord og sør for kirken finnes navnene Kirkebrekka, og i nord ligger Prestegårdshagen. Sør for kirken, delvis innenfor og utenfor kirkegården, ligger flere steder rester av et større gravfelt. Gården var stevnegård (DN III:474). Ved domfellelsen 1367 (DN V:257) var biskop Halvard tilstede, trolig i forbindelse med visitas, hvilket er eksplisitt nevnt 1387 (DN III:474). Ved biskopens dom 1497 ble ei mølle i en foss kalt Prestbollfosz tildelt prestbolet (DN VIII:440 jfr. VIII:544). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HOFF ST. ANDREAS (ØSTRE TOTEN, hovedkirke), gnr. 94 Prestegården (Hof sogn). Hoff kirke er en treskipet basilika med et smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning. Skipet har tverrskip mot nord og sør i møtet med koret, og over korsskjæringen et tårn. Den har rundbuede portaler i skipet mot sør og vest og i koret mot sør. Stilen er enkel romansk, og kun på skipets utvendige sørøsthjørnekvader er det figurdekor i høyt relieff. Utvendig på apsiden i øst er det innhogd et innvielseskors i lavt relieff, og et tilsvarende finnes innvendig på sørveggen i koret. Utvendig på apsidens sørside er det hogd en hånd i høyt relieff, og på en søylebase i skipets vestportal er det hogd en bjørn i høyt relieff. En datering til første halvdel av 1100-tallet faller rimelig. Rundt 1700 ble sentraltårnet revet og nytt tårn bygd til i vest. Samtidig ble de ytre langvegger i skipet ble bygd høyere slik at sideskipenes tak fluktet med hovedskipet, og søylene mellom hoved- og sideskipene ble fjernet og skipet fikk flatt tak. En middelaldersk alternisje i skipets østvegg på nordsiden, gjenmut 1895, ble åpnet under restaureringsarbeider i 1951-52 (Informasjonsbrosjyre, 1974). Kirken står på et felleseie mellom (gnr. 172) Hoffsvangen og (94) Prestegården hvis opprinnelige navn er Hoff (NG 64). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
HOL (Hol gamle), gnr. 19 Nerol (Hol sogn). Nåværende Hol kirke reist 1924 står på (gnr. 9, jf. ID 84595) Søre Holshagen i sørenden av Holsfjorden. Hol stavkirke, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning, står på (19) Nerol ved bredden av Holsfjorden i nordenden. Kirken er over tid kraftig om- og påbygd, og det er kun skipet bevart av den opprinnelige kirken. Kirkegården ble utvidet mot nord 1880, og da ble inngangen (tidl. i vest) flyttet mot sør. Kirkegårdsmuren ble i 1891 erstattet med stakitt, for seinere å bli erstattet med ny mur (NG 150ff, 167). Hol er trolig navnet på en storenhet som har omfattet området rundt Holsfjorden, derunder (11) Sindrol og (9) Holshagen. 13 april 1511 var biskopen på visitas ved Hol kirke (DN III:1051). Ned fjellet fra nordnordvest løper et gammelt veifar, Kyrkjevegen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Middelalderkirkegård ikke i bruk. Kirken står litt lavere enn tunet i nord, men begge befinner seg på en rygg i landskapet Ø for bukta mellom Hol og Buksnes. Avgrenset ved nåværende kirkegårdsmur. Ingen gravlegging etter 1945.
Eldste omtale av sognet, og av kirken på (gnr. 68) Hol, er i 1417 (Hols kirkyo sonk, DN II:641). I 1830 beskrev prosten under visitas kirkegårdsmuren som forfallen, og slik hadde den vært i uminnelige tider. De døde ble på denne tid brakt til Buksnes kirkegård tvers av sundet, da Hol kirkegård var våt og til dels for grunn.
HOLDHUS [gamle](HÅLANDSDALEN), gnr. 48 Holdhus (Hålandsdalen sogn). Kirken ligger strengt tatt midt i møtet mellom gårdsgrensene for (gnr. 46) Håland, (48) Holdhus og (49) Haugen. Den eldste kirken var trolig en stavkirke. Denne fikk i 1618 erstattet koret med et nytt i tømmer. Den nåværende kirke har kortilbygget fra 1618 samt et tømret skip fra rundt 1726 (NK I/2:8ff). I 1890 ble kirkestedet flyttet flere kilometer sørøstover til (72) Eide, men gammelkirken er fortsatt i bruk. Kirken er i Fortidsforeningens eie (Bendixen 1904:319), til hvilken den ble solgt i 1900. Kirkegården rundt gamlekirken, som i flere omganger har blitt påfylt, er omgitt av en steingard (NK I/2:24). Den var fortsatt i bruk rundt 1990. I 1306 lå det 14 skyldparter foruten parten i åbølet samt kyr til mensa, men kun 8 parter til fabrica (BK 67a-b). Rett inntil/øst for kirken ligger en gravhaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Den opprinnelig romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. På slutten av 1600-tallet ble det bygd til tårn i vest og sakristi på korets nordside, og ved en kraftig ombygging og utvidelse 1736-37 fikk kirken korsformet grunnplan. Av kirken fra middelalderen står kun skipet tilbake, som del av vestre korsarm.
Hole middelalderske kirkegård omgir dagens kirke, med middelaldersk del, den i nordligste delen av dagens kirkegård. Terrenget faller fra syd mot nord, og fra øst til vest. Øst for middelalderkirken er terrenget nærmest flatt, mens det faller med henimot 1,5 m fra kirkeporten i vest. Kirkegårdsmuren er i vest bygget som en forstøtningsmur. Det er ikke spor av eldre tuntrær på kirkegården. Terrenget sett underett, ligger middelaldersk kirke og kirkegård på et fremskutt parti ut mot vest og de flatere områdene 2- 3 m lavere som i dag er dyrka mark. Kirkegården er flere ganger utvidet mot sør samt mot øst i søndre del (NK 88ff, 103).
Fornminne: Teltboplass med árran, R2/K1. Tegner seg som en vegetasjonsendring i marka. Består av fire eller fem árranstein som er meget overgrodd av mose, gress og litt lyng. Teltring ca 4,5 m i diameter, svakt synlig og utydelig markert, vurdert til å være meget gammel, automatisk fredet samisk kulturminne.