Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, av forstøtningsmurer i S og N, anslagsmessig avgrensning i V
Den eldste kirkegården strakte seg ca. 8 m øst for korgavelen på nåværende kirke, avgrenset ved en murt terrasse. Mot nord avgrenses gravplassen ved en steingard om lag 11 m ut fra kirken, og dette er skillet mellom kirkegården og prestegårdens hage. Mot vest er utvidelser skjedd ved murte terrasser ned mot sjøen. Mot sør løper en steingard parallelt med kirken i ca. 6 m avstand. Gravplassen er i nyere tid utvidet betraktelig mot øst og sørøst (NK III:144).
Middelalderens hospitalbygninger og kirke ikke arkeologisk kjente, men man regner med brukskontinuitet på tomten. M.A.-kirken av tre var viet Maria, revet i 1704-05.
Ca 5 meter SSØ for en lyktestolpe i lysløype, og ca 8 meter ØNØ for sti-skille: Fornminne 1: Rundrøys, uklart markert og ikke så lett synlig. Består av forholdsvis stor rundkamp, og er sterkt forstyrret i midtpartiet. Fra denne røysa er det gjort funn fra eldre folkevandringstid (400-500 e. Kr. f.): T. 14050: Bruddstykker av liten flat nål av bein, ornert på den ene siden. Et lite jernstykke, samt skjelettrester av menneske (Museets tilvekst 1929). Røysa er overgrodd med mose, gress, rogn, bjørk, seljetrær og einer. Mål: diameter 7 meter, høyde 0,5 meter. Ca 12 meter SSV for fornminne 1: Fornminne 2: Rundrøys, ganske godt markert, men ikke så lett synlig pga tett vegetasjon. I sentrum av røysa er et rektangulært kammer, bygd opp av stor flatsidet rundkamp. Kammeret er orientert NNØ-SSV og måler 3,5 x 0,8 meter, dybde 0,4 meter. Østre langside er noe utrast. I kammeret (og noe utenfor) er det funnet spor etter tre ulike skjelettbegravelser (Museets tilvekst 1929). I den eldste, datert til eldre folkevandringstid (grav I), ble det funnet: T. 1?049 I a: Del av en flat beinnål, ornert på den ene siden b: Del av beinnål med ovalt tverrsnitt c: Et lite spinnehjul av kleber og d: En liten perle av bent leire e: En mengde bryddstykker av et tynnvegget spannformet leirkar. Grav II var en mannsgrav fra merovingertiden (ca 600-800 e. Kr.f.), og den inneholdt: T. 19049 II a: Stkr. av et kort, enegget jernsverd b: Del av et økseblad av jern c: Del av en jernkrok d-e: To bryner av skifer og tre stkr. ildflint. Grav III var en kvinnegrav, også fra merovingertiden, og den inneholdt: T. 19049 III a: To små skålspenner av bronse b: En forholdsvis stor perle av bergkrystall, deriblant en ganske stor av glassmosaikk c: To spinnehjul av stein Den eldste graven ble trolig forstyrret en del da de to neste gravene ble anlagt. Gravkammeret ble undersøkt i 1926 av daværende telegrafbestyrer Einar Olaussen (senere Høvding). Rundt røysa sees fortsatt i dag en til dels godt bevart fotkjede. Røysa er overgrodd med gress, mose, bjørk og seljetrær. Mål: diameter 8 meter, høyde 0,8 meter. Ca 3 m N for røys 1, kant i kant og NØ for en sti: Fornminne 3: Rundrøys,noe uklart markert og ikke så lett synlig. Oppdaget ved en kort befaring høsten 1989. Nærmere beskrivelse ikke foretatt.
Anslagsmessig avgrensning basert på informasjon fra presten på stedet. Gravleggelser fra tiden etter 1945. 4 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2011.
”Ved opkasting af Grøft til Grundmuren til Den nye Kirke [1864], stødte man paa adskillige Menneskeknokler samt Rester af Ligkisterne, hvoraf nogen var forsynede med fingertykke Jernhanker af vel ½ Alens Længde. Ved Kirkegaardens Udvidelse mod Vest fandtes 1850 en langagtig paa 3 Sider tilhugget Sten, der nu ligger i Muren ved Kirkegaardsporten” (Glükstad 1979:28).