Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kirkegården har steingard mot øst, sør og vest, og i 1868 ble den utvidet mot vest med et par gravlengder. Mot nord lå ca. 1930 kirkegårdsmuren 20 m fra kirkeveggen. Kilde: Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69
Fornminne: Jordkjeller, nedgravd i bakken, bygd etter bealjegoathi-prinsippet, rund, diameter 7,0 m, takhøyde over bakken 1,0 m. Overbygningen er delvis intakt, nedrast i S der hvor døråpningen har vært. Gress- og mosebevokst, godt synlig og tydelig markert, nyere tid (1916?). Bygningsmassen i Skogli består av følgende hus: 1. Våningshus i laftet tømmer. Huset er under restaurering av Sør-Senja Museum 2. Et fjøs i laftet tømmer 3. Restene etter en høylåve i reisverk 4. Et stabbur i reisverk.
Lokalisering og avgrensing er uavklart. Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (capellau a Holl, BK 22a).
Ved registreringen i 2010 var det ikke mulig å avgrense kirkegårdsarealet, grunnet for lite informasjon om lokalisering av kirke/kirkegård. Det er imidlertid laget en mulig avgrensning på 25x30m 100m SØ for stående kirke der hvor kirke/kirkegård muligvis kan ha ligget.
Middeladerkirkegården er ikke i bruk, og har ikke vært brukt etter 1945.
HOLT (hovedkirke), gnr. 33 Prestegården (Holt sogn). Kun skipet av den (trolig) romanske steinkirken er bevart. En del av kirken ble revet på 1750-tallet, og ved påbygg øst for skipet fikk kirken korsformet grunnplan (Ekroll 1997:242). Trolig var det et smalere, rektangulært (?) kor som ble revet, for i den bevarte del av kirken er en sørportal plassert helt i vest. Dermed kan det ikke være på tale med en kirke med rektangulært grunnplan, for da ville sørportalen stått i østre del av den bevarte del av bygningen. Kirken står på (gnr. 33) Prestegården hvis opprinnelige navn er Holt (NG 45). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Prestegården også (dagens gnr. 30) Lilleholt, (31) Solberg østre og (32) Solberg vestre kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I en krans rundt kirken mot nord, vest og sør finnes navnene Klokkerkollen, Preståsen og Bispeheia. 30 juni 1374 var det muligens visitas på Holt (DN I:427). Under 100 m vest for kirken finnes rester av et gravfelt, og det er i nyere tid flyttet dit steinene i en ”dommerring” fra et annet gravfelt i bygda. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235/21, oppdatert tekst i 2014)
Avgrensning av middelaldersk kirkested på Holter. Holter kirke var sognekirke med egen prest i middelalderen, den er bl.a. nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet. Kirken ligger på en slette som faller bratt av mot vest, like vest for kirken. Trolig har kirken ligget på samme sted siden middelalderen. Kirken var i 1600-årene en stavkirke. Kirkebygget er endret og utvidet flere ganger, bl.a. mot vest i 1877. Kirkegården er utvidet bl.a. mot syd og i øst 1842. I henhold til "Norges kirker" av Håkon og Sigrid Christie, Oslo 1962, bind 2, s. 311 var kirkegården tidligere omgitt av tregjerder som ble vedlikeholdt av bygdefolket. Middelalderkirkegården har naturlig avgrensning i vest i kanten av skråningen, trolig har det vært en mur som har avgrenset også kirkegården på dette stedet. I nord og øst følger trolig middelalderkirkestedet den eksisterende avgrensning, da det ikke er terrengmessige tegn på at arealet her har vært annerledes i utforming. I syd har kirkegården blitt utvidet. Trolig finnes det svake rester på overflaten etter denne tidligere kirkegården i det flatere partiet nærmest kirken. Om lag 30 m syd for kirken endres kirkegården i overflaten, og en svakhelning går ned mot veien. Det står en trerekke i knekkpunktet og kirkegårdsmuren i øst viser endring i oppbygging og struktur på samme sted. Riksantikvarens avgrensning av middelalderkirkestedet vises på vedlagte kart. I tillegg kommer en sone på 5 m som også er automatisk fredet, jfr. kml. § 6. Kirkegården har ifølge våre opplysninger vært i sammenhengende bruk sidenmiddelalderen. Riksantikvaren vurderer det slik at i de områdene der kirkegården har vært i sammenhengende bruk, er det små sjanser for å finne intakte rester etter middelalderkirkegården. Vi kan derfor godta at graver som har vært benyttet sammenhengende innenfor middelalderkirkegårdens grenser, fremdeles kan benyttes til dette formålet. Det gis ikke mulighet til å ta opp nye graver eller gjøre andre former for inngrep innenfor middelalderkirkegården.
Holtålen/Haltdalen stavkyrkje har sidan 1937 stått på Sverresborg, hjå Trøndelag Folkemuseum. Kyrkja er lita og består av eit rektangulært skip i vest og eit lågare rektangulært kor i aust. Haltdalen er ei kyrkje i si klåraste og enklaste form, med veggsvillar på steinfundament, fire hjørnestavar som ber stavlegjene i skipet, og mellom svillane og legjene står dei vertikale veggplankane. Kyrkja har vore flytt ei rekkje gonger. Då den nye kyrkja i Haltdalen stod ferdig i 1881, vart den attverande delane av den gamle stavkyrkja kjøpt av Fortidsminneforeningen. Dei unike kuleforma basane til hjørnestavane skil seg frå andre stavkyrkjer. Dendrokronologiske undersøkingar viser at delar av virket er hogd ein gong etter 1159. I 2015 vart kyrkja sett i stand gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram.